Fra nødløsning til god løsning? Til nå har solceller vært en nødløsning for hytteeiere uten tilslutning til strømnettet. De har vært dyre, lite kostnadseffektive, og strøm har dessuten vært billig i innkjøp.

Også solfangere på boliger har Dine Penger i bladutgaven tidligere frarådet, ettersom disse som regel vil være rene tapsprosjekter.

Nå har solceller blitt både billigere og bedre – og dessuten er et nytt bruksområde på trappene.

Kraftig prisfall. Et av de største argumentene mot solceller har i mange år vært svært høy investeringskostnad, mens et solfattig norsk klima har vært et annet poeng. I motsetning til solfangere finnes det heller ikke offentlige støtteordninger for solceller.

I lys av de store prisfallene som har vært på solceller sier nå Enova at de vil revurdere hvorvidt de vil subsidiere solceller fremover.

– Vi kan ikke si noe i dag om hva som kommer, men vi vurderer fortløpende hva som skal inngå i våre støtteordninger, forteller senior kommunikasjonsrådgiver Evy Aspheim hos Enova.

Les også: Strømprisen dobles til vinteren

Økte subsidier. – Det ligger i våre retningslinjer at støtten skal være utløsende for at tiltaket gjennomføres. Enova skal altså som hovedregel ikke gi støtte til velfungerende markeder, sier Aspheim.

– Solceller brukt i boliger er relativt kostbare sammenliknet med andre løsninger, men vi har registrert at prisen er på vei ned. Så vi kan måtte vurdere solceller på nytt i lys av dette, forteller hun videre.

Les også: Nå kommer intelligente strømmålere

Få måleren til å gå baklengs. Ved siden av at solceller blir billigere, og uavhengig av hva Enova beslutter, har kraftselskapene nå drøyt fire år på seg til å installere nye avanserte strømmålere (AMS) i alle norske hjem.

Dette angår deg først og fremst fordi det lar deg overvåke og styre ditt eget strømforbruk i større grad enn noen gang før, men også fordi du kan få måleren til å «gå baklengs» ved hjelp av for eksempel solenergi.

I dag må du ha en ekstra strømmåler for å kunne selge overskuddstrøm tilbake til kraftselskapet. Dette er for å kunne måle hvor mye strøm som går ut av huset eller hytta.

Dessuten er ordningen med å selge strøm til kraftselskapet – å bli en såkalt «plusskunde» – frivillig, både for deg som kunde og for selskapet du er tilknyttet. Det er altså ikke noe krav til selskapene om at de må kjøpe miljøvennlig overskuddstrøm fra deg.

Les også: Slik vil krisen i Europa påvirke deg

Terje Høyland får omtrent like mye sol på eiendommen i Audnedal som en bolig i nord-Tyskland.

Foto: Berit K. Høyland, Kreativebilder

Energibevisst på sørlandet. Terje Høyland valgte bort varmekabler til fordel for vannbåren varme da han bygde huset sitt i Audnedal kommune i Vest-Agder.

Han får både gulvvarme og varmtvann fra flisfyring, men har helt siden oppstarten vurdert solfangere – men også solcellepaneler.

– Vi får inn omtrent like mye sol som en bolig i nord-Tyskland her på eiendommen, og tyskerne har jo satset stort på solkraft, forteller han.

Likevel har investeringskostnadene vært for høye og strømprisene for lave til at installasjon ville vært lønnsomt. Høyland etterlyser også mer forutsigbarhet før han vil investere i solen.

– Å kunne produsere til egen bruk ville vært viktig, men det er andre ting som ville gjort solceller mer attraktivt for meg også. I dag kan det være en utfordring å få strømselskaper til å kjøpe eventuell overskuddstrøm, siden dette er en frivillig ordning, sier han.

– Det er klart det økonomiske aspektet er viktigst. I siste ledd er det sluttsummen som avgjør for meg som forbruker. Men man må også ha langsiktig forutsigbarhet. Skal private produsere miljøvennlig strøm er det opp til regjering og storting å gi rammebetingelser som gjør det mulig, avslutter Høyland.

Sverige ligger foran. I Sverige er en offentlig støtteordning allerede på plass. Energiselskapet Fortum tilbyr sine svenske kunder startpakker for mikroproduksjon av solkraft, og svenske myndigheter subsidierer opp til 45 prosent av investeringen.

– I Sverige har alle allerede de nye målerne, og den svenske energimyndighetene har mer generøse støtteordninger enn Enova. Når de nye målerne kommer, og kanskje før den tid, vil vi nok begynne å tilby slike pakker i Norge også, sier kommunikasjonssjef Niklas Claesson i selskapet.

Les også: Dette må du sjekke utvendig

Alle målerpunkter her til lands skal byttes ut med AMS – og det blir selskapene som betaler for utskiftningen. Da kan det bli aktuelt for private å selge sin egen strøm, sier Niklas Claesson i Fortum.

Foto: Fortum

Mulig i Norge. Prisen er fortsatt relativt stiv for svenske privatkunder, selv med maksimal offentlig støtte. Den største pakken fra Fortum yter 2940 watt, og koster 48.000 norske kroner med dagens kurs dersom det offentlige tar 45 prosent av regningen.

Selskapet ser likevel positivt på bruk av mikroskala kraftproduksjon i Norge.

– Men vi må først ha kunder som vil sette i gang med det, forteller Claesson.

Les også: Finn beste BSU!

Ikke bare solskinn. Kommunikasjonsjefen advarer om at det er ingen som bør investere i mikrokraft for å tjene store penger nå.

– Det er mest sol på sommeren, mens strøm er billigst, og minst på vinteren når du vil måtte kjøpe inn strøm til høyere pris. En investering i solceller nå vil nok ikke tjenes inn på ganske mange år, sier Claesson.

Han peker på at selv en hytte som står ubebodd i ti av tolv måneder peker gjerne har varmekabler i gang for å holde frosten på avstand.

– Men vi tror på solen, og på at en del av fremtidens strømproduksjon vil komme fra mikroproduksjon. Dette har flere fordeler; det vil blant annet flytte kraftproduksjonen nærmere forbrukeren – fra fjellsider til storbyer, forteller han.

– Med de nye målerne, kan folk installere en ergometersykkel og tråkke seg til noen kroner?

– Da må de i så fall tråkke veldig mye!

For flere råd om privatøkonomi - følg oss på Facebook!

Ikke bare «sci-fi».Claessen peker på at solcelleprisene allerede har falt mye, og tror de vil bli enda billigere fremover.

– Solceller kan dessuten snart bli montert i murstein, i vinduer og på takpanel – dette kan være rett rundt hjørnet, og er ikke så «science-fiction» som det kanskje kan høres ut. Vindmøller er mer klønete: De må monteres høyt oppe og på god avstand. Vi tror på solen, sier han.

Seniorforsker Ingeborg Kaus ved SINTEF gir Claessen rett i at noe av teknologien kan være rett rundt hjørnet, men er klar på at myndighetene må på banen for at noe skal skje.

Ingeborg Kaus i SINTEF forteller at det jobbes mye med ny teknologi i Europa, som for eksempel vinduer som omdanner skadelige solstråler til strøm. Dette vil du kunne sette i huset ditt, og selge strømmen du ikke bruker.

Foto: SINTEF

– I sør-Europa er det vanlig med solceller på taket, fordi solen står høyt på himmelen. I Norge står solen veldig lavt, slik at vi ofte har store flater på fasader som med fordel kunne vært brukt til solcellepaneler. Dette betyr at det er mye tilgjengelig plass, forteller hun.

Les også: Kjøpers marked for hytter ved sjøen

Få snøballen til å rulle. Seniorforskeren viser til at det per i dag ikke er økonomisk lønnsomt å installere solceller på hus i Norge, men at dette kan endre seg relativt raskt.

– Per i dag er solceller for private noe for spesielt interesserte, og det blir for komplisert for de fleste. Man har oppnådd resultater på varmepumper. Kanskje det er på tide å ta et tak for fornybar energi også, spør Kaus.

Akkurat som Claessen i Fortum har hun tro på solen, og påpeker at jordkloden tar imot like mye solenergi som det globale årlige energiforbruket – hver eneste time.

– Jeg tror solenergi har mange fordeler fremfor mye annen fornybar energi, og det som er helt sikkert er at det er nok sol å ta av. Det er også et poeng i at en kan produsere energien der forbrukeren er, men hvis en skal få det til å monne kreves det at en har en strategi, og også at myndighetene er med.

– Jeg synes ikke myndighetene skal gi støtte bare for å gi støtte, men slik jeg ser det er det snakk om å få snøballen til å begynne å rulle, legger hun til.