Aviser som krystallkuler. Tidsskriftet The Economist sin uformelle «R-indeks» måler hvor ofte ordet «resesjon» brukes i enkelte amerikanske aviser. Denne har truffet godt med å forutse kriser i økonomien.

Dine Pengers gjennomgang viser at man i norske medier kan se en lignende trend: Bruken av ordene «boligboble» og «boligkrakk» steg kraftig frem til finanskrisen i 2008 var et faktum.

Hvis det samme skal skje igjen kan det være grunn til bekymring. I løpet av første halvår i år ble disse ordene nemlig brukt oftere enn noen tilsvarende periode tidligere – og hele 50 prosent hyppigere enn under den forrige krisen.

Les på DP+: Arvehjelp til boligkjøpet

Tror du vi står overfor et boligkrakk? Stem på Facebook !

– Mange er urolige. Sjefsøkonom Harald M. Andreassen i Swedbank First Securities har lagt merke til mediefokuset.

– Det har vært fryktelig mye fokus på boligprisene, spesielt det siste halve året. Det er ikke noe galt i dette i seg selv, men det er en indikasjon på at mange er urolige. Man har sett den høye prisveksten, og man har sett hva som har skjedd i andre land, forteller han.

Han ser ikke noe iboende galt i den sterke medieoppmerksomheten rundt temaet, men advarer mot at mange ikke ser at det finnes en risiko.

– Vi så dette på aksjer før år 2000 og igjen på amerikanske boliger før 2006 – et sterkt fokus på at du kommer til å bli rik, bare du kjøper. Særlig det siste halvåret har det vært et ekstremt fokus på boliger i Norge som investeringer. Snakk om å «hjelpe unge inn i boligmarkedet så de kan være med» faller i samme kategori, sier sjefsøkonomen.

Les på DP+: Kjøp bolig til barna

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities synes det er bra med en nyanserende debatt om boligprisene.

Foto: Scanpix

Fall, ikke krakk. Andreassen ser ikke for seg noe krakk i nær fremtid, men sier det er en åpenbar mulighet for at prisene vil falle med tanke på hvor høy prisveksten har vært.

– Hvis du ser på hvordan ordene «boble» og «krakk» har blitt brukt om boliger i Norge i det siste, vil du nok også se at flertallet fokuserer på at bolig gjør deg rik. De tar for seg at prisene har steget, stiger nå og kommer til å stige fremover – altså at vi ikke har en boligboble, sier han.

– At disse ordene har blitt brukt så mye viser likevel at det er en diskusjon, som nyanserer debatten. Det er heldigvis mer fokus på risikoen, som er bra. For vi vil nok se en nedgang i realpriser, siden fundamentale forhold taler for at prisene har steget for mye. Et boligkrakk er nok mindre sannsynlig, men uforutsette ting kan alltid skje, forteller han.

Les også: 4 av 5 boligsalgsrapporter for dårlige

Heldige Norge. Andreassen peker på at mye har skjedd innen blant annet gassnæringen de siste årene, men at Norge har satset på de riktige tingene. Dette har forskånet oss fra de verste nedturene i verdensøkonomien.

– I Norge har vi vært ekstremt heldige de siste 10 til 15 årene, men om oljemarkedet snur seg kan vi miste mye verdiskapning. Det samme gjelder om vi får en full, alvorlig krise i Europa som påvirker norske arbeidsplasser, sier han.

– Nå har dessuten ikke vi hatt en byggeboble slik som for eksempel Irland og Spania, men det har likevel vært fall i land uten stor overbygging. Så vi er ikke immune, minner Andreassen om.

Les også: Finn beste BSU!

Sjeføkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret påpeker at Norge har svært lav arbeidsledighet, og at det tar for lang tid å bygge nye boliger.

Foto: Prognosesenteret

Kommer ikke av seg selv. Sjefsøkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret har også lite tro på et krakk. Han peker på at slikt ikke skjer av seg selv, og viser også til at Norge har svært lav arbeidsledighet.

– Så lenge det ikke blir en ny bankkrise hvor bankene slutter å låne ut penger kommer det nok ikke noe plutselig krakk i det norske boligmarkedet. Et krakk kommer ikke av seg selv, det må komme utenfra, forteller han.

Senneset mener at så lenge det er lav arbeidsledighet og høy jobbrotasjon, altså at folk flytter rundt for å skifte jobb, vil boligmarkedet fortsatt gå bra.

– En kraftig økning i arbeidsledigheten over flere måneder eller noen år vil kunne utløse et fall. Da vil de som har en jobb foretrekke å bli på samme sted, og heller holde på den jobben de har, sier han.

Les også: Boligprisen opp 700.000 på fire år

For dårlig tilbud. Senneset peker på at det som driver boligprisene er at det ikke bygges mye nok eller raskt nok. I motsetning til Andreassen trekker han ikke frem at prisene har steget for mye, men peker på at boligbyggingen er for lav.

– På kort sikt er sannsynligheten for et krakk null. På to-tre års sikt, med mindre det kommer en dyp resesjon i Europa som påvirker norske arbeidsledighetstall, er den også null, mener Senneset.

– Det som driver prisene er at tilbudssiden i boligmarkedet ikke fungerer godt nok, og problemet er alle flaskehalsene i bygging. Sterkt jordvern, tomtemangel, lang saksbehandlingstid og kommunale krav til størrelse på bolig i sentrum er eksempler på dette, avslutter han.

For flere saker om boligøkonomi – Følg oss på Facebook!