NEDBETALING AV LÅN vs AKSJEFOND: Hvordan du bør spare kommer an på hvilken livssituasjon du er i. Grafikk: VG.
NEDBETALING AV LÅN vs AKSJEFOND: Hvordan du bør spare kommer an på hvilken livssituasjon du er i. Grafikk: VG.

Slik sparer du lurest

Betal ned gjeld eller sett penger i aksjefond: Det er det lureste du kan gjøre for å spare penger.
 
Dette bør du gjøre med pengene gjennom livet:

DU ER UNG:
Har du en tusenlapp du ønsker å bruke på sparing, bør
hele tusenlappen (=100 prosent) gå til nedbetaling av lån.

DU ER OVER 50 ÅR:
60 prosent av tusenlappen bør settes i aksjefond og 40 prosent brukes til å nedbetale lån.

DU ER PENSJONIST:
Ønsker du å spare, prioritér nedbetaling av lån.

Aksjefond vs. nedbetaling av lån
Om du skal sette pengene i aksjefond eller nedbetale lån, avhenger av alderen din. Først når du er gjeldfri, bør du sette penger i banken eller andre slags fond.

- Ikke hør på babbelet fra rådgivere som anbefaler å spare i rentefond, samtidig som du har gjeld.

Det er bare tåketale, sier Geir Ormseth og Øyvind Røst i Dine Penger.

LES OGSÅ:Ingen panikksalg av aksjefond

Sparing i renter, det er bankinnskudd, pengemarkeds-, obligasjons- og kombinasjonsfond. Du tjener ikke mer på dét enn du må betale i renter på boliglån, mener Dine Penger-ekspertene.

Best og billigst
Figuren viser hvordan du bør fordele sparingen gjennom livet: Betal mest på lånet tidlig og sent i yrkeslivet, spar mest i aksjer i årene når du er godt etablert.

- Nedbetaling av gjeld en av beste og billigste formene for sparing som finnes, for dem som ikke ønsker å ta risiko. Det gir en risikofri direkteavkastning som er lik renten på lånet, påpeker Ormseth.

Mens renten er lav, anbefaler han å øke nedbetalingen - i hvert fall til gjelden kommer under 75 prosent av boligens markedsverdi og du tåler kommende renteøkninger.

Så bør du begynne å tenke på aksjefond.

- Du må ta risiko for å slå lånerenten.

Sparer du langsiktig og regelmessig i aksjefond gjennom livet, kan du forvente høyere avkastning enn lånerenten, sier Røst.

LES OGSÅ:Fondssparere har tapt 18 milliarder

Aksjesparing
Kursene har stupt på børsene. Tiden er gunstig til å inngå avtaler om aksjesparing og gå gradvis inn i markedet, for å få med seg oppgangen som kommer.

Fokus Bank har hentet ut kundedata som viser hvor mye deres lånekunder har oppspart, ut over brukskonto. De som har minst lån, har mest innskudd i banken:

11 prosent av dem som har lånt 2-4 millioner kroner, har mer enn 100.000 innestående. Gjennomsnittlig innskudd er 40.000 kroner.

13 prosent av dem som har lånt mellom 1 og 1,5 millioner, har mer enn 100.000 innestående. Gjennomsnittlig innskudd er 48.000 kroner.

22 prosent av dem som har lån mellom 300.000 og 500.000 kroner, har mer enn 100.000 innestående. Gjennomsnittlig innskudd er 80.000 kroner.

LES OGSÅ:Dine følelser avgjør aksjegevinsten

Nordea har funnet frem tilsvarende tall: 22-24 prosent av kundene deres som har mer enn 1 million kroner i lån, har samtidig over 50.000 kroner på sparekonto.

79 prosent sparer i bank og 33 prosent i fond, ifølge en undersøkelse Synovate har utført for Nordea.

I en undersøkelse for Fokus Bank er de spurte svært i tvil om banksparing eller aksjefond er mest lønnsomt.

Hvilken spareform som er best, kommer an på hvor gammel du er og i hvilken livsfase:

20-30 ÅR
Du er ferdig med utdannelsen, er kommet ut i jobb og har kjøpt din første leilighet. Prioriter å nedbetale gjeld.Det er viktig at du reduserer sårbarheten i egen økonomi ved å øke egenkapitalen. Ellers kan du havne i gjeldskrise, om du blir skilt, om du mister jobben eller boligprisene faller. Prioriter nedbetaling til gjelden er 75 prosent av boligens markedsverdi og du kan få bankens beste rente.

Når du er kommet dit, kan du begynne å lukte på aksjefond. Hvis du har 5000 kroner igjen til sparing i måneden, etter at renter og forbruk er betalt, kan du for eksempel bruke 4500 til BSU/nedbetaling av gjeld og 500 til aksjefond.

30-50 ÅR
Med rekkehus, stasjonsvogn, unger og bikkje er gjelden høy og økonomien stram. Prioriter fortsatt å nedbetale lånet. Allerede når gjeldsgraden (gjeld delt på brutto årsinntekt) er under fire, kan dere begynne å spare forsiktig i aksjefond - om dere er to og tjener minst 700.000 kroner til sammen. Når gjelden er kommet ned på et komfortabelt nivå, er en ideell fordeling av den månedlige sparingen 50 prosent i aksjefond og 50 prosent avdrag på lånet.

Vurder fleksilån, når gjelden er under 75 prosent av boligens markedsverdi. Innenfor rammen kan dere fritt betale ned eller låne opp. Og dere har en buffer i den ledige kreditten

50-67 ÅR
Som 50-åring er du vel etablert i boligmarkedet. Du har fortsatt gjeld, men egenkapitalen er svært solid og lønnen høy. Du bør prioritere aksjesparing. I disse årene plasserer du gjerne mer enn halvparten av sparepengene i aksjefond. Så trapper du gradvis ned andelen frem mot pensjonisttilværelsen.

Målet bør være at du er gjeldfri, når du går av med pensjon. Spar gjerne 30 prosent av utbetalt månedslønn de siste årene i yrkeslivet. Også arv bør du bruke til nedbetaling av gjeld. Er du gjeldfri og synes risikoen ved bare å spare i aksjefond, blir for stor, kan du spare mer i bankinnskudd, pengemarkeds- og obligasjonsfond.

67 ÅR +
De første årene etter yrkeslivet kan du tære på boligformuen. Enten via fleksilånet eller ved å låne på huset. Spar fortsatt i aksjefond, men mindre enn før. Stopp helt når du blir rundt 70-75 år og selg deg ut, sakte og forsiktig. Etter 77 år blir pensjonen lavere for svært mange, fordi utbetaling fra tjenestepensjonen stopper. Spe på med sparepenger som du gradvis tar ut fra aksjefondene.

Aksjefond og gjeld er bra å ha, hvis du havner på sykehjem. Da tar kommunen inntil 85 prosent av pensjonen og annen inntekt, men kan ikke røre formuen din i aksjefond. Men pass på at hjemmeboende og lengstlevende ektefelle har tilstrekkelig med disponibel låneramme og aksjefond, i tillegg til egen pensjon.