Dette er saken:Lederen av Norges eiendomsmeglerforbund Tormod Boldvik kommenterer her Forbrukerrådets innlegg om boligomsetning: Naiv eller super i boligmarkedet?

Dette innlegget var igjen et svar på Dine Pengers kommentar: Feil råd om boligkjøp fra Forbrukerrådet

Det er åpenbart mandat for at Forbrukerrådet både gir praktiske råd i forhold til hvordan forbrukerne tilnærmer seg virkeligheten og parallelt kjører på politiske prosesser for å endre rammebetingelsene for bolighandel.

Men når Forbrukerrådet gir konkrete råd ut i fra hvordan den ideelle verden «kanskje burde sett ut» er det god grunn for Dine Penger til å skjerpe fokus.

Forbrukerrådets upraktiske rådgivning ser vi også knyttet til private salg. Det hevdes fra Forbrukerrådet at det er like trygt på selge/kjøpe bolig, uten megler. I en situasjon hvor så store verdier settes i bevegelse, egeninteressen er betydelig og utfordringene mange, kan det umulig være like trygt uten en kompetent mellommann. Uansett hvor godt det passer Forbrukerrådets politiske målsetning å utfordre eiendomsmeglerne. 

Det er risiko knyttet til bolighandel. Gode boligsalgsrapporter vil bidra til tryggere bolighandel. Der følger vi Forbrukerrådet. Vi forstår likevel ikke fokuset på om megler eller takstmann kommer først til kunden. Det avgjørende må være at rapportene har høy kvalitet.

Selv den dyktigste eiendomsmegler, med lang erfaring, opplever fra tid til annen salgsobjekter som fremtrer uten mangler også etter gjennomgang av fagmann/takstmann. Diss e eiendommene vil likevel kunne være beheftet med skjulte feil som er kostnadskrevende å rette opp. Det er god grunn til å tro at mindre erfarne aktører i boligmarkedet vil ha mindre muligheter til selv å avdekke slike
feil.

Denne risikoen gjenspeiles ikke i Forbrukerrådets rådgivning. «Føler du deg veldig trygg på at det ikke er skader på boligen du har kjøpt? Eller vil du uansett ikke ønske å rette krav mot selger for dette i etterkant? Da er behovet for boligkjøperforsikring lite»

Det handler ikke om å føle. Både boligkjøperforsikring og eierskifteforsikring er ment å dekke risikoen for de forhold en kjøper/selger ikke klarer å avdekke.

Selv en lovpålagt boligsalgsrapport vil ikke fjerne all risiko for  partene. Erfaringen viser at det er reklamasjoner på bolig i alle regioner, både der hvor boligsalgsrapporter brukes og der disse er mindre utbredt.

Lovverket er ikke krystallklart. Det må gjøres konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Det bør ikke overraske noen at ulike vurderinger vil medføre en risiko for kostbare runder i rettsapparatet.  

Det handler i veldig lite grad om hva kjøper føler. Hadde kjøper følt seg usikker ville han da kjøpt? Sakens kjerne er hvorvidt kjøper er innstilt på å ta risikoen for at han har fått med seg alle relevante forhold (både de kjente og de ukjente), og i tilfelle negative overraskelser er beredt på å ta den rettslige risikoen.

Det tjener opplevelsen av trygghet når begge parter i reklamasjonsprosesser er representert ved profesjonelle (advokater). Selgerne har i de aller fleste tilfeller tegnet eierskifteforsikring.

Det opplever vi som smart. Kjøperne velger i større grad å handle uten boligkjøperforsikring. Som boligkjøper «føler» man ofte ikke behov for å forsikre seg. Og om skaden skulle skje, så tenker mange at da kan man jo betale for en advokat, eventuelt med støtte fra innboforsikring. Innboforsikringen har en klart dårligere dekning enn boligkjøperforsikring. Det er heller ikke mange timer man får hos advokat, før boligkjøperforsikringen hadde vært et røverkjøp.

Eiendomsmeglerne har ikke standardiserte oppfatninger av hva som er lurt i de enkelte eiendomshandlene. Det tjener heller ikke oss at forsikringer skal oppfattes som obligatorisk. Hver boligselger og kjøper må gjøre sine vurderinger av den faktiske risikoen. Forbrukerrådets «følsomme plan» om å endre rammebetingelsene for bolighandel må vi advare sterkt imot å legge til grunn for valget som foretas.

Handler man bolig i dag, må dagens faktiske situasjon legges til grunn for vurderingene. Forbrukerrådet må gjerne jobbe videre med sitt politiske program, men samtidig innse at fremtidige regelendringer ikke betyr noe i nåsituasjonen.