• Skriv ut artikkelen
Det mangler ikke på fine ting man kan kjøpe med et forbrukslån. Man kan for eksempel kjøpe en ny motorsykkel til sin kjære med blå sløyfe for 200.000 kroner. Men det er særdeles lite smart.

Lånesummen er problemet, ikke renten
Det er for stort fokus på renten i slike usikrede lån. Det er nesten uinteressant om renten er 10, 15 eller 20%. De fleste slike lån som blir et problem, blir det på grunn av selve lånesummen.

Det som gjør renten astronomisk er gebyrene. På små lån kan gebyrene gjøre renten voldsom høy. Men dette tallet er ikke spesielt interessant.

Bare dersom du får mer penger neste måned
Forbrukslån er en nødløsning når du trenger små lån som du vet at du kan nedbetale i løpet av svært kort tid. Da blir renten uinteressant. Den utgjør da ikke en særlig stor sum.

Det er intet galt i å låne 15.000 kroner for å kjøpe flatskjerm i dag, hvis du vet du får bonus i neste måned.

Det som ofte blir et problem, er at låntager ikke har de 15.000 kronene om en måned heller. Det kommer ingen bonus eller andre penger regnende fra himmelen. Det kommer vanlig lønn, og den har allerede mange ben å gå på. Dermed blir man ikke kvitt dette lånet så fort.

Rentene er ikke problemet
Poenget er at mange låntagere ikke hadde klart å betale tilbake lånet om renten var null. Det illustrerer at det er lånebeløpet som er det tunge løftet, ikke rentene som kommer på toppen.

Sitter man med et lån på 15.000 kroner i ett år, er det med 10% rente steget til 16.500 kroner. Fortsatt er det de 15.000 lånte kronene som er hovedproblemet, ikke rentene som er kommet i tillegg. Jo lenger lånet får løpe, jo mer biter rentesrente-effekten.



Tabellen over viser hvordan lånesaldoen utvikler seg hvis du låner 15.000 kroner og ikke betaler ned noe. Med 10% rente dobler lånet seg i løpet av det åttende året. Med 20% rente er lånet doblet allerede mot slutten av år 3.

Men igjen, slike lån skal ikke begynne å løpe. De skal bort i løpet av veldig kort tid. I slike tilfeller dekker forbrukslån et behov i markedet.

Jula på kreditt
Ikke underlig har mange kredittkort gått varme i julen. For mange fordi det er en praktisk måte å handle på. Gjør man store kjøp, får man jo gratis betalingsutsettelse til et stykke ut i januar neste år.

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) gjorde i fjor en undersøkelse som viste at 4 av 5 gjorde opp julehandelen på kredittkortet i januar ifølge Dagsavisen. Glimrende! Akkurat slik det skal gjøres.

For den resterende femtedelen kan man anta at regningen ble gjort opp i løpet av de neste månedene. Men noen i denne gruppen har nok alvorlige betalingsproblemer, og burde absolutt ikke brukt kortet i julestria. Noe å tenke på til neste jul.