Det er selvfølgelig vanskelig alltid å være rasjonell. Mange sorterer sine penger i mentale bunker. En lånekonto, en eller flere sparekonti til ulike formål, en bufferkonto og kanskje en egen konto for husholdningsutgifter. Det er sikkert klokt for mange å ha et slikt system fordi det gir oversikt og man legger et press på seg selv til å følge bedre med hvor pengene blir av. Det milde presset kan også føre til at det faktisk blir noe ut av den sparingen man har ambisjoner om.

Men ved enkelte anledninger kan en slik mental inndeling også føre til at man ikke alltid gjør det som er økonomisk smartest. 

LES OGSÅ:Slik boligsparer bankene for dine barn

Et klassisk eksempel på slikt, er for eksempel å spare penger til en rente som er lavere enn ens egen lånerente. Og enda verre, man bruker dyr kredittkortgjeld over flere måneder på et stort innkjøp, selv om man har spart opp store beløp på en konto fordi disse pengene er øremerket til et annet formål.

Nå får alle med hang til mental kontoføring fått en ny utfordring. Særlig den siste tiden har en god del banker kastet seg på bølgen av bekymrede foreldre som ikke forstår hvordan barna skal komme seg inn i boligmarkedet når den tid kommer.

Derfor har storbankene begynt å tilby kontoprodukter med særlige gode vilkår, i alle fall på rentesiden.

LES OGSÅ:Finn beste BSU!

Gir fra deg frihet. DNB har for eksempel et produkt døpt «Barnas Boligkonto». Her får du pt solide 4 prosent fra første krone innskutt. Men det er noen haker. Og den viktigste er at du gir fra deg frihet. Pengene som er oppspart på konto bindes i praksis til barnet bruker pengene til boligformål, enten som egenkapital ved kjøp av bolig eller til å nedbetale lån på kjøpt bolig.

Hvis pengene tas ut til annet formål, avsluttes kontoen og barnet må betale et uttaksgebyr lik innskuddsrenten for hele den innestående summen. I praksis koster det med andre ord ett års rente å ta ut pengene til noe annet enn boligformål.

Renten er det som sagt intet å si på. Er du helkunde i DNB betaler du gitt lånesum over 1 million pt en lavere effektiv rente på lånet enn banken tilbyr på sparekontoen for barn! I Nordea er forholdet enda mer, nær sagt, absurd. Låner du over 2 millioner i Nordea er lånerenten effektivt 3,61. Samme bank tilbyr til pt utrolige 4,65 % på barnespareproduktet sitt. I en teoretisk verden kan du altså ta opp ekstra boliglån, sette pengene inn på barnas boligkonto og tjene på det! 

LES OGSÅ:Oslo-folk sparer mest til barna

Tre argumenter mot barnesparekonto:

Likevel trekker særlig tre argumenter i retning av at det er bedre å nedbetale ekstra på gjeld hvis du har kroner til overs, eventuelt velge andre spareformer, fremfor å spare på vegne av sine barn i slike konti.

1. Fleksibilitet. I og med at disse kontiene betyr at pengene bindes opp til ett bestemt formål, selv om dette formålet er meget godt, er bindingen uansett en ulempe. Du som forelder mister muligheten til selv å bruke pengene om noen år hvis det dukker opp et mer presserende behov. Denne fleksibiliteten mister du ikke hvis du heller prioriterer å bruke de samme pengene til å nedbetale ekstra på boliglånet. Ved å øke egenkapitalen, noe som er følge av å nedbetale gjeld, har du mulighet i fremtiden å trekke opp gjelden igjen hvis behovet melder seg. Hvis du i fremtiden ønsker å bidra for at barna skal inn i boligmarkedet, kan du med andre ord låne i din egen bolig for at barna skal få ekstra egenkapital.

Dessuten vil endrede regler kunne påvirke tidligere valg. Vi så tidligere i sommer hvordan regjeringens forsøk på endrede vilkår i Statens Lånekasse for utdanningførst så ut til at studenter med BSU-sparing kunne bli straffet fordi avkastningen av BSU kontoen skulle telle med som inntekt. Det ville i sin tur påvirke hvor mye av lånet som ville bli en gave i form av stipend. Vi kan tenke oss mange slike endringer av regelverk i fremtiden som gjør det å ha bundet seg til en form for sparing mindre lønnsom. Men det å nedbetale gjeld vil alltid være klokt. Det skaper alltid større frihet og vil alltid være lønnsomt så lenge renten ikke er negativ. Det blir den neppe.

Et annet fleksibilitetspoeng, er at du som forelder gir fra deg råderetten over pengene. Hvis poden i voksen alder plutselig får mer lyst til å bruke pengene til russefeiring eller backpakking verden rundt, har du lite annet enn trusler å stille opp med. Et uttaksgebyr er ingen garanti mot at pengene havner andre steder enn som egenkapital for boligkjøpet så lenge barnet selv har råderett over kontoen.

2. Lønnsomhet gitt samme risiko. Gjeldsrenten vil være høyere enn innskuddsrenten. Dette er en antagelse, men trolig en meget god en. Bankene garanterer ikke den meget gode renten i forhold til lånerenten produktet har nå i hele spareperioden. Og det kan de heller ikke. Bankene kan jo ikke låne inn penger til en rente høyere enn renten de låner pengene ut til. Normalt skal det i alle fall være 1-2 prosentpoeng mellom bankens innskuddsrenter og bankens utlånsrenter. Har du x antall kroner du enten kan spare eller bruke til ekstra gjeldsnedbetaling, vil avkastningen på x være lånerenten hvis du velger å nedbetale ekstra gjeld. Og sammenlignet med renten på et innskudd, er det nærmest en naturlov at gjeldsrenten vil være høyere enn innskuddsrenten. I alle fall over tid.

3. Lang tidshorisont indikerer sparing med høyere risiko. Et meget godt alternativ til slik sparing, vil være å spare månedlig i for eksempel et aksjefond. Vi snakker om en tidshorisont på 10-20 år. Da øker sannsynligheten for at sparing med risiko gir et bedre utkomme.

Tre argumenter for boligsparekonto

Det er særlig tre argumenter som taler for å velge en slik definert sparekonto for barn:

1. Risikoavers med hang til mentale pengebunker. Hvis alternativet til å spare for barna er at pengene bare blir borte fordi det å gjennomføre spareplanen din krever et press i form av en mental pengebunke, har en slik konto noe for seg. Den rydder opp. Dog kan et slikt press påføres en selv ved f eks å redusere nedbetalingstiden på lånet eller sette opp et fast trekk mot lånekontoen som er større enn teminbeløpet.

2.  Arveregler. Det å overføre penger til barnas sparekonto på en slik måte som beskrevet, utløser ikke arveavgift. Hvis du derimot bidrar med for eksempel 300 000 kroner til boligkjøpet, vil disse pengene bli en del av barnets arv og således i første omgang spise av fribeløpet.

3. Gjeldfri og forblir det. Du har ikke gjeld og planlegger heller ikke ta opp mer gjeld.

LES OGSÅ:Staten tvangssparer for deg

Konklusjon

Bankene skal berømmes for i større grad å sette fokus på sparing. Og særlig sparing i tradisjonelle og gode kontoprodukter uten risiko. Det har over år vært et temmelig ensidig fokus på utlån i bankenes kommunikasjon.

Kampen mellom bankene har dreid seg om markedsandeler på utlån og større balanser. Sparing har vært nedprioritert, og særlig god gammeldags risikofri kontosparing. I den grad man har markedsført sparing, har det vært kreative, dyre løsninger som er dokumentert at ikke har vært til kundens beste.

Selv om bankene, og særlig etter finanskrisen, igjen har innsett at innskudd på kontoprodukter er en meget stabil og rimelig funding, taler det likevel til deres fordel at de virkelig legger seg i selen for å lage gode og fornuftige spareprodukter.

Her er ingen fasit. Hva du bør velge? Jeg antar at de aller fleste med gjeld vil komme bedre ut av det ved heller å prioritere gjeldsnedbetaling. Men det er på ingen måte galt å velge disse produktene så lenge renten er så god i forhold til lånerentene. Du har nå i alle fall fått argumentene.

Hva velger jeg for mine egne barn? Jeg faller ned på både å prioritere gjeldsnedbetaling fremfor et slikt spareprodukt, men også i stedet sette av penger månedlig i flere aksjefond. Vi snakker om en sparehorisont som er svært lang. Og da er jeg av den oppfatning at risikoen bør økes for å få mer ut av sparingen og en avkastning som over tid blir høyere enn lånerenten. Det passer ikke for alle.

PS. Barn bør uansett ha en egen bankkonto, særlig for innskudd av gaver fra andre enn foreldrene. Dette er penger, fra for eksempel dåps- og leilighetsgaver, der giver overdrar eiendomsretten til barnet og ikke barnets foreldre. Og da er det naturlig å sette disse pengene inn på en vanlig konto i bank på barnets navn. Dette skiller seg fra de spørsmålene vi har drodlet rundt her knyttet til foreldrenes langsiktige og metodiske sparing for å gi sine barn en best muglig økonomisk start på voksenlivet.

For flere tips om din privatøkonomi - Følg oss på Facebook !