• Skriv ut artikkelen
Spaltistbilde

Tom Staavi

Sjefredaktør og administrerende direktør i Dine Penger

Jeg er opptatt av hvordan individets økonomi blir påvirket av næringsliv og offentlige lover og regler. Politikk og samfunnsøkonomi er derfor også privatøkonomi. 

Følg Tom Staavi på Twitter.

Dette begynner å få et visst drag av komikk over seg. Ungdommen skraper på døra til boligmarkedet, men kommer ikke inn. Det er mange grunner til det. Boliger er blitt dyrt i pressområdene. De unge kjemper med oss feite boligeiere som var heldige og kjøpte for lenge siden. Så lenge siden at vi har millioner i egenkapital og følgelig kan kjøpe bolig nummer 2 og 3 som vi kan leie ut.

Ungdommen kjemper også mot Finanstilsynets krav til egenkapital. Finanstilsynet vekket en litt sovende regel om at bankene måtte kreve 10 prosent egenkapital til boliglånskunder. Ikke bare skjerpet de grensen til 15 prosent, Finanstilsynet poengterte også at kravet skulle etterleves i bankenes utlånsavdelinger.

En av forklaringene på at boliger stiger mer i pris enn byggekostnaden og inntektsveksten skulle tilsi, er selvfølgelig det historisk lave rentenivå vi har levet med store deler av de siste 10 årene.

En annen og minst like god forklaring, er at tilbudet av boliger ikke står i stil til den økte etterspørselen. Her har statsapparatet en tung og viktig jobb. Gjennom reguleringsmyndighet og lovgivning, kan staten sørge for at det både er tomter tilgjengelig og legge forholdene til rette slik at man ikke er en flaskehals og fordyrende ledd for utbyggere som skal bygge boligene våre. På begge områder har staten i følge norske utbyggere feilet totalt. Reguleringsvedtak tar for lang tid. Og utbyggerne blir plaget med til dels unødvendige og fordyrende krav som gjør at noen utbyggere betakker seg for å bygge små og billige leiligheter til førstegangskjøpere. Mange av dem sikter seg heller inn på markedet for de velstående og fete. Å løse disse problemene burde hatt prioritet nummer 1, 2, 3, 4 og 5. Altså lenge før man gjorde noe annet.

Så hva gjør departementet som har ansvaret for dette?

Jo, de lager en ny nettside.

De lager en kalkulator som for alle praktiske formål skal fortelle de unge at det er lurt å spare:Ny nettside skal hjelpe unge til boligkjøpet

Det har de brukt 1,1 million kroner på.

En ny nettside! En kalkulator.

Hadde jeg vært ung i dag og tapt et ti–talls budrunder selv om jeg hadde mor og fars egenkapital i ryggen, hadde jeg trodd ansvarlig statsråd hadde vært «bevistløs i prioriteringsøyeblikket».

Denne nye kalkulatoren løser ingenting som ikke finnes i markedet fra før. I all beskjedenhet, denne type regnestykker har Dine Penger, dinepenger.no, norske banker og en haug andre nettsteder tilbudt de som ønsker det mange år. Dette er ingen statlig oppgave.

Det som er en statlig oppgave, er å sørge for at det kan bygges nok boliger. Vi trenger en aktiv reguleringsmyndighet.

Det som er en statlig oppgave, er å sørge for at det som skal bygges ikke blir unødvendig dyrt. Vi trenger en opprydning i plan- og bygningslov og alle kravene som utbyggerne må tilfredsstille. Ansvarlig statsråd må rydde opp og sørge for at ikke utbyggerne må forholde seg til 22 ulike offentlige instanser som kan komme med innsigelser. Og det er før naboene har begynt. Hver for seg er selvfølgelig alle kravene isolert sett fornuftige og vanskelige å være mot. Poenget er bare at alle kravene fordyrer prosjektene så mye at det ikke blir bygget for unge.

Selv når saken er gått gjennom hos de rette instanser, kan en ny vriompeis klage til Fylkesmannen og stoppe prosjektet i et halvt år. En utbygger jeg snakket med i dag har nettopp fått brev vedrørende et prosjekt som var klart til byggestart. Nå er det dukket opp en salamander som utbygger må sørge for å skaffe et habitat. Det tar tid, tid er dyrt, en kostnad som veltes over på kjøpere.

Ansvarlig statsråd kan for eksempel også vurdere om det bør lempes på kravet om at alle bygg i Norge skal føres opp tilpasset rullestolbrukere. Kunne det for eksempel være nok å følge svenskenes bredde krav på 1,3 meter i stedet for det norske på 1,5 meter? Bare disse 20 cm fordyrer selvfølgelig et stort prosjekt merkbart.

Det som er en statlig oppgave, er å sørge for fornuftige økonomiske rammebetingelsene. I Norge har vi lagt så mange skatteincentiver på det å eie sin egen bolig, at leie ikke er et reelt alternativ i det lange løp. Vi trenger en skattereform.

Dette er eksempler på statlige oppgaver som man kan gyve løs på for å gjøre livet litt enklere for unge som skal inn på boligmarkedet.  

Hva får vi? En nettside som viser hvor lang tid det tar før unge kan kjøpe bolig hvis de heller bruker pengene sine til iskrem fremfor å spare.

I mellomtiden skal vi i Dine Penger bidra med konkrete råd: I morgen har våre eksperter nettmøte om unge og boligøkonomi. Send inn dine spørsmål allerede nå!