Dyrt. - Skilsmisse blir ofte en dyrere affære enn mange er klar over, sier presseansvarlig i Norsk Familieøkonomi, Hermund Haaland.

I fjor ble det inngått 23.100 ekteskap, mens 10.200 ektefolk valgte å gå hver til sitt. 11.200 ektepar tok ut separasjon. Før skilsmissen blir endelig, må man ha vært separert i ett år.

I tillegg til at felles- og eventuelt særeie skal fordeles, må man også påkoste seg juridisk hjelp dersom man ikke selv blir enige seg imellom.

Les også:Du får ikke halvparten ved skilsmisse

Kjøkken-løsning. – Den billigste løsningen er selvfølgelig at partene setter seg ned ved kjøkkenbordet og blir enige uten advokat. Da er det imidlertid viktig at begge setter seg inn i hvilke rettigheter de har, sier Anne Lise Stranden i Dine Penger.

I samarbeid med VG har hun satt opp oversikten som illustrerer hvor mye skilsmissen kan koste.

– Selve skilsmissen kan fort komme opp i 50.000-100.000 kroner for mange. På toppen av det hele må begge parter etablere seg på nytt, med alle nyinvesteringer det medfører, fortsetter Hermund Haaland.

Blant de viktigste kostnadene ved skilsmisse er juridiske kostnader ved uenighet om deling av ektefelleboet, eventuelle barnebidrag, nyetablering, hus, innbo, bil, forsikring og generell økning i husholdningskostander ved å bo alene.

– Fordi ektefeller ikke deler pensjonspoeng ved skilsmisse, vil den av partene med færrest poeng tape på dette også i sin fremtidige pensjonstilværelse, legger Haaland til.

Randi Birgitte Bull er advokat i advokatfirmaet Bull & Co og mener folk må ha en bevisst tanke rundt hvor kostbart det er plutselig å skulle ha to boenheter i stedet for én.

Enklere liv. – Mange får seg en ubehagelig overraskelse når de oppdager hvor dyrt det er å skulle etablere seg på nytt, og mange må nok gå ned i levestandard. For eksempel hvis ektefellene har felles gjeld på bolig, og den ene skal ta over boligen på skiftet.

- Vedkommende må overta aleneansvar for fellesgjelden og i tillegg ta opp et nytt lån for å løse ut den andre. De vil kunne oppleve problemer med å få banken til å yte nytt lån på toppen av det tidligere felleslånet.

- Selv om boligens verdi kanskje er så vidt høy at det er tilstrekkelig sikkerhet for gjelden, vil banken også ha fokus på at vedkommende har økonomisk evne til å betjene gjelden fortløpende. Begge parter må være innstilt på at de får dårligere råd, økte utgifter og lavere belåningsgrad, sier hun.

Hovedregelen ved skilsmisseoppgjør er at alt skal deles likt. Unntak er reglene om skjevdeling og særeie. Skjevdelingsregelen sier at det du hadde med deg inn i ekteskapet, og det du har arvet eller fått i gave underveis kan holdes utenfor oppgjøret. Særeie får du ved at du inngår ektepakt med ektefellen.

Les også:Ektefelle eller firmabil kan koste deg 60.000 kroner

Forebygger konflikt. – Her gjelder det å være bevisst på ikke å blande særeie og skjevdelingsmidler med andre midler, som for eksempel lønnskonto, forbruk eller gjeld. Det kan bli vanskelig å beholde disse midlene i skifteoppgjøret om du ikke kan vise at de konkrete midlene fortsatt er i behold, sier Bull.

Ved å inngå ektepakt unngår du mulig risiko for konflikt senere, mener Bull:

– Hvis du bruker arv eller gave til å nedbetale felles huslån må du synliggjøre at det er akkurat disse pengene du har brukt til det bestemte formålet. Hvis du ikke kan bevise at det var akkurat disse pengene kan du risikere at arven din går til likedeling, sier hun.

Les også: Hva kan man gjøre i separasjonstiden?

Eksempel 1: Ola og Kari

Ola og Kari eide en bolig til tre millioner med lån på en million. I tillegg hadde de en bil til 250.000 kroner som Ola beholder.

Ola tjener 650.000 kroner brutto i året, Kari tjener 400.000 kroner. De selger boligen. Ola sitter igjen med 875.000 kroner pluss bil, Kari sitter igjen med 1.125.000 kroner. Begge bruker sin del på ny bolig. De har ikke barn.

Månedlig regnskap før skilsmisse:
Tidligere nettoinntekt: 60.375 kroner
- Tidligere låneutgifter: 5.851 kroner
- Tidligere bilutgifter: 6.000 kroner
= Satt igjen med månedlig: 48.524

Månedlig regnskap etter skilsmisse:

Ola:
Månedlig inntekt: 36.204 kroner
- Renter og avdrag på nytt boliglån: 15.994 kroner
- Bilutgifter: 6000 kroner
- Økte bilutgifter: 2000 kroner
= Sitter igjen med: 12.210 kroner

Kari:
Månedlig inntekt: 24.170 kroner
- Økte utgifter: 2000 kroner
- Regner og avdrag på nytt boliglån: 7460 kroner
= Sitter igjen med: 14.710 kroner

Til sammen sitter de igjen med 21.604 kroner mindre pr måned enn før skilsmissen.

Eksempel 2: Hans og Henriette

Henriette og Hans deler en bolig til to millioner og har ikke gjeld. De tjener en halv million kroner hver, og har to barn. Hans får hovedomsorgen, Henriette har samvær annen hver helg og en natt i uken.

De selger boligen og deler formuen mellom seg. Begge bruker sin del på ny bolig.

Månedlig regnskap før skilsmisse:
Tidligere inntekt: 58.610 kroner
+ Tidligere barnetrygd: 1940 kroner
- Ingen lån: 0 kroner
= Satt igjen med: 60.550 kroner

Månedlig regnskap etter skilsmisse:

Hans:
Inntekt: 29.305 kroner
+ Barnebidrag: 4250 kroner
+ Barnetrygd: 2910 kroner
+ Skatteklasse 2 (månedlig snitt): 1056 kroner
- Ekstra utgifter 2000 kroner
- Renter og avdrag på nytt lån (1.330.000): 7606 kroner
= Sitter igjen med: 27.915 kroner

Henriette:
Inntekt: 29.305 kroner
- Barnebidrag: 4250 kroner
- Ekstra utgifter: 2000 kroner
- Renter og avdrag nytt lån (930.000): 5266 kroner
= Sitter igjen med: 17.789 kroner

Tilsammen sitter de igjen med 14.846 kroner mindre pr måned enn før skilsmissen.

Eksempel 3: Petter og Mari

Petter og Mari har en bolig til tre millioner, og et lån på to millioner. De har ett barn og deler omsorgen likt. Petter hadde med seg en bil inn i ekteskapet og beholder denne selv.

Petter tjener 600.000 kroner årlig, Mari tjener 300.000 kroner. Derfor må Petter betale barnebidrag til Mari på 1217 kroner i måneden. De selger boligen og sitter igjen med 500.000 kroner hver, som begge bruker på ny bolig.

Månedlig regnskap før skilsmisse:
Tidligere inntekt: 52.724 kroner
+ Tidligere barnetrygd: 970 kroner
- Tidligere låneutgifter: 11.702 kroner
- Tidligere bilutgifter: 6000 kroner
= Satt igjen med: 35.992 kroner

Månedlig regnskap etter skilsmisse:

Petter:
Inntekt: 33.904 kroner
+ Halv utvidet barnetrygd: 970 kroner
+ Skatteklasse 2, annethvert år, månedlig snitt: 529 kroner
- Bilutgifter: 6000 kroner
- Barnebidrag: 1217 kroner
- Økte utgifter til husholdning: 2000 kroner
- Renter og avdrag på nytt boliglån (2.050.000): 11.995 kroner
= Sitter igjen med: 14.191 kroner

Mari:
Inntekt: 18.820 kroner
+ halv utvidet barnetrygd: 970 kroner
+ Skatteklasse 2, annethvert år, månedlig snitt: 529 kroner
+ Barnebidrag. 1217 kroner
- Økte utgifter til husholdning: 2000 kroner
- Renter og avdrag på nytt boliglån (320.000 kroner): 1872 kroner
= Sitter igjen med: 17.664 kroner

Tilsammen sitter de igjen med 4137 kroner mindre enn før skilsmissen.