Langsiktig barnesparing. I en ny landsdekkende undersøkelse gjennomført av Norstat for DNB, svarer 54 prosent av spurte nordmenn med små barn under fire år at de har en fast spareordning for barna.

Et mindretall svarer at sparepengene kan brukes underveis i oppveksten, mens hele åtte av ti sparer langsiktig. Trenden er nokså lik over hele landet.

Les også: Slik sparer du best til barna

På sparetoppen.Men når det kommer til hvor mye som spares, stikker hovedstaden seg kraftig ut. Sammen med Stavanger troner Oslo på topp som den norske byen hvor det er dyrest å kjøpe seg bolig. Undersøkelsen viser at det også er her sparebeløpene er klart høyest.

Nær halvparten av osloboere som sparer for barna, setter inn over 750 kroner hver måned. På landsbasis er det vanligere å spare i lavere beløp, og kun tre av ti svarer at de sparer over 750 kroner.

Tjener mer. Hovedstaden har dessuten størst andel barneforeldre som spytter inn mer enn tusenlappen. I den andre enden har Nord-Norge, Vestlandet og Østlandet alle dobbelt så stor andel som sparer mindre enn 300 kroner hver måned enn Oslo.

SÅ MYE SPARER VI: På spørsmålet «Hvor mye sparer du per måned til barnet?» trår Oslo-folk til med beløp over 750 kroner i mye større grad enn beboerne i de andre landsområdene, viser Norstats spørreundersøkelse. Det er særlig i Nord-Norge, på Vestlandet og på Østlandet at det settes inn små sparebeløp under 300 kroner.

Kilde: Norstat

 – Dette med behovet for romslig sparing er jo et storbyfenomen. Spareevnen er også noe bedre i byer som Stavanger og Oslo, der disponibel inntekt i snitt er høyere, utdyper privatøkonomi-ekspert Dag Jørgen Hveem ved BIs institutt for regnskap, revisjon og jus til Dine Penger.

Les på DP+:Overformynderiet: Venn eller fiende?

Styrker familieøkonomien. Ikke alle osloboere følger sparetrenden. Ingunn Nybråten (25) og samboeren har ingen planer om å starte sparing for deres fire måneder gamle gutt Roald.

– Vi er studenter begge to, så det blir ikke mye igjen til sparing før studiene er ferdig, sier den nybakte mammaen når Dine Penger møter henne og sønnen i sommersolen på travle Karl Johan i Oslo sentrum.

Men når den tid kommer, ønsker de uansett ikke å spare fast i sønnens navn.

– Det er viktigere at vi skaper en god familieøkonomi, så kan vi heller hjelpe Roald inn på boligmarkedet senere, sier Ingunn.

Les også:De unge sparer feriepengene

Feil fokus. Deres valg høster støtte hos BIs privatøkonomi-ekspert Dag Jørgen Hveem. Han synes det har blitt et helt feil fokus på at nordmenn må spare til barna med pengeoverføringer.

SPAREKRITISK: Studierektor ved Handelshøyskolen BI, Dag Jørgen Hveem. Foto: Pressefoto

– Jeg synes man skal være litt kritisk til dette sparepresset, og tenke seg veldig godt om før man overfører tusenvis til ungene hver måned. Hvis man sparer til seg selv får man større fleksibilitet til å bruke pengene der det trengs, og det er fortsatt plenty av muligheter til å hjelpe barna senere, mener Hveem.

– Mange ønsker kanskje å strukturere sparingen litt så pengene ikke forsvinner?

– Dersom det er sånn at man er redd for at man selv skal bruke opp pengene, må man heller ta et grunnleggende oppgjør med seg selv, mener Hveem.

Les også:Fikk 1700 kroner for to visdomstenner

Handlefrihet. Han påpeker at barn får økonomiske behov i ulike faser når de blir voksne, og ser derfor store fordeler i at foreldre heller gi seg selv god familieøkonomi til å kunne hjelpe når det først trengs.

– Barn vokser ofte opp i utakt og trenger hjelp på ulike tidspunkter. Noen vil inn på boligmarkedet når de er 22, mens andre er i studier og noen ønsker å jobbe og reise, sier Hveem.

Ekspertens generell anbefaling til småbarnsforeldre er å skaffe økonomisk handlefrihet. Det gir flere alternative måter å hjelpe barna på senere.

– Man kan for eksempel betale ned ekstra på huset, slik at barna får tilstrekkelig i realkausjon til å muliggjøre et boligkjøp. Man bør jo ikke stille sikkerhet for mer enn man kan tåle å ta på strak arm, påpeker Hveem.

Les også:Slik kutter du renten selv

– Altfor få. DNBs egen konklusjon etter Norstat-undersøkelsen er at altfor få norske foreldre sparer fast til sine barn.

Banken fremholder egne erfaringer om at barn med foreldre som sparer for dem, er de som senere kommer best ut økonomisk sett.

For unge med lite i oppsparte midler har det blitt vanskeligere å komme seg inn i boligmarkedet i år. Grunnen er strengere lånekrav, hvor du nå må hoste opp 15 prosent av kjøpesummen i cash for å kunne få resten i boliglån av banken.

DNB mener regelmessig sparing kan være avgjørende for om barna får tatt opp boliglån.