2009 ble et rekordår i fondsmarkedet. Sparing i fond er en enkel måte å spare på, og du trenger ikke ta turen til New York Stock Exchange for å kjøpe eller selge. Foto: Scanpix.
2009 ble et rekordår i fondsmarkedet. Sparing i fond er en enkel måte å spare på, og du trenger ikke ta turen til New York Stock Exchange for å kjøpe eller selge. Foto: Scanpix.

Fondsrekord i 2009

2009 ble et rekordår for fond. Hele 415 milliarder kroner står plassert i verdipapirfond. Få tips til å spare smart i aksjefond her.
2009 var året hvor fondssparerne kom tilbake for fullt. Nettotegningen (kjøp-salg) i aksjefond fra norske personkunder var på nærmere 9 milliarder kroner. Det viser årsstatistikken for 2009 fra Verdipapirfondenes forening (VFF).

Se utviklingen de siste årene her:
Kilde: VFF.
Kilde: VFF.

Tar vi med utenlandske kunder og norske institusjonskunder (typisk pensjonskasser, finansinstitusjoner og bedrifter), var nettotegningen på nesten 58 milliarder kroner. Dette er så vidt over rekordåret 2007.

Tre årsaker til fondsreturen
Administrerende direktør i VFF, Lasse Ruud, mener det er tre årsaker til at nordmenn nå vender tilbake til fondssparing:
Administrerende direktør i VFF, Lasse Ruud. Foto: VFF.
Administrerende direktør i VFF, Lasse Ruud. Foto: VFF.

- For det første har en økende andel nordmenn forstått at man ofte får godt betalt for å påta seg aksjemarkedets risiko i kjølvannet av kraftige kursfall.

- Finanskrisen og børsfallet har heller ikke fratatt nordmenn viljen til å ta risiko, men vridd oss til risiko som er lett synlig og enkel å forstå - som i aksjefond.

- Sist men ikke minst har flere forstått at investorbeskyttelsen i aksjefond er reell og ikke bare en floskel. Lovregulering og tilsyn, daglig prising og likviditet, synlige kostnader og verifiserbare avkastningshistorikk er faktorer som åpenbart verdsettes høyere nå enn før finanskrisen, forklarer Ruud.

1,2 millioner nordmenn - altså hver fjerde nordmann - eier nå andeler i aksjefond. Hele 700.000 spareavtaler er etablert, og i 2009 sparte nordmenn (norske personkunder) 5,4 milliarder gjennom disse.

Se hvor mye penger nordmenn totalt har hatt innestående i fond de siste årene her:
NB! Forvaltningskapitalen er et resultat av både handel (kjøp og salg) og utviklingen i aksjemarkedet. Kilde: VFF.
NB! Forvaltningskapitalen er et resultat av både handel (kjøp og salg) og utviklingen i aksjemarkedet. Kilde: VFF.

Tall fra VFF viser at aksjemarkedene knapt nok hadde nådd bunnen rundt oktober 2008, før det kom et vendepunkt i personkundenes nettotegning i aksjefond. Siden den gang har nettotegningen vært positiv.

Dette er et helt annet adferdsmønster enn man så etter at dotcom-boblen sprakk på begynnelsen av 2000-tallet. Da solgte nordmenn mer enn de kjøpte for i aksjefond.

Les også: Unngå tastefeil i nettbanken

Har du selv tenkt å spare i fond, gjør du lurt i det.

Dine Penger har lenge oppfordret vanlige småsparere til å starte månedlige spareavtaler i fond.

Smart sparing
Ved å spare litt hver måned eller kvartal, trenger du ikke å bekymre deg like mye for aksjemarkedets mange topper og bunner.

Finn det beste aksjefondet her

Så mye vokser sparepengene - kalkulator

Sprer du sparingen over tid, reduserer du risikoen for å treffe feil kjøpetidspunkt. Det vil du med stor sannsynlighet tjene på over tid.

Statistikken viser nemlig at vanlige fondssparere ofte selger og kjøper på «feil» tidspunkt.

Det negative ved dette er imidlertid at du får litt mindre totalavkastning enn om du skulle være så heldig å treffe med et engangsbeløp nær en bunn. Men å satse på flaks i aksjemarkedet slår i de fleste tilfeller feil.

Høyest forventet avkastning
Forventet langsiktig avkastning i aksjefond er i gjennomsnitt 8-9 prosent pr år etter kostnader. Det er ingen andre spareformer som har høyere langsiktig forventet avkastning enn dette.

I tillegg til å være fornuftig er månedlig sparing også den mest aktuelle måten for mange å spare på. Det er jo lettere å sette av et mindre beløp hver måned, enn et stort beløp en gang i blant.

Sparer deg for skatt
Nok en fordel med å spare langsiktig i aksjefond er skattekreditten. I banken må du betale skatt av avkastningen (renteinntekten) din hvert år. I aksjefond slipper du å betale skatt helt frem til du selger andelene.

De pengene du sparer på å ikke betale skatt, blir stående i fondet og gir en rentesrente-effekt som over mange år blir betydelig.

Du får også såkalt skjermingsfradrag på dine aksjefondsbeholdninger som gir deg deler (tilsvarende risikofri rente) av avkastningen skattefritt. Les mer om aksje- og aksjefondsskatt her.

Velg et bredt fond
Velger du å følge vårt råd, bør du kjøpe et bredt globalfond og sitte lenge. Globalfond gir deg lavest aksjerisiko, og jevner ut avkastningsforskjeller regioner i mellom.

Kjøp gjerne et passivt indeksfond eller børsnoterte fond - da fjerner du i tillegg all forvalterrisiko (risikoen for at du velger en dårlig forvalter).

Slike fond har også lavere kostnader, og mindre av avkastningen forsvinner dermed til forvalteren.

Du sikrer deg tilnærmet aksjemarkedets gjennomsnittlige avkastning. Aktive fond kan gi mer, men kan også gi mindre.

Velg de beste
Når du skal velge fond, holder det å se på DP-terningen. DP-terningen tar hensyn til både kostnader og avkastning. Velg fond med terning 5 eller 6.

Tror du mer på forvalteren og mindre på kostnadene (det betyr samtidig at du tror mer på aktiv forvaltning), bør du vektlegge DP-indeksen mer.

DP-indeksen viser hvor flinke aktive forvaltere er til å skape avkastning i forhold til markedet. Velg fond med indeks over 1. Jo høyere, jo bedre.

Når skal jeg selge?
Du skal selge når du trenger pengene. Det kan være seg til boligkjøp, forbruk, sykdom, personlig økonomisk krise, pensjon eller noe helt annet.

Sparer du til pensjon er det ofte lurt å selge seg gradvis over flere år gjennom en uttaksavtale.