Kjapp. – De som klarer å løpe veldig fort og gjennomføre rutene på kort tid, kan nok ta seks ruter om dagen, sier distribusjonssjef Arild Løkken i Aftenposten.

Han bekrefter overfor VG/Dine Penger at avisbudene i Aftenposten kan tjene mellom 500.000 og 800.000 kroner i året, men at god fysisk form er en forutsetning.

VG/Dine Penger har undersøkt lønnsnivået hos flere yrker som ikke krever lang utdannelse - og som man kanskje skulle tro lå i bunn av lønnsstatistikken. Både avisbud, fiskere, selgere med provisjon og renholdere i Nordsjøen kan faktisk tjene godt over 500.000 kroner i året.

Effektivt bud. Ajit Pal Singh (61) har jobbet som avisbud for Aftenposten Distribusjon i 17 år og har på sitt mest effektive tjent opp mot en million kroner i året. Det var for et par år siden da han gjennomførte åtte ruter hver dag.

Les også:Hvor mye bedre er den nye jobben?

– Nå har jeg blitt en gammel mann og har blitt nødt til å trappe ned og ta det litt mer med ro, sier avisbudet, som til tider har jobbet opp til 80 timer per uke.

Nå tar han tre ruter per dag, men tjener fortsatt en halv million i året. Om halvannet år flytter han inn i huset han har kjøpt i India, til den nette prislappen på syv millioner kroner.

Stort sett mer lønn: – Det er ingen naturlov at mer utdannelse gir høyere lønn, men de fleste analyser viser at som et gjennomsnitt er avkastningen av utdanning positiv, sier forskningsdirektør i SSB, Torbjørn Hægeland.

Foto: Studio VestSSB

Hvis du vil tjene godt, er du ikke alltid avhengig av lang utdannelse. Det er nemlig ikke alltid utslagsgivende for hva slags lønn man får, ifølge forskningsdirektør Torbjørn Hægeland i Statistisk sentralbyrå.

– Det er ingen naturlov at mer utdannelse gir høyere lønn, men de fleste analyser viser at som et gjennomsnitt er avkastningen av utdanning positiv, sier han.

Lav uttelling. Det er likevel store variasjoner mellom ulike typer utdanning, og det er mange andre faktorer enn utdanningslengden i seg selv som påvirker hva slags lønn man får.

I noen yrker kan for mye utdanning gi en negativ økonomisk avkastning:

– Analyser viser for eksempel at de som har tatt førskolelærerutdanning har lavere livsløpsinntekt enn de som bare har allmennfag fra videregående skole. Ekstralønnen de får kompenserer ikke for den tiden de har gått ubetalt under studietiden, sier Hægeland.

Som lokfører kan man ifølge kommunikasjonsrådgiver Håkon Myhre i NSB tjene rundt 600.000 kroner i året, inkludert overtid og tillegg. De største arbeidsjernene kan til og med snuse på millionen.

– Det er høy lønn for en utdanning på ett år, men det er en tøff jobb med mye ansvar hvor man jobber mye ubekvem arbeidstid, sier Myhre.
Han understreker at utdanningen er intensiv, men her kan studentene håve inn full lønn på nærmere 300 000 i året også under studietiden.

God lønn. Det er en kjent sak at piloter tjener godt, men visste du at de som sitter på bakken tjener nesten like bra?

En flygeleder har ifølge Avinor en begynnerlønn på cirka 470.000 kroner og topplønnen som flygeleder er på hele 814.000 kroner når man regner med diverse tillegg.

Jobben krever riktignok to års utdanning og etter fullført utdanning har man tre års plikttjeneste som flygeleder.

Det er få steder man tjener så godt som på den norske sokkelen. Her drar nemlig operatørene inn i underkant av en million kroner i året – for 16 ukers jobb.

– I oljenæringen er høye inntekter i stor grad uavhengig av utdanningsnivå, da mange med kun videregående skole tjener bra, sier SSB-forsker Lars Kirkebøen.

Grunnlønnen ligger på cirka 600.000, mens offshoretillegget på 130.000 kroner og overtid er estimert til cirka 218.000 i året.

– Det høye lønnsnivået skyldes til dels at næringen har tilsvarende lønnsevne. Arbeiderne tjener 45 prosent mer enn tilsvarende folk i yrker på fastlandet, nettopp på grunn av sokkeltillegget. Dette er også kompensasjon for å jobbe to uker i strekk i svært lange skift, sier Hjertvik.

Les også:Slik får du ny jobb når du er senior

Se stor tabell over ulike lønnsnivå nederst i artikkelen

Høylønn – uten utdanning.

Glem alt du har lest: Høy utdanning gir ikke alltid best lønn. I enkelte yrker kan du få en kanonlønn etter videregående, eller med bare ett eller to års utdannelse.

Daglig leder Geir Rune Arntsen i KarriereValg Norge peker spesielt på bygg- og anleggsbransjen, eiendomsrenovering, arbeid offshore og selgerjobber.

– Det har vært mangel på folk i industrien, noe som presser lønningene opp. I tillegg har de muligheter til å jobbe mye overtid, og mange jobber på akkordlønn, fortsetter Arntsen.

I dag er det så stor etterspørsel etter fagarbeidere at man rekrutterer arbeidskraft utenfra. Begynnerlønnen for en bygg- og anleggsarbeider ligger på rundt 370 000 kroner - og det uten overtid eller helgetillegg.

Arntsen jobber daglig med å veilede karriere- og jobbforvirrede nordmenn fra 16 til 60 år. Han påpeker at det på lang sikt vanligvis vil lønne seg med god utdannelse, men at personlige egenskaper og «livets skole» kan telle vel så mye.

– Skole er noe du kan ta opp igjen hele livet, og vi har jo eksempler i Norge på folk som har klart seg svært bra uten noen form for utdannelse, sier Arntsen.

I lederstillinger er det viktigere med utdannelse, men Arntsen mener man likevel kan seile oppover dersom man har pågangsmot og erfaring.

– Det er klart man stiller svakere uten papirer. Men dersom dine personlige egenskaper passer med bedriftens kultur, verdier og ønsker, har du et naturlig potensial som gjør det lettere og mer interessant for bedriften å utvikle deg gjennom erfaring, kurs eller opplæring, sier Arntsen, før han avslutter med en oppfordring:

– Ikke gi opp selv om du ikke har en lang utdannelse!

Her er lønnsnivåer med og uten utdannelse