• Skriv ut artikkelen

Er du frisk og rask, og har en jobb du trives med, er det ingen god økonomisk grunn til å gå av med pensjon tidlig i privat sektor.

– Den årlige pensjonen blir høyere jo lenger du venter med å gå ut i pensjon, fordi totalsummen da skal fordeles på færre år, sier Bjørn Erik Sættem, kommunikasjonssjef i Storebrand.

Mer enn lønnen. Statistisk sentralbyrå har gjort eksklusive beregninger for VG som viser at tidspunktet for når du går ut i pensjon har store økonomiske konsekvenser. I vårt eksempel vil du dersom du har gjennomsnittsinntekt (450000 kroner) og jobber tre år ekstra, få utbetalt 71200 kroner mer i året - livet ut - sammenlignet med hva du hadde fått dersom du gikk av ved normal pensjonsalder på 67 år.

- Et morsomt poeng - som få er klar over - er at ansatte i privat sektor kan få en enda høyere pensjon enn inntekten har vært dersom de jobber til de er rundt 70 eller mer, sier Sættem.

Dersom du har gjennomsnittslønn og går av ved 62 istedenfor 67, taper du 86100 kroner i årlig pensjonsutbetaling resten av livet.

Tone Vindenes (69) er i dag pensjonist, men valgte å stå i arbeid to år ut over ordinær pensjonsalder, som er 67 år.

Hun fortsatte å jobbe i 50 prosents stilling som redigerer i ukebladet Hjemmet.

LES OGSÅ:Slik får du gullpensjon

Helse og fritid. - Jeg tok jo selvsagt den økonomiske gevinsten med i betraktningen da jeg valgte å stå lengre i arbeid. Men hovedgrunnen til at jeg jobbet lengre, var at jeg likte jobben min så godt og at jeg hadde så hyggelige kollegaer, sier hun.

Når du vurderer å gå av med pensjon, bør du ifølge pensjonsekspert Øyvind Røst i Dine Penger veie gleden av å jobbe opp mot hvordan helsetilstanden din er, og hvor mye du verdsetter fritiden din.

– I privat sektor har du mye å tjene på å stå lenger i jobb. Derfor er vektstangen mellom fritid og økonomisk vinning mer i vater enn i offentlig sektor, hvor du ikke tjener så mye på å jobbe lenger. Dette kan føre til at flere i det private velger å jobbe noen år ekstra, sier han.

For menn kan det allikevel lønne seg å ta ut pensjon før fylte 67, på grunn av kortere forventet levetid enn hos kvinner og dermed færre år med utbetalinger. For damene, som i snitt lever lenger, kan det ofte lønne seg å jobbe noen år ekstra og nyte godt av den årlige økonomiske gevinsten.

PENSJONEN
 
  • Etter yrkeslivet skal du leve av folketrygd, tjenestepensjon fra arbeidsgiver og oppsparte midler.

    Alderspensjon i ny folketrygd gir 50-55 prosent av lønn opp til cirka 576200 kroner (7,1 G).

    I tillegg kommer tjenestepensjon, som varierer i privat sektor. Offentlig ansatte har 66 prosent av sluttlønn.

    Før tjenestepensjon ble obligatorisk i 2006, hadde bare halvparten av de ansatte i privat sektor tjenestepensjon.

LES OGSÅ:Så mye øker pensjonen din

Kvinner taper. Dersom du er minstepensjonist i privat sektor, er det ingen selvfølge at du har rett til å ta ut full pensjon fra fylte 62 år.

Tall fra NAV viser at særlig kvinner kommer dårlig når det gjelder førtidspensjonering. Årsaken er at flere kvinner enn menn har for lav inntekt til å oppfylle vilkårene for å ta ut pensjon tidligere.

Ifølge NAV har 60 prosent av kvinnene rett til å ta ut alderspensjon ved 62 år, mens 95 prosent av mennene har tilsvarende rett.

I vårt eksempel har ikke en person med 250000 kroner i årsinntekt rett til å ta ut full pensjon før ved 65 år.

– Vedkommende kan allikevel ta ut delvis pensjon allerede fra 62 år dersom det er ønskelig, og deretter ta ut full pensjon fra 67 år av, sier Erlend Estenstad, forskerrekrutt i Statistisk sentralbyrå.

Til jul i 2011 gikk redigerer Vindenes av med full pensjon. Og pensjonisttilværelsen nyter hun til fulle:

 – Det er helt praktfullt å være pensjonist. Når man har ventet lenge med å ta ut pensjon, er det ekstra deilig å gå inn i pensjonisttilværelsen. Jeg fikk ikke nok tid til barnebarna da jeg var ute i jobb, men nå har jeg endelig muligheten til å tilbringe mye tid med dem. Så jeg har mer enn nok å stelle med, også som pensjonist.

LES OGSÅ: Over 50: Uten gjeld når du blir pensjonist

Aldersgrensene

  • Pensjonsalder er det tidspunktet du tidligst kan gå av med alderspensjon.
  • Den ordinære pensjonsalderen i Norge er 67 år.
  • Du kan jobbe lenger enn til 67, men det finnes begrensninger.
  • I norsk lovgivning finnes ikke en alminnelig lovbestemmelse som angir en generell aldersgrense som gjelder for alle arbeidstagere uansett yrkesgruppe eller hvor arbeidstageren er ansatt.
  • Mellom 62 og 75 år er det fleksibel pensjonsalder i folketrygden, og med den nye pensjonsreformen tjener du pensjonspoeng fram til 75 år.
  • Privat sektor følger arbeidsmiljøloven i spørsmålet om aldersgrenser.
  • Loven sier at arbeidsforholdet kan bringes til opphør når arbeidstager fyller 70 år.
  • Det er ikke oppgitt noen maksimal aldersgrense i arbeidsmiljøloven.
  • Arbeidsgiver og arbeidstager kan sammen komme til enighet om arbeid utover 70 år.
Kilder: Lovdata, regjeringen.no, seniorpolitikk.no



Forutsetninger: Enslig , født 1950, jevn inntekt siden fylte 22 år, tar ut pensjon ved samme tidspunkt som avgang fra jobb. Ser bort fra regulering (70 prosent i denne aldersgruppen i privat sektor har AFP) *Den totale alderspensjonen i privat sektor består av avtalefestet pensjon (AFP), tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden. *Tjenestepensjonen er ytelsespensjon og utgjør 66 prosent. *I tillegg utbetales et AFP-kronetillegg på 19200 kroner pr. år frem til 67 år. *Ved årslønn før skatt på 250.000 (minstepensjonister), kan man ikke ta ut 100 prosent pensjon, men man kan velge å ta ut delvis pensjon. Hvilket betyr AFP og inntil 40 prosent av folketrygden. *Hvilken alder minstepensjonister kan ta ut pensjon fra, avhenger av den inntekten de har hatt (og antall år med inntekt). *Tabellen viser hva du tjener eller taper, sammenlignet med normal pensjon fra 67 år. ALLE BEREGNINGER ER FORETATT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ FOR VG, og tar ikke hensyn til reguleringer. Privat tjenestepensjon er beregnet av VG i Sparebankens 1 pensjonskalkulator.

PENSJONSREFORMEN
 
  • Nytt pensjonssystem trådte i kraft fra 1. januar 2011 med nye regler for alderspensjon i folketrygden, avtalefestet pensjon (AFP) og tjenestepensjoner.
  • Ett av målene med reformen er at folk skal jobbe lenger.
  • De nye reglene gjør at du nå kan få utbetalt pensjon fra 62 år, samtidig som du i privat sektor kan jobbe ubegrenset ved siden av pensjonen til 75 år hvis du ønsker det. I offentlig sektor er begrensningene på hvor mye du kan jobbe, videreført.
  • Du som er født i 1963 eller senere, tjener dessuten opp folketrygd etter nye regler. Reglene gjelder også delvis for deg som er født mellom 1954 og 1962: Fra du er 13 år til du er 75 år går 18,1 % av inntekten rett i din egen pensjonsbeholdning.
  • Pensjonsbeholdningen fylles opp så lenge du er i arbeid. Den fordeles over antall år du skal ha pensjon.


Kilde: regjeringen.no, Sparebank 1










Offentlig trygghet

PRIORITERTE FRITID: Tore Haakensen (68) ville ikke ha jobbet ett år ekstra for å få mer i pensjon.

I det offentlige har du ingenting å tape på å pensjonere deg som 62-åring, og tjener lite på å jobbe tre år ekstra.

Offentlig sektor prioriterer å verne om ansatte som ikke kan eller vil stå i jobb til de er 67. Dette skjer ved hjelp av ordninger som ikke reduserer alderspensjonen, selv om du arbeider ett til fem år mindre.

– Jeg hører til dem som ikke hadde noe å tape på å gå av med pensjon tidligere. Jeg valgte å gå over til delvis pensjon som 63-åring, sier Tore Haakensen (68), pensjonert musikklærer som arbeidet 36 år sammenhengende på Oslo katedralskole.

LES OGSÅ:Spare nå eller aldri?

Full pensjon. I vårt eksempel ser man at en person som har 450000 i årslønn, og går av med pensjon som 62-åring, riktignok får utbetalt noe lavere avtalefestet pensjon frem til 67 år, men så går han opp på normalt nivå fra han er 67 år og livet ut.

Pensjonen reduseres ikke, selv om du jobber fem år mindre. I sterk kontrast til arbeidstagere i privat sektor.

 – Offentlig sektor er godt tilrettelagt for sliterne. De som ønsker tidligere pensjon, ofte grunnet dårlig helse, sier Øyvind Røst, pensjonsekspert i Dine Penger.

LES OGSÅ:- Økt valgfrihet kan gi høyere pensjon

AFP. Offentlige ansatte som derimot velger å stå lenger i jobb, kan i beste fall få utbetalt par tusen mer i måneden i pensjon resten av livet.

Forklaringen ligger i den avtalefestede pensjonen - AFP-ordningen.

I det offentlige fungerer AFP som en tidligpensjonsordning. Denne utbetales istedenfor alderspensjon hvis du går av med pensjon tidligere enn 67 år. AFP avsluttes når du blir 67, og erstattes med ordinær alderspensjon.

I privat sektor, derimot, er AFP blitt en tilleggspensjon, som utbetales livet ut. Dette er årsaken til at ansatte i privat sektor har mer å tjene på å arbeide lenger.

– Det lønner seg ikke å jobbe ett eller flere år ekstra i offentlig sektor. Du tjener veldig lite på det. Samtidig har du ingenting å tape på ta tidligere pensjon, sier Røst.

LES OGSÅ:Så mye må du spare til pensjonen

Myk overgang. Haakensen, i likhet med mange lærere i offentlig sektor, ønsket en myk overgang til pensjonisttilværelsen.

– Da jeg gikk over til delvis AFP som 63-åring, jobbet jeg 80 prosent og fikk AFP for resterende 20 prosent. Året etter reduserte jeg arbeidet til 60 prosent. 66 år gammel sluttet jeg i jobben og ble heltidspensjonist, sier han. Dette er et valg musikklæreren ikke angrer på.

– Jeg var så heldig at jeg hadde muligheten til å førtidspensjonere meg. Jeg hadde lyst til å gjøre andre ting, trappe ned på jobbingen. Jeg hadde hobbyer og interesser jeg ville dyrke, sier Haakensen.

AFP
 
  • AFP i offentlig sektor er en tidsbegrenset tidligpensjonsordning.
  • I AFP er laveste pensjonsalder 62 år.
  • AFP utbetales kun fra du er 62 til du er 67. Når du fyller 67 år, avsluttes ordningen og du går over til ordinær alderspensjon.
  • Hvis du velger å gå av med AFP i offentlig sektor, får du ikke pensjon fra folketrygden frem til fylte 67 år.


Kilder: Regjeringen.no, Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO).

LES OGSÅ:Øk aksjeandelen på pensjonskontoen - spar selv

Fritid. Tidspunktet for når man går av med pensjon handler om økonomi, men like mye om fritid.

– Har man økonomi til det, så er et år ekstra fri veldig mye verdt. For mange pensjonister er det langt mer lukrativt enn noen tusenlapper mer i måneden, sier Øyvind Røst.


Selv om man har lite å tape på tidlig pensjon i offentlig sektor, er det fortsatt helt andre ting som avgjør tidspunktet for pensjon for en del lærere.

– Jeg har kolleger som har stått i jobb til de var 70 år. De sier de ikke vet hva de skal fylle fritiden med. De er redde for å ikke ha noe å gjøre, sier musikklæreren, som fortsatt jobber som sensor innimellom.


*Tabellen gjelder utbetaling av alderspensjon (folketrygd og tjenestepensjon) fra 67 år og livet ut. *Ved førtidspensjonering (62-66 år), benyttes avtalefestet pensjon (AFP), frem til 67 år. *Tabellen viser hva du tjener eller taper, sammenlignet med normal pensjon fra 67 år. ALLE BEREGNINGER ER FORETATT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ FOR VG og tar ikke hensyn til reguleringer. Privat tjenestepensjon er beregnet av VG i Sparebanken 1s pensjonskalkulator.


Kjøp tilgang til DP+ - Dine Pengers digitale abonnement

Kjøp digitalt abonnement på Dine Penger!
Ved å kjøpe abonnement på DP+ får du tilgang til Dine Pengers Utleieskole Boligkjøperskole, Arveskolen, Guide til næringsoppgaven, artikler fra Dine Pengers magasin, nettmøter, egne kalkulatorermm.

Les mer og kjøp abonnementet her