Hva er lovlig? Det råder mye forvirring rundt hva som er lovlig overtidsbruk, og flere bedrifter ønsker å pålegge sine ansatte mer jobb enn hva som er tillatt.

I Xtra personells årlige arbeidslivsundersøkelse, utført av analysebyrået InFact, ble 1008 yrkesaktive nordmenn over 18 år intervjuet. Ifølge undersøkelsen jobber ni av ti nordmenn overtid på jevnlig basis, og rundt halvparten av disse jobber overtid hver uke.

Enkelte arbeidsgivere og vikarbyråer skriver også stillingsutlysninger hvor det fremmes krav om at den ansatte kan stille opp på overtidsarbeid. I disse utlysningene loves det gjerne mulighet til å «jobbe mye i perioder».

Akutt og uforutsett. – Det er fullt lovlig å kreve av de ansatte at de jobber overtid, så sant dette ikke er til betydelig ulempe for arbeidstaker.

Det forteller senioradvokat Bente Ulven i Advokatfirmaet Hjort. Hun er spesialist på arbeidsrett med særlig fokus på arbeidstidsbestemmelser.

– Likevel er det enkelte ting som er viktig å huske på. For det første er det et krav om et særlig og tidsbegrenset behov, altså en akutt og uforutsett situasjon, for å benytte overtidsarbeid, sier hun.

Bente Ulven i Advokatfirmaet Hjort

Pressefoto

– Det vil si at en ikke kan benytte det for å «ta unna» forventede topper i produksjonen. Hvis noen lyser ut en stilling hvor de forutser et stort behov for overtidsarbeid går det jo stikk i strid med lovverket. Dersom de kan forutse behovet, er det jo i virkeligheten ikke uforutsett, påpeker senioradvokaten.

Les også: - Ansatte må tilbake på skolebenken

Grenser for overtid. I arbeidsmiljøloven er det også nedfelt øvre grenser for hvor mye overtid som er tillatt, og andre grenser for hvor mye en kan pålegge de ansatte å jobbe.

– I en akutt situasjon kan en pålegge overtid inntil ti timer på en uke. Overtiden kan likevel ikke overstige 25 timer til sammen over fire sammenhengende uker, og heller ikke mer enn 200 timer til sammen gjennom et helt år, sier Ulven.

Hun forteller at disse grensene kan likevel utvides i enkelte tilfeller, men da bare frivillig.

– I bedrifter med tariffavtaler kan dette utvides noe, etter avtale med de tillitsvalgte. Dessuten kan bedrifter i særlige tilfeller søke Arbeidstilsynet om spesialtillatelse til å øke overtidsmengden over dette, forteller Ulven.

– Men heller ikke dette gir arbeidsgiver mulighet til å pålegge de ansatte mer overtid enn minstegrensene, sier hun.

Les også: En halv million ønsker seg eget firma

Arbeidstilsynet sjekker nøye. Ulven tror at mange ønsker å jobbe mye, og at det kan være derfor arbeidsgivere godtar ulovlig overtidsbruk.

– Kanskje spesielt en del utenlandske arbeidstakere ønsker å jobbe mest mulig, for å få mest mulig i lønn mens de er her. Da kan det godt være arbeidsgivere som ser gjennom fingrene med reglene, siden de da fremstår som mer attraktive for de arbeidstakergruppene det gjelder, og slipper å ansette flere i perioder med mye aktivitet, forteller hun.

– At noen ønsker å jobbe mer enn det som er lov, gjør det likevel ikke mer lovlig. Overtid må ikke benyttes uten særlig og tidsavgrenset behov eller utover grensene i loven. Arbeidstilsynet har også trappet opp sine kontroller, og de har begynt å sjekke overtidsbruk spesielt nøye, avslutter hun.

– Ansvarsfraskrivelse. Arbeidstilsynet Nord-Norge har det nasjonale ansvaret for arbeidstid i etaten. Regiondirektør Truls Johannessen bekrefter langt på vei advokatenes syn.

Regiondirektør Truls Johannessen i Arbeidstilsynet Nord-Norge

Pressefoto

– Disse tingene har vært et hett tema i Arbeidstilsynet lenge. Det ble særlig aktualisert etter Adecco-saken, men også av andre spørsmål i forbindelse med innleie og utleie av arbeidskraft, forteller han.

– Det vi kan se er en viss form for ansvarsfraskrivelse i forholdet til å ha oversikt over faktisk utført arbeidstid. Både innleier og utleier har ansvar for at arbeidstidsordningene er innenfor lovlige rammer, samt at de er forsvarlige, sier Johannessen.

Han peker på bygg, anlegg og renholdsbransjen som bransjer hvor det ofte utføres overtidsarbeid. – Det samme gjelder i helse- og omsorgssektoren, legger han til.

Les også: Lokker vikarer med «fast» jobb

Utfordrer regelverket. Johannessen bekrefter at flere arbeidsgivere ønsker arbeidstidsordninger som medfører lange arbeidsdager eller vakter, og da utover normalarbeidsdagen.

– Ofte ser vi at disse arbeidstakerne er utenlandske arbeidstakere som ønsker lange arbeidsøkter i Norge, mot at de da få lengre avspaseringsperioder i sitt hjemland.

Når Dine Penger viser til konkrete stillingsutlysninger som krever at søkere vil stille opp på overtid, og som lover «mye arbeid i perioder», reagerer regiondirektøren.

– Dette høres umiddelbart noe useriøst ut, kommenterer han.

– Det skal sies at hvis de holder seg til lov og tariffavtaler i gjennomføringen av arbeidstidsordningen er det greit. Personlig mener jeg likevel at dette ikke en god formulering, fordi det skaper noen forventninger som utfordrer regelverket, sier han.

– Vi ser noen aktører som skriver på denne måten, og gjerne for å rekruttere fra utlandet eller andre geografiske regioner. Det er nemlig et dilemma at mange søkere på individuell basis ønsker å jobbe mye og lenge for heller å avspasere. Da kan man kommer i konflikt med reglene, avslutter Johannessen.

NB: Etter arbeidsmiljøloven regnes grensene for overtid ut fra alminnelig arbeidstid, som er 40 timer per uke. Det kan likevel være at arbeidstaker i henhold til tariffavtale har krav på overtidstillegg allerede etter 37,5 timer, men det er altså lov å regne grensene for maks tillatt overtid ut fra lovens grense på 40 timer. Kravet til «særlig og tidsavgrenset behov» gjelder på sin side for alt arbeid ut over den avtalte arbeidstid.

(NB: Siste presisering er lagt til klokken 11:06 etter tilbakemeldinger fra leserne)