• Skriv ut artikkelen
Det er lovfestet at man har krav på gratis hjelp fra kommunen, dersom man har kommet i økonomiske vanskeligheter.
Men en del kommuner har ikke hatt en tilfredsstillende gjeldsrådgivningstjeneste og/eller at det har vært for vanskelig å finne frem til dem for publikum. Dette kom blant annet frem i en undersøkelse, som Forbrukerrådet stod bak i fjor.

Telefontjenesten et tillegg
Dette var en av de viktigste årsakene til at NAV startet opp med den gratis telefontjenesten 800GJELD (tastaturbokstavene GJELD stemmer overens med de siste sifrene i telefonnummeret (800)45353) ble satt i gang,

- Med telefontjenesten som et tillegg til kommunal gjeldsrådgivningstjeneste, så får vi brukt ressursene på en mer riktig måte. Vi kan ta unna de enklere sakene, og folk kan søke hjelp før det går over styr for dem. Vi henviser dem som virkelig trenger det videre til rette instanser, sier seksjonssjef i NAV, Janne Merete Sukka, til Dine Penger.

Vanlige spørsmål
Selv om NAVs gjeldsrådgivningstelefon bare har vært i drift siden november, har man allerede gjort seg en del erfaringer, blant annet gjennom en følgeevaluering de har hatt i perioden fra oppstart.

-I uke 11 var det 129 henvendelser. Dette er et ganske normalt uketall for perioden, men så hadde vi en ventet økning rundt juletider og like etter jul. Da lå tallet på rundt 200 telefoner i uken, forteller Sukka.

De vanligste spørsmålene de får fra innringerne er om ulike støtteordninger som tilbys, og hvordan gjeldsordningsloven fungerer. Det er også en del som har spørsmål om lovverket på området, eller om tvangssalg av hus eller leilighet.

LES OGSÅ:Så mye kan du låne

Lavterskeltilbud
Økonomiproblemer er skambelagt for en del, og en av fordelene med 800GJELD, er at man ikke trenger å oppgi navn eller vise ansiktet sitt, for å få hjelp.

Gjeldsrådgivningstelefonen til NAV er et lavterskeltilbud, som du har mest nytte av dersom dine økonmiske problemene ennå ikke har utviklet seg for langt. Rådgiverne gir enkle råd om hva man selv kan gjøre for å løse situasjonen, og driver ikke med saksbehandling. Det er også flest personer som er relativt tidlig i problemfasen som ringer.

Dersom problemene er mer omfattende, henvises innringerne videre til gjeldsrådgiver eller NAV-kontor i sin kommune eller bydel.

- Problemer uavhengig av konjunkturer
Torleif Kahrs, gjeldsrådgiver i Oslo kommune, bydel Alna.
Gjeldsrådgiver Torleif Kahrs, som jobber i Bydel Alna, forteller at antallet som søker hjelp hos dem har vært ganske likt i mange år, men at man hadde en oppgang i 2009.

- Det er all grunn til å tro at det var finanskrisen som var skyld i det. Men samtidig har jeg merket meg at kundegruppen har sine økonomiske problemer uavhengig av konjunkturer, sier Kahrs.

LES OGSÅ:- Flere må frarådes å ta opp gjeld

Disse har mest bruk for hjelp
Erfaringen er at det er noen hovedgrupper som har bruk for den hjelpen som gjeldsrådgiverne kan tilby: Den ene gruppen er de som får problemer etter en inntektsnedgang, for eksempel de som får en betydelig inntektsnedgang i forbindelse med at de kommer over på arbeidsavklaringspenger. Disse kan i utgangspunktet ha hatt kontroll over gjeldssituasjon, men den nye inntektssituasjonen gjør at de ikke lenger får budsjettet til å gå opp.

- Så har vi også en stor gruppe med et forbruk som har brakt økonomien ut av kontroll. I slike situasjoner synes gjeldskrisen uunngåelig, selv med en normal inntekt, sier Kahrs.

Noen har en urealistisk forestilling om hva gjeldsrådgiveren kan gjøre for dem.

- For eksempel foreslår de å refinansiere uten å ha noe å stille som sikkerhet, eller de vil ha hjelp til å få stoppet løpende renter på gjeld. Det er vanskelig å få til, særlig hvis man ikke kan betale noe. Da består jobben min i å realitetsorientere, forteller Kahrs.

Dette kan du få hjelp med
Det første en gjeldsrådgiver kan hjelpe til med er å gi råd om hvordan man skal disponere inntekten sin i forhold til utgiftene - altså hjelpe til med budsjettering.

Gjeldsrådgiverne kan også hjelpe til å oppnå kontakt med kreditorene, og også prøve å forhandle seg frem til gode løsninger med dem.

Hvilken løsning gjeldsrådgiverne kan hjelpe en person med å finne, avhenger blant annet av om personene eier en bolig - og om boligen i så fall er overbelånt eller ikke.

Gjeldsordning
For noen kan gjeldsordning være en løsning.

- Det som er igjen etter avsetning til bo- og livsoppholdsutgifter skal gå til betjening av gjeld. Men man får altså sitte igjen med et anstendig beløp å leve for, mener Kahrs.

Gjeldsordninger varer ofte i 5 år. Når femårsperioden er over, må man fortsette å betale på boliglånet som vanlig. Men gjeld utover markedsverdien av bolig i tillegg til 10 prosent kan bortfalle helt eller delvis.

Engangsmulighet
- Ordningen er basert på en frivillighet mellom kreditor og skyldner. Dersom man misligholder en offentlig gjeldsordning, kan man ikke regne med å få gjeldsordning igjen - dette er en engangsmulighet, sier Kahrs.

Han legger til at man naturlig nok prøver å komme til en utenomrettslig ordning med kreditorene, før man søker om offentlig gjeldsordning.

Det er også verdt å merke seg at kreditorene ikke alltid går med på gjeldsordning. Dersom personen har nystiftet gjeld - altså at man relativt nylig har tatt opp ny gjeld - er det vanskelig å få kreditorene med på en forhandling med mindre skyldneren har mye å tilby økonomisk.

Midlertidige situasjoner
- Et kjennetegn på vanskelig løsbare saker er der skyldneren har lite eller intet å tilby til gjeldsbetjening, samtidig som situasjon er midlertidig - for eksempel hvis personen går på midlertidige ytelser som eksempelvis arbeidsavklaringspenger, sier Kahrs.

Da blir det vanskelig å få med kreditor på en avtale, fordi muligheten er tilstede for at skyldneren kan få igjen en vanlig inntekt, og dermed også kan betale tilbake gjelden sin.

Les mer om gjeldsrådgivning på Forbrukerrådets hjemmesider.