Dette betyr i praksis bankinnskudd og pengemarkedsfond (også kalt rentefond). Plasseringene i dette markedet har i praksis lav eller ingen risiko. Likviditeten er dessuten meget god. I pengemarkedsfond får du vanligvis pengene disponibelt i løpet av 1–3 dager. Ulempen med plasseringsformene her er at avkastningen blir relativt dårlig. Lav risiko, god likviditet og lav avkastning karakteriserer altså dette markedet.

Obligasjonsmarkedet. Dette markedet kan karakteriseres som å være mellom bank/penge­markedet og aksjemarkedet. Det har henholdsvis høyere/lavere risiko og høyere/lavere forventet avkastning.

Også i obligasjonsmarkedet er likviditeten god. Pengene blir disponible for deg i løpet av 2–4 dager. Obligasjoner er generelt utlån fra stat, kommune, energiverk,?kredittforetak og solide industribedrifter. Renten er normalt fast i en periode og ved obligasjonens forfall får obligasjons­eierne tilbake «innskuddet».

Man kan også kjøpe og selge obligasjoner i perioden mellom emisjon og forfall, men da vil kursen på obligasjonen kunne variere. Basert på obligasjonens nominelle rente, dato for renteutbetalinger, tid til forfall og obligasjonens kurs, blir det matematisk beregnet en såkalt effektiv rente på obligasjonen. Den effektive renten på obligasjoner kan sammenlignes med renten på bankinnskudd. Men effektiv rente på obligasjoner er over tid høyere enn bankrenten.

Aksjemarkedet. Aksjemarkedet karakteriseres ved høyere risiko og høyere forventet avkastning enn andre markeder. Desto lengre spareperioden er, desto mer sannsynlig er det at avkastningen i aksjemarkedet slår ovennevnte markeder. Produksjon av varer og tjenester skaper merverdier, og produktivitetsvekst får resultatene i bedriftene til å øke over tid. Aksjonærene eier egentlig alle fremtidige overskudd eller salgsverdien av eiendelene i selskapet. Men i aksjemarkedet må du være forberedt på større tap ved børs­krakk, nedgangsperioder, feilinvesteringer eller konkurser. Du kan investere i aksjemarkedet via aksjefond eller kjøp av enkeltaksjer. Det er i praksis umulig å tape alle pengene hvis de står i aksjefond. Risikoen og muligheten for høy avkastning er høyere med enkeltaksjer enn med fond. Tilsvarende gjelder et aksjefond kontra flere aksjefond.

Spre sparepengene. Å spre sparepengene – å diversifisere – er alfa og omega når du skal spare langsiktig. Spre pengene på flere markeder. Velg forvaltere/fond som har forskjellige strategier. På denne måten kan du bedre dra nytte av fordelene ved den enkelte plassering, samtidig som du får redusert risikoen. Faller en investering i verdi, vil trolig en annen gå opp. Dermed reduseres risikoen totalt sett, samtidig som den forventede avkastningen kan forbli høy.

Bankinnskudd

Bankinnskudd er fordelaktig på grunn av god likviditet og 100 prosent sikkerhet siden bankinnskudd inntil 2 millioner kroner i norske banker er garanterte av Bankenes Sikringsfond. Filialer av utenlandske banker fra EU-land har en garanti som er økt til 100.000 euro som tilsvarer rundt 800.000 kroner.

Det viktigste med bankinnskudd er å velge banken med best rente- og bruksbetingelser. Bruk renteoversikter for å se på hvilke banker som er best nå.

I vår kalkulator om innskudd på sparekonto finner du finne oppdaterte renteoversikter for alle landets banker. Det er enkelt å åpne konto i en bank. Velger du en bank med stabilt gode vilkår de siste årene får du sannsynligvis gode vilkår i flere år fremover.

Brukskonto/lønnskonto. Brukskontoen eller lønnskontoen bør ha høy innskuddsrente, lavt minsteinnskudd, ingen uttaksbegrensninger og lave ­gebyrer ved betalingstjenester. I de fleste nettbanker kan du opprette flere bankkontoer, slik at du kan skille lønnskontoen fra kontoen de betaler regninger eller lån fra.

Plasseringskonto. Bruker du en bankkonto som «sentralbank» og en annen som plasseringskonto, er det viktigste kriteriet for plasseringskontoen innskuddsrenten. Gode uttaksmuligheter er imidlertid også viktige. Det er sjelden at høy rente på en fastrentekonto overstiger ulempen med å binde penger.

Spesielle vilkår (særinnskudd). For formuende er det et alternativ er å forhandle med flere banker om bedre rentetilbud på individuelle særinnskudd. Men særinnskudd krever store beløp i innskudd, gjerne over én million kroner. Vår erfaring er dessuten at en godt fremforhandlet rente på særinnskudd, ofte blir endret til ordinære rentebetingelser relativt raskt. Og da må man igjen begynne å forhandle med banker om bedre rentebetingelser.

Bankinnskudd på spesielt gode og individuelt fremforhandlede vilkår kan også være unntatt fra innskuddsgarantien i Bankenes Sikringsfond. Vi anbefaler derfor ikke slike særinnskudd selv om det ikke er noe galt i å benytte det i en solid bank med liten konkursrisiko.

Fastrenteinnskudd i bank. Av og til kommer det mer eller mindre gode tilbud om fastrenteinnskudd i bank. Tilbudene kan vurderes opp mot renten på ordinære sparekontoer. Men som hovedregel anbefaler vi å velge en vanlig sparekonto med gode uttaksmuligheter. Fordelen med vanlige bankinnskudd er høy sikkerhet og gode uttaksmuligheter.

Renten på de beste kontoene er lav, men akseptabel. Den meravkastningen du kan oppnå med fastrenteinnskudd om du er heldig, er for liten i forhold til ulempen med å binde pengene. Det er normalt bedre å vurdere andre plasseringsformer om du er villig til å binde penger.

Du kan finne oversikt over de beste fastrenteinnskuddene i vår kalkulator her.

Obligasjoner

Når store institusjoner eller bedrifter vil låne penger, legger de ofte ut obligasjoner. Kjøperne av obligasjonene låner dermed ut penger til institusjonen. Kjøperne kan imidlertid raskt og enkelt selge obligasjonene videre til andre, og på den måten få tilbake pengene sine. Omsetningen av obligasjoner utgjør daglig milliardbeløp.

Obligasjoner i Norge legges normalt ut til 100 kroner stykket. Obligasjoner har som regel en fast rente i en bestemt periode. Deretter kan renten endres eller lånet tilbakebetales med pari kurs, dvs. 100 kroner for hver obligasjon. Ved et rentefall vil kursen (prisen) på obli­gasjonene stige, fordi obligasjonen blir mer attraktiv med sin faste rente. Ved renteoppgang blir det kursnedgang. Slike kursvariasjoner kalles renterisiko.

Risko. Risikoen for konkurs i selskapet som la ut obligasjonen, kalles kredittrisiko. Hittil har få konkurser i Norge medført tap på obligasjoner, men risikoen eksisterer. Med statsobligasjoner er det normalt ikke kredittrisiko siden en stat med egen valuta og sentralbank ikke kan gå konkurs. Staten vil heller trykke flere penger i sentralbanken enn å misligholde statsgjelden. Renterisiko er det imidlertid også med statsobligasjoner. Forskjellen i effektiv rente mellom statsobligasjoner og øvrige obligasjoner med samme løpetid kalles kredittrisikopremie.

Du kan kjøpe obligasjoner selv eller kjøpe andeler i obligasjonsfond. Man bør handle enkeltobligasjoner i større poster normalt rundt 100.000 kroner. Statsobligasjoner kan du derimot kjøpe for beløp helt ned i 10.000 kroner. Fordelen med kjøp av enkeltobligasjoner er at du med større beløp og/eller lang tidshorisont sparer kostnader. Sitter du med obligasjonene til forfall, har du ikke kursrisiko på samme måte som med andeler i obligasjonsfond.

Ulempen med enkeltobligasjoner er at kredittrisikoen blir større enn i fond, fordi du ikke kan oppnå samme spredning som fondene. Ved direkte investeringer i vanlige obligasjoner anbefaler vi derfor at man sprer seg på flere obligasjoner for å redusere kredittrisikoen. Til dette kreves det betydelige beløp. Av praktiske grunner anbefaler vi derfor de fleste å bruke obligasjonsfond.