Ikke diesel på kalde dager. Oslo Kommune har besluttet å innføre forbud mot bruk av dieselbil på dager der kombinasjonen av vindstille og kaldt vær gjør luften uutholdelig og farlig for astmatikere.

Ingen skal ta fra Oslo-politikerne deres gode intensjoner. Problemet er bare at tiltaket ikke vil virke, og det skaper et fullt forståelig sinne mot og forakt for politikere generelt.

Politikerforakt. For ikke lenge siden besluttet norske myndigheter at vi skulle kjøpe dieselbiler. Avgiftsregime ble endret slik at dieselmotorer kom gunstigere ut enn bensin. Tydeligere kan det ikke sies at staten ønsket å endre folkets vaner.

Forrige gang denne saken ble diskutert, var da man tidligere i år fikk de første signalene på at det som nå skjer kunne skje. Da fikk VG denne kommentaren fra den daværende finanspolitiske talskvinnen til SV:

– Jeg forstår folk er irriterte og vi tar kritikken til oss, sier finanspolitisk talskvinne for SV, Inga Marte Thorkildsen. Hun understreker at SV aldri har kalt dieselbiler miljøvennlige og avviser at avgiftsreduksjonen på dieselbiler kan kalles en bløff. – Når man bløffer, fører man folk bevisst bak lyset. Det er ikke tilfelle her. Da avgiftene ble endret, visste vi ikke at utslippene av NO2 var så høye fra dieselbiler. Hadde vi hatt kunnskap om det, ville vi aldri gått inn for det.

Hva skal man si? Enten er det siste jug, eller så utvikler norske politikere avgiftssystemer og regler basert på svært mangelfull kompetanse. Uansett forklaring, respekten for politikerstanden øker ikke.

Prisfall. Ett forhold er å bli nektet å bruke bilen sin noen dager hvert år, det kan de fleste leve med selv om jeg tror forbudet er fånyttes. Det skal jeg komme tilbake til.

Men verre er det at man påfører dem som har gjort akkurat det myndighetene ønsket, et økonomisk tap. Det er åpenbart at vedtaket i Oslo Kommune gjør dieselbiler mindre attraktive.

Ett av poengene med å kjøpe bil, er jo å bruke bilen. Begrenser man bruksmuligheten, faller også ønsket om å kjøpe en slik bil. Derfor kan bruktprisen på dieselbiler falle mer enn de ellers ville gjort, som følge av et slikt vedtak. Det spiller trolig heller ingen rolle om forbudet noen sinne kommer til anvendelse. Det å true med det, det å skape usikkerheten, er mer enn nok for at en bruktbilkjøper heller velger bensinbil.

Virker ikke? Jeg finner det tvilsomt om et slikt forbud mot å kjøre bil fyret på ett bestemt drivstoff vil virke. Politikerne kan nemlig oppleve den stikk motsatte effekten, at man kjører mer bil. Med den økonomien vi har i Norge, er det langt fra utenkelig at et slikt vedtak får svært mange med en dieselbil til å skaffe seg en bil nummer to med bensinmotor.

Og har man to biler, kjører man mer. Man har sett slike effekter andre steder der man forsøker å begrense bilkjøring gjennom for eksempel kun å tillate bilkjøring for biler med partallssiffer som siste i registreringsnummeret på partallsdatoer og omvendt.

Dessuten skal det mye politiressurser til for å gi dem som bryter dieselforbudet smekk på lommeboken. Trolig vil det kreve så store ressurser at det skal vanskelig gjøres å håndheve et slikt forbud.

Skal vi bare gi opp? De aller fleste er enige om at bil forurenser. Det er neppe der diskusjonen står. Hvordan skal vi da begrense bruk av bil, og kanskje særlig på dager der luftkvaliteten absolutt trenger et betydelig lavere utslipp? Mitt svar er en økonomigulrot og ikke pisk. Jeg har skrevet om dette i snart 10 år uten at noen har tatt forslaget alvorlig. Men jeg kan ikke gi opp.

Jeg mener man i korthet bør fjerne absolutt alle eieavgifter på bil. Dette er engangsavgift, omregistreringsavgift, årsavgift og kanskje også mva. Alle disse avgiftene lemper man deretter over på å bruke bilen gjennom drivstoffavgift eller veiprisingssystemer. På denne måten blir det billig å eie en bil, men dyrt å bruke den.  Dette er grønn skattlegging i praksis.

Det at det er dyrt å bruke bilen, vil bety at folk i større grad tenker seg om før de kjører bil til jobb. I dag er det ikke veldig mye å spare på å kjøre kollektivt til jobb så lenge du har en parkeringsplass tilgjengelig.

Marginalkostnaden ved å kjøre en ekstra kilometer er ikke så høy fordi brorparten av kostnaden kommer likevel i form av verditap og rentekostnad nesten uansett om bilen brukes eller ikke. Blir det betydelig billigere å eie bilen, men mye dyrere å bruke den, vil kollektivalternativet fremstå økonomisk svært gunstig.

Samtidig kan man skru sammen et avgiftssystem som gjør at de totale bilkostnadene blir som før med om lag samme kjøre mønster. Det betyr at vi i Norge har en eventyrlig mulighet til å lage et nytt system som både før og etter gir om lag samme kostnad hvis du fortsetter ditt bruksmønster som før omleggingen. Men velger du å bruke kollektivt eller sykkel, kan du spare mye penger. 

Alle unntatt staten vinner. En slik omlegging vil altså føre til at miljøet vinner, privatøkonomien vinner, næringslivet vinner fordi det er en effektivitetsgevinst i at biltrafikken går ned, men staten taper avgiftskroner.

Trolig er det nettopp det siste som gjør at politikerne ikke engang tør tenke i denne retning. Det er ikke miljøet de er bekymret for, det er i større grad det å få mindre penger å forvalte på folkets vegne.

Les på DP+:Diesel eller bensin?