Må betale 2,3 millioner til staten. En mann fra Elverum ble i går dømt til å betale 2,3 millioner kroner til staten for kostnadene ved fjerning av miljøgift fra en tomt han eier, etter åtte års uenighet mellom ham og myndighetene.

Grunneieren har ansvar for rensingen, selv om forurensningen skjedde før han ble eier, fastslo Høyesterett.

- Amund Grindalen er naturligvis skuffet over utfallet, men tar dommen til etterretning, sier hans advokat Magnus Dæhlin.

Gjelder også oljetanker. Dommen får følger også for boligeiere som har oljetank liggende nedgravd i hagen, dersom den begynner å lekke. Det bekrefter Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), tidligere Statens forurensningstilsyn overfor Dine Penger. Ingen vet eksakt hvor mange oljetanker nordmenn har. Anslagene varierer fra 100.000 til 300.000 tanker. Mange av disse er innendørs.

Les på DP+:Slik kan du unngå oljetank-fellen

Kartlegging fra Klif viser at det finnes omlag 34.000 tanker med farlige kjemikaler eller avfall i norske hager, enten nedgravd eller på stativ. Svært mange av disse er små tanker som ikke er sikret mot utslipp, ifølge Klif.

Kjøpt i god tro hjelper ikke.  - Dommen vil også kunne få følger for disse. Den viser at grunneier har ansvar, nesten uten unntak. Også grunneiere som kjøper tomter i god tro har plikt til å rydde opp og betale kostnadene, sier mannens advokat Magnus Dæhlin til Dine Penger.

 - Høyesterett slår fast at grunneiere er ansvarlige for den fare for forurensning som hans eiendom eller gjenstander på hans eiendom medfører. Grunneier kan bli stilt ansvarlig for å rydde opp og betale for det, bekrefter direktør Ellen Hambro i Klif.

Men hun legger til at spørsmålet om erstatningsplikt for forurensning fra oljetanker vil være et privatrettslig spørsmål. En grunneier kan dermed rette krav mot tidligere eiere.

Myndighetene fornøyd. - Vi er fornøyd med at Høyesterett stadfester at grunneier er ansvarlig for forurensningen på eiendommen og at det er rimelig at grunneier dekker deler av oppryddingen, sier Ellen Hambro, direktør i Klima- og forurensningsdirektoratet. Det var de som krevde at grunneieren betalte for opprensingen.

SEIER: - Dette er en seier for forurensingsloven, sier direktør Ellen Hambro i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Foto: John Petter Reinertsen

Mannen overtok for 20 år siden en eiendom på odel etter sin far. Deler av eiendommen ble utskilt som festetomter, og det var på disse tomtene at forurensningen skjedde.

Les også: Kommunene med høyest eiendomsskatt

Flere tonn giftig, kreftfremkallende kreosot hadde havnet i grunnen, etter at treimpregneringsbedriften som leide tomten, hadde impregnert jernbanesviller og telefonstolper i tyve år. Tomten ligger i et boligområde og rett i nærheten av en barneskole.

Påla å rydde. Etter en landsomfattende kartlegging av forurenset grunn, varslet Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), eieren om at det hastet å rydde opp i grunnen i 2004. Eieren mente det var leietakerens ansvar. Men bedriften var nedlagt.

Varslet: Allerede i 2003 skrev Dine Penger om at man kan ha en tikkende miljøbombe i hagen. Når kommer dommene om erstatning.

Faksimile: Dine Penger

Vinteren 2005/2006 ryddet Klif eiendommen for 35 tonn forurenset masse. Kostnaden kom på 15 millioner. Klif krevde at eieren dekket 3,5 millioner kroner, som tilsvarte verdien av tomten etter rensing.

Fikk senket kravet. Etter at eieren klagde til Miljøverndepartementet, ble kravet redusert til 2,3 millioner kroner. Hans klage til Sivilombudsmannen førte ikke frem. Myndighetene gikk til rettssak for å få inndrevet beløpt fra grunneierein. Han ble dømt til å betale kravet i Sør-Østerdal tingrett høsten 2010. Anke førte ikke frem hverken i lagmannsretten eller i går i Høyesterett.

Stor miljømessig betydning. Høyesterett slår fast at både den som har forårsaket forurensningen og grunneier er ansvarlige ifølge forurensningsloven. Når flere er ansvarlige, kan miljøvernmyndighetene velge hvem av disse som skal betale for oppryddingen.

Høyesterett mener det er fullt forsvarlig at myndighetene i denne saken krever at grunneer refunderer deler av kostnadene. De viser til at det er av så stor miljømessig betydning å få rydde opp, og at det ofte bare er nåværende eier som har den faktiske rådighet over eiendommen, som kan gjøre det.

Dommerne fastslår at grunneier har ansvar, eventuelt ved siden av andre. Dommerne mener også at det bare er i de tilfellene det er urimelig tyngende å foreta en opprydning, at grunneier kan fritas. Dommen var enstemmig.

GIFTIG GRUNN: Myndighetene fjernet flere tonn giftig avfall, og sendte deler av regningen til den nye eieren av tomten.

Foto: Asplan Viak

Tomten mer verdt. Klif mener dommen er en seier for forurensningsloven. Direktør Ellen Hambro føyer til som et plaster på såret til grunneieren at eiendommen i Elverum etter opprensingen kan brukes til alle formål og at verdien har økt betydelig.

Vil skjerpe krav til lagring. Klif har foreslått å skjerpe miljøkravene til tanklagring av oljeprodukter, farlige kjemikalier og farlig avfall. Dette vil forebygge uhellsutslipp. Forslaget har vært ute til høring og det endelige forslaget vil sendes over til Miljøverndepartementet etter sommeren.

Oppdatert: Vi kom først i skade for at mannen måtte betale statens saksomkostninger. Det er ikke tilfellet. Rettet 22. juni kl 14.00