Den sikre siden. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Nordea velger tre av ti nordmenn med vilje å betale inn for mye skatt for «å være på den sikre siden» mot restskatt.

Dette er lite hensiktsmessig. Selv om du får igjen penger på skatten, er dette et dyrt alternativ. Du kan forvalte pengene bedre selv enten til økt forbruk gjennom året, raskere nedbetaling av gjeld, eller andre investeringer med bedre rente. Selv om du har pengene i banken, er renten bedre.

– Det at 31 prosent sier at de med vilje betaler inn for mye, det viser at de mange er villig til heller å ta kostnaden med å «låne» pengene til staten, fremfor å få en ubehagelig overraskelse når selvangivelsen dukker opp. Litt tapt likviditet og rentepenger er altså en pris vi er villig til å betale for heller å vente i spenning på hva vi får igjen, i stedet for hva vi skylder, sier Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea til Dine Penger.

Les også:Over 20 mrd. skattekroner kan bli forsinket

Dårlig rente. Har du penger til gode på skatten vil du få 1,26 prosent rente beregnet fra 1. juli 2011 og til du får pengene - i praksis et år.

En rente på 1,26 prosent er en svært dårlig «bankrente». De beste bankene gir i dag en rente som ligger på om lag 3,5 prosent.

Og: Skattetrekket gjennom året i realiteten allerede noe høyere enn det som er «riktig» trekk i forhold til din forventede inntekt, formue og fradrag.

Les også: Du får 240.000 kroner mer

Tvangssparer for deg.  Det er en av årsakene til at syv av ti nordmenn får tilbake penger.Skattebetalingsloven legger nemlig opp til en form for tvangssparing.

Rent formelt foregår det slik at ved utskriving av skattekortet legges det inn en buffer for å unngå at mindre endringer i dine fradrag skal resultere i restskatt.

Låner av minstefradraget. Måten det gjøres på er at minstefradraget ikke regnes med fullt ut. Skatteetaten kutter rett og slett 12 prosent av minstefradraget ditt.

Dette gis det åpning for i Skattebetalingslovensparagraf 5-2.

I punkt 3 i denne paragrafen står det svart på hvitt: «Ved fastsetting av forskuddstrekkets størrelse og ved andre avgjørelser som treffes på forskuddsstadiet, tas det ikke hensyn til et beløp som svarer til 12 prosent av minstefradraget etter skatteloven §§ 6-30 til 6-32.»

Les også:Snart slipper du å levere skattekort

Kutter tusenlapper. For lønnsmottakere innebærer dette at minstefradraget reduseres med mellom 3816 kroner og 9018 kroner avhengig av forventet lønnsinntekt.

Minstefradraget for 2011 er 36 prosent av lønnsinntekten, minimum 31.800 kroner og maks 75.150 kroner.

Skattemyndighetene legger altså i praksis inn en tvungen sparing på flere tusen kroner i året for vanlige lønnsmottakere.

Når du får disse pengene tilbake, er det ingen gave fra skattemyndighetene. Dette er dine egne penger.

Betal restskatten i dag! Betaler du restskatten din innen i morgen, 31. mai, slipper du renter på beløpet. I fjor benyttet hele 242.000 personer denne muligheten, ifølge Skatteetaten.

Les også:Betal restskatten nå og unngå renter

Etter 31. mai begynner rentene å løpe på restskatten. Du må da betale 1,26 prosent på hele beløpet fra 1. juli 2011 til første forfall på restskatten (20. august for de som får skatteoppgjøret i juni).

Rentene beregnes med utgangspunkt i Norges Banks styringsrente per 1. januar i likningsåret, men med en reduksjon på 28 prosent.

– Men jeg får jo 3-4 prosent rente ved å ha pengene på høyrentekonto, tenker du kanskje. Vil det ikke da lønne seg å heller ha pengene der og deretter betale ved forfall?

Nei, det vil det ikke.

Eksempel:

La oss si at du har betalt 20.000 kroner for lite skatt i 2011:

Om du betaler i dag, må du ut med:  20.000 kroner.

Om du venter til forfall og heller har 20.000 kroner stående på høyrentekonto med 3,5 prosent rente fra 31. mai til 20. august, får du cirka 155 kroner i renter.

Rentetillegg på restskatten: (styringsrente 1,75 prosent pr. 1.1.2012 minus 28 prosent) = 1,26 prosent fra 01.07.2011 til 20.08.2012 (416 dager) = 287 kroner.
Å betale som restskatt: 20.287 kroner.

Du sparer altså 132 kroner på å betale restskatten i dag fremfor å ha pengene på høyrentekonto.

Betaler du ikke restskatten innen terminfristene tre og åtte uker etter at du mottar skatteoppgjøret, blir det fort mye dyrere. Da begynner forsinkelsesrenten på 8,75 prosent å løpe fra første dag etter forfall. 

De fleste får igjen penger. Foreløpige tall fra Skatteetaten viser at 2,46 millioner nordmenn kan se fram til i snitt 11.496 kroner tilbake på skatten i år.

Om undersøkelsen fra Nordea: Gjennomført av TNS Gallup for Nordea 17.-23. april 2012. Et representativt utvalg på 1002 personer ble spurt via nettintervju.