• Skriv ut artikkelen

Nye kart og kompass. Norske fondssparere kan i dag velge mellom 500 verdipapirfond. For den enkelte kan det være vanskelig å orientere seg i denne fondsjungelen. Hensikten med den nye varedeklarasjonen for verdipapirfond, som på norsk heter «nøkkelinformasjon», er å gjøre det lettere å navigere mellom fond, også utenfor Norge. Reglene gjelder nemlig i hele Europa.

Kortfattet og lettlest. I nøkkelinformasjonen skal fondssparene enkelt finne følgende opplysninger (mer utfyllende informasjon om hvert punkt helt nederst i artikkelen):

  • Informasjon om investeringsmandatet
  • Risiko- og avkastningsprofil
  • Kostnader
  • Historiske resultater
  • Praktiske opplysninger


- Nøkkelinformasjonen skal inneholde grunnleggende informasjon om fondet, samtidig som det skal være kortfattet og lettlest. Det er satt klare krav til hva som skal være med i nøkkelinformasjonen så det enkelt går an for småsparerne å sammenligne fond, sier direktør i Verdipapirfondenes forening Bernt S. Zakariassen.

VFF
 

Verdipapirfondenes forening (VFF) er en bransjeorganisasjon for de norske verdipapirfondselskapene.

Informasjonen skal maksimalt være på to A4-sider og ha ett lett forståelig språk. I veiledningen til utformingen av nøkkelinformasjon står det at:

«Utgangspunktet bør være at en person som for første gang leser om fondet skal kunne forstå innholdet uten å måtte lese teksten flere ganger».

Med det menes at fondsforvalterne skal unngå å bruke bransjespesifikke ord og uttrykk.

Les også:Fondsskolen: Slik skal du tenke når du skal velge fond
På DP+:
Finn ditt aksjefond med vår kalkulator

Lik framstilling av risiko. Innføringen av nøkkelinformasjon innebærer at samtlige verdipapirfond over hele Europa vil framstille risiko på en standardisert og lik måte.

Ut fra fondets kursutvikling siste fem år skal det angis hvilken risiko det er i fondet på en skala fra 1-7. Lav tallverdi gir uttrykk for at risikoen, men også avkastningsmulighetene, er lav, mens høy tallverdi gir uttrykk for at risikoen, og dermed avkastningsmulighetene, er høyere.

Retningslinjene deler fondene inn i syv grupper (1-7) avhengig av den beregnede volatiliteten (variasjoner i avkastningen siste 5 år målt i standardavvik). Risikoskalaen er fastlagt som følger:

RisikoklasseVolatilitet lik eller større enn
Volatilitet mindre enn
1
0 %
0,5 %
2
0,5 %
2 %
3
2 %
5 %
4
5 %
10 %
5
10 %
15 %
6
15 %25 %
7
25 %


Lett tilgjengelig. Du skal kunne finne verdipapirfondets nøkkelinformasjon på forvalterens nettsted. I tillegg vil du få utlevert nøkkelinformasjon når du får rådgivning om verdipapirfondet. Hvis fondet ser at kostnadene vil bli endret i løpet av året, så skal de oppdatere nøkkelinformasjonen så fort de vet dette og det skal da oppgis i nøkkelinformasjonen at de løpende kostnadene er endret.

Dine Penger mener: Dette er et positivt tiltak i utgangspunktet. Hvis du for eksempel ønsker å investere i en bestemt region, bransje eller et land, vil det være naturlig å se på alle forvalterne som tilbyr fondsløsninger der.

La oss si du ønsker eksponering mot Europa. Da finnes det mange fondsforvaltere å velge mellom, men det er stor forskjell på kostnadsstruktur, minstetegning, strategi/mandat, risiko og avkastningshistorikk.

De fleste fondsforvaltere har et kortfattet faktaark allerede i dag, men at informasjon standardiseres er bra. Du finner fortsatt en rangering av samtlige fond etter DP-terning og DP-indeks  i Dine Pengers magasin, eller i vår aksjefondskalkulator.

Les også:Kjøpers marked for hytter ved sjøen

Rom for forbedring. Dine Penger mener at det fortsatt er forbedringspotensiale i en slik kort presentasjon. Hvordan de løpende kostnadene beregnes skal for eksempel forklares med ord. Dessuten skal kun fjorårets faktiske samlede honorarer oppgis.

For det første kan beregning av honorarer være svært komplisert. De fleste aksjefond tar et fast årlig forvaltningshonorar på mellom 1 og 2 prosent. I tillegg har mange lagt inn suksesshonorarer hvis de slår en indeks eller skaper avkastning over et visst nivå. Her kunne man oppgitt en formel for utregning av honorarer. Gjerne med eksempler på ulike scenarioer.

High watermark
 

Med high watermark menes at suksesshonorar kun belastes hvis andelsverdien er høyere enn historiske toppnivåer.

For det andre så trenger ikke fjorårets kostnader å være den beste pekepinnen når man skal sammenligne kostnader. Hvis fondet har falt 50 prosent i løpet av fjoråret, så er honoraret gjerne helt forskjellig fra når fondet stiger 50 prosent.

Dessuten er det enkelte som bruker high watermark og andre ikke. Det kunne derfor være en tanke å vise gjennomsnittlig totale kostnader i fondene siste 5 og/eller 10 år (akkurat som det gjøres med avkastningen).

Bernt Zackariassen i VFF poengterer at de nye skjemaene er en europeisk standard:

– Nøkkelinformasjonen er et standarddokument for hele EU og reglene gjelder derfor alle europeiske fond. EU har brukt lang tid på å komne fram til hvilken type info som skal presenteres (blant annet gjennom omfattende undersøkelser over hva europeiske fondssparere er i stand til å forholde seg til) og alle land må presentere dette likt. Dette er EU-krav som ikke gir rom for nasjonale frihetsgrader, sier Zakariassen.


Neste steg: - Bør få oppgit hva man faktisk har betalt i løpende kostnader

Bernt Bangstad

Styreleder Bernt Bangstad i Aksjonærforeningen i Norge.

Styreleder i Aksjonærforeningen i Norge, Bernt Bangstad, mener at eksisterende fondskunder bør få oppgitt hva de faktisk har betalt i løpende kostnader oppgitt i kroner og ører.

Han sier videre at det er en smal sak for forvaltningsselskapene å oppgi dette i for eksempel årsoppgaven.

- Med en investering i et fond på 100.000 kr og en forvaltningskostnad på 1,8 prosent, har man jo betalt i størrelsesorden 1800 kr uten at det fremkommer noe sted. Mer relevant kundeinformasjon er det vanskelig å tenke seg, skriver han på sin blogg.

Sjefredaktør Tom Staavi i Dine Penger kan ikke være mer enig.

- Det er på høy tid at fondsinformasjonen standardiseres, men mere viktig er å være helt åpne og tabloide på kostnadene fondene belaster kundene, sier Staavi.

Jeg har sett mange artige varianter på hvordan man omtaler dette. Blant annet fra forsikringsbransjen der kostnadene i årsoppgaver kan bli omtalt som at årets administrasjonsresultat endte med 1587 kroner.

Sjefredaktør i Dine Penger, Tom Staavi. Foto: VG

Tom Staavi kommer med et eksempel på hvordan de løpende kostnadene kan fremkomme i årsoppgaven:

«Angående din investering i Superspar Verden: I 2012 forvaltet vi i gjennomsnitt 47.809 kroner for deg. I løpet av året har du skutt inn 8.000 kroner. Vi har belastet deg kostnader for totalt 1.099 kroner (2,29 prosent). Etter kostnader fikk du 2.390 kroner (4,99 prosent) i avkastning tillagt din andelskonto. Ved årets slutt, inkludert avkastning og fratrukket kostnader, hadde din andel en total verdi på 51.390 kroner.»

Dette finner du i nøkkelinformasjonsbrosjyren:
 

Informasjon om investeringsmandatet. I dette avsnittet får du mer informasjon om blant annet hvilke målsetninger verdipapirfondet har, og hvordan forvalteren vil investere pengene. Her skal du finne informasjon om:

  • Hvilke type verdipapirer sparepengene dine vil bli investert i (for eksempel aksjer, obligasjoner, derivater etc.).
  • Hvilket geografisk område fondet vil investere pengene i (for eksempel Norge, globalt, Asia), og/eller hvilke bransjer fondet begrenser sine investeringer til (for eksempel helse, energi, teknologi).
  • Eventuelle fastsatte grenser for hvor stor andel av fondets midler som investeres i én bestemt type verdipapir. Disse investeringsrammene har stor betydning for avkastningsmulighetene dine og risikoen underveis.
  • Hvordan eventuelt utbytte fra verdipapirfondets investeringer blir fordelt. De fleste verdipapirfond reinvesterer utbyttet tilbake i selve fondet, men enkelte deler ut til andelseierne (deg).
  • Hvilken referanseindeks verdipapirfondet sammenligner seg mot.
  • Hvilken strategi, investeringsteknikker og metode forvalteren vil bruke.


Risiko – og avkastningsprofil. Formålet med dette avsnittet er å gi deg en balansert beskrivelse av muligheten for henholdsvis tap og gevinst i fondet. I noen fond kan kursen svinge mye underveis. Andre er mer stabile og innebærer derfor en lavere risiko. Verdipapirfondet vil alltid fordele sine investeringer over et visst antall ulike verdipapirer for å spre risikoen. Ettersom de ulike fondene investerer i forskjellige verdipapirer, så varierer også risikoen. Alle investeringer innebærer en viss risiko. Selv et lavrisikofond kan tape seg i verdi, eller ikke gi deg den avkastningen du hadde håpet å få. Vær bevisst på hvilken risikoappetitt du har. I rentefond, som pengemarkedsfond og obligasjonsfond, vil verdien stort sett svinge lite. I aksjefond vil verdien svinge mer, men det gir deg samtidig større avkastningsmuligheter over tid. Avkastning og risiko går (ofte) hånd i hånd. I dette avsnittet skal forvalteren vise hvilken risiko det er i fondet på en skala fra 1-7. Dette viser hvor kursstabilt verdipapirfondet har vært de siste 5 årene. Kategori 1 er de mest kursstabile og minst risikable investeringene, men også lavere sjanse for høy avkastning. Omvendt indikerer kategori 7 at fondets avkastning har svingt mye, og at fondet derfor har en høy risiko, men også høyere avkastningsmuligheter.

Kostnader. Kostnadene er viktige når du investerer, fordi kostnadene blir trukket fra din avkastning. Som investor i et verdipapirfond er du med i et spleiselag som skal dekke utgifter knyttet til forvaltningen og administrasjonen av fondet, herunder lønninger, IT, revisjon, osv. Dette kalles løpende kostnader i nøkkelinformasjonen. Ved en investering på f.eks. 100.000 kroner, så betyr en prosentsats på 1,50 at kostnadene har beløpt seg til 1.500 kroner siste år. Avkastningstallene til verdipapirfondet vises alltid etter at disse kostnadene er trukket fra. Enkelte verdipapirfond beregner de årlige kostnader ut fra hvor god avkastningen har vært. Dette kalles "resultatavhengig honorar" eller "suksesshonorar". I enkelte fond må du i tillegg betale et tegningsgebyr når du kjøper, og et innløsningsgebyr når du selger andeler i fondet.

Historiske resultater. I dette avsnittet i kan du se hvordan avkastningen i fondet har utviklet seg frem til nå. I nøkkelinformasjonen vil historisk avkastning vises i et søylediagram. Avkastning er målt i prosent, år for år, opp til ti år tilbake i tid. Hvis du har investert 100.000 kroner, og årets avkastning er 10 prosent, så er din avkastning 10.000 kroner etter kostnader. Eventuelt utbetalt utbytte teller med i beregningen. Hvis fondet har en referanseindeks, skal utviklingen til indeksen også vises i diagrammet for å gi deg et sammenligningsgrunnlag. Husk at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning. Kursen på fondene dine stiger og faller i takt med utviklingen på verdipapirmarkedene. Derfor bør du være varsom med å basere dine investeringsbeslutninger kun på historiske resultater.

Praktiske opplysninger. I dette avsnittet av nøkkelinformasjonen kan du lese om hvordan du skal gå frem for å få ytterligere informasjon om fondet. I nøkkelinformasjonen får du et overblikk over de viktigste praktiske opplysninger om fondet. Hvis du ønsker ytterligere informasjon anbefaler vi at du går inn på fondsforvaltningsselskapets hjemmeside. Der finner du blant annet fondets fullstendige prospekt og fondets vedtekter. Dette kan du også få hos din rådgiver. Det står ikke så mye om skatt i nøkkelinformasjonen, men skatt er et viktig moment når du skal velge dine investeringer. Skatten vil redusere din avkastning. Din rådgiver kan fortelle deg mer om skattereglene ved investering i verdipapirfond.

Kilde: VFF