Norsk strandmekka. Trodde du at du måtte skygge unna andres private eiendom? Det er ofte ikke tilfelle. Den norske Allemannsretten gitt igjennom Friluftsloven gir deg rett til å ferdes på områder du verken eier selv, eller som er eid av det offentlige.

Er du strandløve og lei av å besøke de samme masete, overfylte badestrendene hver sommer, er det spesielt gode nyheter. Av privat grunn står nemlig strandlinjer i en særstilling, med ekstra gode rettigheter til deg som vil avlegge et besøk – til strandeiernes store frustrasjon. 

Du kan faktisk dra på oppdagelsestur i skjærgården og finne en uoppdaget strandflekk å slå deg ned på. Eller hva med å bare hoppe over gjerdet til naboen og parkere parasollen? 

Som så mange andre ting, gjelder det imidlertid å ikke trå feil.

Utmark. – Du kan også i hovedsak slå deg ned på private strender dersom du ikke fortrenger grunneier eller andre som også bruker området, konstaterer generalsekretær Lasse Heimdal i Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO).

Og her er forklaringen: I loven skilles det mellom innmark og utmark. Innmark er all dyrket jord: åker, eng, kulturbeite, hage, gårdsplasser, hustomter og industriareal. Med utmark menes udyrket mark, som omfatter det meste av vann, strand, myr, skog og fjell i Norge.

Det er på utmark at du stort sett har fri ferdsel.  Å avgjøre hva som er innmark og utmark kan ofte være vanskelig, men for strandløver er saken enklere: Strandlinjer er i hovedsak utmark.

Det betyr at du kan som regel både kan slå deg ned, ankre opp utenfor, raste og bade.

Les også:Så mye av sjøen eier du

Irritasjon ikke nok. Heimdal minner om at du ikke må være til «fortrengsel for grunneier», slik det står i Friluftslovens paragraf 8. Det betyr likevel ikke at grunneiere kan jage deg bort i frustrasjon:

– At grunneier finner det irriterende at noen bader i området, er ikke tilstrekkelig for å nekte bading, sier Heimdal.

– Har du forståelse for at grunneiere kan bli irriterte over å ikke få ha stranden sin for seg selv?

– Kjøper du en hytte med strandlinje, må du også være forberedt på at andre også vil kunne bruke den, svarer Heimdal.

Ikke fritt fram. Uttalelsen faller ikke helt i god sand hos Norsk Hytteforbunds juridiske rådgiver Gunnar Svendsen.

– Å si at alle som har strandlinje må finne seg i at folk bruker den, er å gå alt for langt, utbryter han.

Svendsen er enig i at strandsoner står i en særstilling, og at eiere av strandeiendommer må finne seg i at allmennheten tar tomten i bruk i noe større grad enn andre tomter.
Han viser til at det har vært en utvikling etter krigen hvor Allemannsretten har blitt mer utvidet, mens eiendomsretten har blitt innskrenket.

Men ifølge juristen har man fremdeles ikke noe frikort til privat strandinvasjon:

– Ser man at folk sitter på terrassen og hytta er 15 meter fra stranda, mener jeg det er åpenbart at man ikke kan kreve å slå seg ned etter Allemannsretten, sier Svendsen.

Høyesterettsdom. Han viser til to Høyesterettsdommene som har blitt avsagt i Norge. Den ene omhandlet et hus som lå 60 meter fra stranden. 

– Rettens oppfatning var at det det var åpenbart at man kan ferdes der, men ikke slå opp telt eller oppholde seg der, fremholder juristen.

Hans råd til strandløver er å trå varsomt, vise hensyn og spørre seg selv om de er til bryderi.

– Det er lov å bruke hodet og sunn fornuft. Jeg har et inntrykk av at det finnes folk som vil bruke samfunnsutviklingen som har vært på dette området, til å gjøre som de vil. Det er provoserende, sier Svendsen.

Plass til flere? Friluftslivets fellesorganisasjon tolker på sin side loven slik at du i mange tilfeller kan oppholde seg i strandlinjen også imens eieren er på den samme stranden – med loven i ryggen.

Vis hensyn: Lasse Heimdal, generalsekretær i Frifo, påpeker at man må vise vanlig høflighet, spørre dersom grunneier er tilstede, rydde etter seg og ellers ikke være til sjenanse

Foto: Frifo

– Dere vil ikke råde folk å holde seg unna private strender mens de brukes av eierne?

– Hvis det er god plass til flere og ikke til sjenanse, ser jeg ingen grunn til at det skal være noe problem, mener Heimdal.

Som Svendsen i Norsk Hytteforbund oppfordrer han alle til å vise vanlig høflighet, spørre dersom grunneier er tilstede, rydde etter seg og ellers ikke være til sjenanse.

Unntak. Men noen ganger kan man trå feil. Skal du virkelig slå deg til rette, må du holde avstand, mener Svendsen.

– Skal du slå opp telt og bli der over natten, bør du holde deg 150 meter unna bebodd hus eller hytte. Er det ingen hjemme, kan du være nærmere, men du må fortsatt holde deg unna hagen og innmarken til huseieren, sier Heimdal.

Private brygger må du dessuten holde deg unna, med mindre du har fått tillatelse til å bruke den fra gunneier.

Mange kommuner har også lokale regler, og det kan også være vernebestemmelser som kan gjelde. Du finner informasjon om dette på skilt og oppslag, hos kommunen, på kart eller på internett.

Få klager. Hittil i år har ikke Norges Hytteforbund fått en eneste klage fra sine medlemmer om tomteturister til besvær. Svendsen sier klageantallet er svært lite hvert år, og tror det kan tyde på at de fleste er flinke til å ta hensyn.

Sjekkliste. Her er Heimdals fem tips for å avgjøre om du er på trygg grunn når du tråkker over i privat eiendom: