Boligsparing for unge. Statssekretær i finansdepartementet, Roger Schjerva (SV), slår i VG/E24 fast at tallene viser at «det er de med høyest inntekt og formue som benytter seg av BSU-ordningen». Derfor mener både Schjerva og Finanspolitisk talsmann i AP, Torgeir Michaelsen, at dette er en ordning som treffer de bedrestilte unge.

Schjerva sammenligner den sogar med å drikke konjakk mot forkjølelse: Det er godt, men det virker ikke.

Saken er at begge to jukser med statistikk.Finansdepartementets tall viser ganske riktig at andelen som sparer stiger med inntekt. Og den stiger med formue. Under viser vi tabellen for andelen som har BSU-sparing fordelt etter inntekt.

Som man ser, andelen som har BSU sparing stiger med inntekt. Tallene viser også at andelen som fyller hele BSU kvoten dette året, stiger med inntekt.

Finn beste BSU-konto:Bruk Dine Pengers BSU-kalkulator

Så hva er skribentens problem? Hvor ligger jukset?

Tabellen er ikke brutt ned på alder.Tabellen under viser et øyeblikksbilde av hele gruppen som er mellom 17 og 33 år. Her ligger de rødgrønnes finte for å overbevise oss at BSU er fysjom og kun et gode for de rike.

La oss tenke oss Tuva. Hun er 21 og går på lærerhøgskolen. Hun jobber litt deltid ved siden av og tjener langt under 100.000 kroner i året på sommerjobben. Hun sparer ikke i BSU. Hun lever jo for det meste av studielån som knapt dekker husleie, mat og alle andre nødvendigheter.

Fem år etterpå, er Tuva blitt 26 og jobber som lærer i Oslo-skolen. Hun tjener 430.000 i året. Nå sparer hun full kvote i BSU.

Slik Finansdepartementet har presentert tallene, og som statssekretæren bruker begjærlig, vil Tuva på 21 ikke bli fanget opp som hverken 21-åring eller student, kun at hun tjener skrekkelig dårlig.

Den litt eldre Tuva med fast jobb og inntekt opp mot snittet, fanges kun opp med nettopp det, en god inntekt. Dette mener Finansdepartementet, ved statssekretær Schjerva og Micaelsen i AP beviser at BSU kun er for de med høy lønn. Hvor dumme tror de egentlig at vi er?

Talljuks for politikkens skyld.Den bruken av dette tallmaterialet man her legger for dagen, mener jeg grenser til juks for å fremme et politisk standpunkt. I tallmaterialet man bruker, ser man på gruppen 17-33 under ett og kun er opptatt av inntektsfordelingen til hele gruppen. Det er en selvfølgelighet at man må aldersfordele disse tallene hvis de skal gi noen som helst mening.

Er det noen som er overrasket over at en 17 åring tjener under en halv million i året og følgelig ikke er en aktiv BSU sparer? Er det overraskende at studenter som lever på lånte penger og spagetti med ketchup ikke sparer i BSU?

Les mer om BSU-ordningen her.

Tuva 21 med frikort og ingen skattbar inntekt ville jo dessuten vært idiot om hun satt penger inn på BSU kontoen. Siden hun ikke har skattbar inntekt, eller i mange tilfeller svært lav skatt, får hun ikke effekt av skattefradraget. Et innskudd på kontoen fyller likevel opp kvoten, her fanger bordet. Ordningen er jo nettopp ment å treffe dem som betaler skatt og derfor kan motiveres til sparing ved et skattefradrag. 

Selvfølgelig er det slik at det er først når man har fått et rimelig inntektsnivå, normalt når man kommer i fast jobb med noe omfang, at man har anledning til å spare og bruker en ordning som BSU. Selv om Tuva begynner når hun er 26, kan hun fylle BSU-kvoten på 150.000 kroner. Betyr dette at statssekretæren mener Tuva på 21 er en annen person enn Tuva på 26? At Tuva 21 er representant for de ubemidlede og Tuva 26 er en representant for de velstående? Dette er jo tullball.

Det at man trakk sparetiden heltopp til det året man fyller 33, var jo antagelig gjort for at flest mulig skulle få anledning til å fylle opp kvoten. Selv de som tok lange studier og derfor kommer sent i arbeid.

Det er selvfølgelig helt greit å mene at det er feil å prioritere BSU, og at det er andre virkemilder som er bedre egnet for det man ønsker å oppnå. Men det er langt fra greit å forsøke å selge det budskapet under falskt flagg ved å late som om ordningen treffer hoppende skjevt og at den kun er et skattegode for dem som ikke trenger det.