STOR SAMLING: Ole Bjørn Fausa (t.v.) og Elling Disen ser på deler av samlingen som ble tilbakekjøpt. Sønnene anslår at Mads Kristian Disen brukte 1/3 av sin formue på «samleobjekter» fra Samlerhuset.
STOR SAMLING: Ole Bjørn Fausa (t.v.) og Elling Disen ser på deler av samlingen som ble tilbakekjøpt. Sønnene anslår at Mads Kristian Disen brukte 1/3 av sin formue på «samleobjekter» fra Samlerhuset.
Foto: Javad Parsa,, Dine Penger

Dine Penger tar saken

Brukte 428.000 på myntsamling som var verdt småpenger

Nå innrømmer Samlerhuset selv at deres produkter egner seg dårlig for folk som vil investere.

Hei Dine Penger!

Dødsboet etter vår far Mads Kristian Disen inneholdt en stor samling mynter, medaljer og frimerker fra Samlerhuset. Samlet innkjøpspris var på 482.334 kroner, viser en oversikt vi har fått tilsendt fra Samlerhuset. Kjøpene ble gjort i perioden 1999 til 2012. Vi har fått et tilbud fra en mynthandler som kan tenke seg å betale oss rundt 80.000 kroner for hele samlingen. Dette er for oss uakseptabelt. Vår far ville aldri i verden kjøpt alle samleobjektene om han visste at de knapt hadde verdi. Vi vil derfor, via vår advokat, kreve at Samlerhuset gjør et tilbakekjøp til kostpris. Håper dere kan følge opp vår kamp mot Samlerhuset.

Mvh Tron og Elling Disen

Et arveoppgjør kan gjøres på flere måter. Enten kan eiendelene fordeles mellom arvingene som de er, eller så kan hele eller deler av boet realiseres og pengene fordeles.

Men da brødrene Tron og Elling skulle selge myntene, medaljene og frimerkene etter sin avdøde far, fikk de seg en overraskelse. Verdien på samlerobjektene faren hadde kjøpt gjennom postordrefirmaet Samlerhuset for tilsammen 428.000 kroner, ble anslått til rundt 80.000 kroner.

Nå innrømmer Samlerhuset at de ikke garanterer at samleobjektene holder seg i verdi, eller kan selges videre på annenhåndsmarkedet for den prisen de ble kjøpt for. De fraråder rett og slett å handle hos dem dersom man vil gjøre en investering.

Møtte motstand. Det hele startet med at brødrene henvendte seg til Samlerhuset i fjor høst for å høre om de kunne kjøpe tilbake samlingen. Den forespørselen ble blankt avvist.

Tron og Elling ble i stedet oppfordret til å sjekke ut Samlerhusets kjøpslister , hvor det står hvilke objekter de til enhver tid ønsker å kjøpe tilbake fra sine samlere.

Samlerhuset sendte brødrene en utskrift som viste alle de 550 kjøpene deres far gjorde i perioden 1999 til 2012. Denne listen skulle senere vise seg å inneholde store feil.

Gikk til advokat. Å selge hvert enkelt objekt hver for seg ville tatt lang tid og krevd mye arbeid. Ved årsskiftet innså brødrene Disen at de måtte bruke tyngre skyts for å nå frem. De engasjerte derfor advokat Camillo Mordt i Fredrikstad. Han ba dem først om å ordne med en uavhengig verdivurdering av samlingen.

Mynthandler Henning Roschberg i Oslo kom frem til at gjenanskaffelsesverdien på hele samlingen lå på 118.000 kroner.

Denne summen måtte derimot ikke forveksles med hva som kunne forventes ved et salg til en forhandler. I og med at kjøperen skal ha en fortjenestemargin, lå en realistisk salgsverdi på rundt 80.000 kroner.

(Saken fortsetter under bildet)

GULL VERDT: Tron og Elling Disen mener bestemt at deres far ikke ville kjøpt så mye gjennom Samlerhuset, om han hadde visst hvor lite verdt myntene var.
GULL VERDT: Tron og Elling Disen mener bestemt at deres far ikke ville kjøpt så mye gjennom Samlerhuset, om han hadde visst hvor lite verdt myntene var.
Foto: Javad Parsa, Dine Penger

Mener far betalte overpris. Dette fikk advokat Mordt til å se rødt. Han mente at Samlerhuset hadde solgt gråstein til prisen av gull.

I mars og april skrev han derfor flere brev til Samlerhuset, hvor han blant annet viste til at pristiltaksloven setter forbud mot urimelige priser. Mordt argumenterte videre med at loven gir anledning til å kreve tilbake ulovlig betalt merpris.

Mordt henviste også til avtaleloven § 36. Den paragrafen åpner for at en avtale kan settes til side eller endres hvis det vil være urimelig eller i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende.

Mads Kristian Disen hadde tross alt brukt en tredjedel av sin formue på «samleobjekter», som i realiteten viste seg å ha en helt annen verdi i kroner og ører.

Samlerhuset begynte da å ta grep. I april fikk Samlerhuset beskjed om at også Dine Penger hadde fattet interesse for historien til Elling og Tron Disen. Like etterpå tilbydde Samlerhuset seg å kjøpe tilbake hele samlingen for 226.000 kroner.

Dette var ikke nok for brødrene Disen. De kontret derfor med et mottilbud, hvor de ønsket at Samlerhuset kjøpte tilbake samlingen for 75 prosent av kostpris, eller om lag 360.000 kroner.

Etter flere telefonsamtaler mellom partene ble det sendt ut et revidert og endelig tilbud til brødrene. Samlerhuset valgte i tillegg å invitere brødrene Disen til selskapets hovedkontor på Kolbotn for å gå igjennom dette. Problemet syntes å nærme seg en løsning.

Det var en av Samlerhusets to største eiere, Ole Bjørn Fausa, som sto bak dette initiativet. Etter en kort betenkningstid tillot han også Dine Pengers journalist å være til stede på dette møtet.

Revidert kjøpsliste. I det nye tilbudet innrømmet Fausa at de tidligere hadde lagt til grunn en såkalt brutto kjøpsliste.

For i summen på 482.000 kroner lå blant annet portokostnader og merverdiavgift på noen av kjøpene. Mads Kristian Disen hadde også kjøpt en del litteratur, kunsttrykk og annet samlerutstyr som det ikke er noe annenhåndsmarked for. Summen for alt dette ble anslått til 82.000 kroner.

I tillegg hadde far Disen returnert 22 av samleobjektene som opprinnelig sto på listen. Disse hadde en kjøpspris på 54.000 kroner.

Samlet kjøpesum var derfor på 428.000 kroner, hvor prisen på samleobjektene ble anslått til rundt 350.000 kroner.

Tilbudet. Tron og Elling Disen fikk nå muligheten til å velge mellom to tilbud. Det ene gikk ut på å selge hele samlingen til Samlerhuset for 200.000 kroner. Det andre alternativet var å selge deler av samlingen for 150.000 kroner til Samlerhuset med en gang, og at Samlerhuset selger resten mot en kommisjon på 5 prosent så snart det lar seg gjøre.

Ved å velge det siste alternativet vil det være noe usikkerhet knyttet til hvilken pris de oppnår for den siste delen av samlingen. Ambisjonen til Samlerhuset er å oppnå mellom 100.000 og 120.000 kroner, slik at det samlede oppgjøret for alternativ to havner opp mot 270.000 kroner.

Samlerhuset gir også en garanti på 60.000 kroner for den siste delen, om den ikke blir solgt før året er omme.

PAPIRPENGER: Frimerker utgjør om lag 5-7 prosent av omsetningen til Samlerhuset, ifølge dem selv.
PAPIRPENGER: Frimerker utgjør om lag 5-7 prosent av omsetningen til Samlerhuset, ifølge dem selv.
Foto: Javad Parsa,, Dine Penger

Valgte alternativ to. I møtet med Samlerhuset bestemte Tron og Elling Diesen seg for å gå inn for delvis salg i dag og at Samlerhuset får muligheten til å maksimere prisen på de øvrige objektene. De er fornøyd med hvordan saken har snudd.

– Det har skjedd mye rundt saken vår den siste måneden. Det kan se ut til at Samlerhuset trengte noe ekstra press på seg for å få ut fingeren, sier Elling Disen.

– Etter de første henvendelsene til Samlerhuset hadde vi ikke trodd at vi skulle klare å oppnå mellom 250.000 og 270.000 kroner. Vi er derfor svært fornøyde ut fra de lave forventningene vi hadde, legger broren til.

Vil jobbe hardt for å oppnå en god pris. Ole Bjørn Fausa er også glad de har klart å komme til en enighet med de to.

– Vi vil jobbe hardt for å oppnå en god pris og setter vår ære i det. Dessuten vil vel Dine Penger følge med på om vi klarer det, sier han.

Hvorfor er ikke samlingen enda mer verdt? For tre år siden ga dere noen andre arvinger et enda bedre tilbud.

– Den saken var litt spesiell. Der gjorde vi en slett behandling da arvingene henvendte seg til oss, så vi ga dem en ekstra god avtale da vi oppdaget det. I tillegg besto den samlingen av mye gull, og gullprisen hadde steget kraftig i tiden før vi kjøpte det tilbake, sier Fausa.

Lite materialverdi. I salgsinformasjonen til hver enkelt mynt og medalje står det oppgitt hvilket materiale mynten/medaljen er laget av. For enkelte står det også hvor mange gram den veier, og prosentinnholdet av metallet.

Hvis du kjøper for å spekulere i for eksempel gullprisen, blir du nok skuffet. For å ta et eksempel så selger Samlerhuset Norges første rene gullmynt fra perioden 1876–1902 for 7900 kroner. Den inneholder 8,06 gram gull.

Tar vi utgangspunkt i gullprisen i skrivende stund, er kostprisen for myntens gull på bare 1988 kroner. Gullets verdi utgjør med andre ord bare 25 prosent av myntens kjøpspris.

Frarådes som spareprodukt. Ole Bjørn Fausa hevder at materialverdien ikke er relevant for deres kunder. I tillegg til metallet går det mye penger til kunstnere som lager motivene, til administrasjon/markedsføring og til forfattere som skriver tilleggsinformasjon.

– Ingen av våre kunder kjøper samleobjektene på grunn av metallverdien. Formålet til Samlerhuset er å skape samleglede ved å fortelle viktige historier om nasjonale og internasjonale begivenheter, sier Fausa.

Fausa fraråder alle å kjøpe objekter fra Samlerhuset som en investering. Han vil også vurdere om de skal begynne med å informere om metallets verdi for hver mynt og medalje de selger.

– Samlerhuset kan ikke garantere at samleobjektene holder seg i verdi, eller kan selges videre på annenhåndsmarkedet for den prisen de ble kjøpt for. Samleobjektene vi selger, er varige minner fra vår historie og skal gi kunden en samleropplevelse, sier Fausa.

(Saken fortsetter under bildet)

KOM TIL ENIGHET: Elling og Tron Disen mener Samlerhuset var unnvikende og gjorde lite for å hjelpe før de fikk vite at advokat og presse var kontaktet. Nå har partene endelig kommet til en enighet. – Vi beklager at behandling av denne saken har strukket seg ut i tid. Vi tar nå grep for å gjøre dette enklere. Vi ser behov for at arvinger fremover får anledning til å avtale et møte hos oss for å gjennomgå sine samlinger, sier Ole Bjørn Fausa i Samlerhuset.
KOM TIL ENIGHET: Elling og Tron Disen mener Samlerhuset var unnvikende og gjorde lite for å hjelpe før de fikk vite at advokat og presse var kontaktet. Nå har partene endelig kommet til en enighet. – Vi beklager at behandling av denne saken har strukket seg ut i tid. Vi tar nå grep for å gjøre dette enklere. Vi ser behov for at arvinger fremover får anledning til å avtale et møte hos oss for å gjennomgå sine samlinger, sier Ole Bjørn Fausa i Samlerhuset.
Foto: Javad Parsa,, Dine Penger

Rundt 90 slike tilfeller i året. Allerede i 2005 advarte Dine Penger sine lesere mot å kjøpe Samlerhusets overprisende produkter. Samlerhuset svarte den gang med å klage Dine Penger inn for PFU, men vant ikke frem. Dine Penger har deretter jevnlig skrevet artikler om postordrefirmaet.

Hvor ofte skjer det at arvinger henvender seg til dere for å be om tilbakekjøp av samleobjekter?

– Samlerglede går dessverre ikke alltid i arv. Vi behandler rundt 7-8 henvendelser fra arvinger hver måned, men det er sjelden snakk om så store verdier som i Disens tilfelle, sier Fausa.