• Skriv ut artikkelen
I mars i år ble norske banker pålagt strengere retningslinjer for utlån av Finanstilsynet.
Blant annet skulle bankene kreve å få sikker informasjon om låntakers inntekt og formue, og ikke låne ut mer enn enn tre ganger låntakers samlede brutto inntekt.

Dessuten skulle ikke lånet overstige 90 prosent av boligens markedsverdi.

Alle følger opp
Nå, et halvt års tid etter at de nye retningslinjene kom, har Finanstilsynet undersøkt i hvilken grad de følges opp av bankene.

Resultatet er at 20 prosent av bankene oppgir at de har endret sine interne retningslinjer, og alle bankene oppgir at de ønsker å følge Finanstilsynets retningslinjer.

- Trangere nåløye
Spesialrådgiver i Fokus Bank, Rolf Jarle Brøske, svarer et klart ja på spørsmål om det har blitt vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, både på grunn av kravet om at man i utgangspunktet ikke får låne hele kjøpesummen, men også fordi boligprisene har steget jevnt og trutt.

- Nåløyet har blitt trangere. Vi kan gi 100 prosent av lånesummen. Men da må det være tilleggssikkerhet, oftest i form av pant i foreldres bolig - altså kausjon, sier Brøske til Dine Penger.


BSU-sparing
- Rådet er å sørge for å starte så tidlig som mulig for å få nok egenkapital. I Norge er man så heldig å få skattefradrag fra staten, dersom man sparer til egen bolig. Setter man av 20.000 kroner til BSU-kontoen sin årlig over noen år, så får man et greit bidrag, sier Brøske.

- Var tilløp til polemikk
Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo uttalte på en pressekonferanse tidligere i dag at de er godt fornøyde med bankenes oppfølging.

- Det var tilløp til polemikk da retningslinjene kom - noen mente de var unødvendige, mens andre mente de var for strenge. Men nå synes det som om de aller fleste synes dette er veldig greit, uttalte Aamo.

Han la til at det nok er lettere å fastholde en nøktern og ansvarlig form, når også konkurrentene må følge de samme retningslinjene.

- Kan konkurrentene fristille seg og kjøre rått, så er det vanskeligere å følge en nøktern linje, sa Aamo.

- Ikke politi
På spørsmål fra salen sa Aamo at det sikkert blir lånt ut fire ganger inntekten til noen kunder, selv om en av retningslinjene sier at man ikke bør låne ut mer enn tre ganger inntekten.

- Vi skal ikke være politi, men banken bør samlet sett ha en god etterlevelse. Og dersom bankene ikke følger opp godt nok, så har vi et flott ris bak speilet - nemlig ekstra kapitalkrav til banken, sa Aamo.

Hjelp fra foreldre
Også informasjonssjef i DnB NOR, Aud-Helen Rasmussen, trakk frem BSU-sparing som det lureste å gjøre for unge som vil inn på boligmarkedet, da Dine Penger snakket med henne i august.

Rasmussen fortalte også at en undersøkelse gjort for DnB NOR i vår viste at 51 prosent av dem som har unge i nær familie, har hjulpet eller er villige til å hjelpe dem inn på boligmarkedet.

Og det er nok hjelp fra foreldre de fleste unge må ty til for å komme inn på boligmarkedet, dersom de da ikke har klart å spare opp ti prosent eller mer av den totale kjøpesummen.

LES OGSÅ:Billig lån fra foreldre

Etterlever nye regler
Produktsjef finansiering i Sparebank 1 SR-Bank, Oddvar Rettedal, sier at det er en kjensgjering at det er en del kunder som i dag ikke får finansiert, som tidligere ville ha fått låne av dem.

- Tidligere var det i hovedsak slik at dersom du hadde en inntekt som stod i forhold til lånesummen, og en jobb som så rimelig trygg ut, så var det argument godt nok for å få låne, sier Rettedal.

Før var det ikke uvanlig at SR-Bank lånte ut 100 prosent av kjøpesummen, dersom kunden hadde betjeningsevne, men de har nå rettet seg etter de nye retningslinjene.

Tilleggssikkerhet
- Skal vi gi mer enn 90 prosent lån nå, må kunden ha en formue i form av for eksempel innestående midler på BSU - som de ikke vil bruke når de kjøpe boligen - eller fondsmidler, sier Rettedal.

Også i SR Bank er flere nødt til å ha tilleggssikkerhet.

- En god del unge får hjelp av sine foreldre. Mange foreldre har fått kraftig verdiøkning, og har mye ledig pant. En del søker også om startlån, men det begynner å gå rykter om at startlånmidlene i noen kommuner begynner å gå mot slutten, sier Rettedal.

LES OGSÅ:Startlån kan være svaret

Inspeksjoner i 2011
Finanstilsynet skal følge opp videre med en undersøkelse av faktiske utlån, og resultatene av denne kommer tidlig i 2011.

Til neste år kommer tilsynet også til å gjennomføres inspeksjoner, for å sjekke hvordan bankene etterlever retningslinjene.