OPPGITT: Lars Ole Røed synes at de lokale sparebankene har behandlet lojale kunder for dårlig i denne saken.
OPPGITT: Lars Ole Røed synes at de lokale sparebankene har behandlet lojale kunder for dårlig i denne saken.
Foto: Jon Olav Nesvold/NTB scanpix og privat

Kritiserer bankens passkrav overfor mor på 87: – Dårlig behandling av lojale kunder

Bankkunder blir bedt om å møte opp og legitimere seg, men for eldre og syke skal det kunne gjøres unntak. Lars Ole Røeds mor fikk imidlertid klar beskjed om å reise til nabobyen og kjøpe nytt pass.

Lars Ole Røed i Risør går hardt ut mot strenge krav til passlegitimering. Han har en mor på 87 år som de siste månedene har hatt svært dårlig helse. Hun har også et lengre sykehjemsopphold bak seg i løpet av det siste året.

Sist gang hun trengte pass, var til en Amerika-reise for 30 år siden, og det er dermed lenge siden hun har hatt et gyldig pass. Sertifikatet hennes er av den grønne typen, og heller ikke gyldig som legitimasjon.

Da det kom brev fra Sparebanken Sør om at hun måtte identifisere seg for banken med pass, i en periode hun ifølge sønnen var veldig skral, ble det dermed et stort problem for både henne og familien.

– Vi kjenner jo godt til flere av de ansatte i den lokale sparebanken, og har vært og spurt flere ganger om det ikke fantes muligheter for å ordne dette på andre måter enn at moren min måtte dra til Arendal for å skaffe seg pass. Men vi fikk beskjed om at det var noen sentralt i Oslo som måtte få tilsendt et passnummer, for at legitimeringen skulle kunne godkjennes, forteller Røed.

Har du opplevd problemer i forbindelse med krav om legitimering i banken, ta kontakt med Dine Pengers journalist.

Den 15. november fikk moren til Røed et brev om at kontoen hennes ble stengt, på grunn av manglende legitimering. 

– Da holdt nesten moren min nesten på å få hjerteinfarkt, sier Røed.

Like etter at dette brevet kom, bedret helsetilstanden til Røeds mor seg såpass at de fikk «stablet henne inn i en bil», og kjørt henne til politistasjonen i Arendal for å få ordnet et pass til henne.

– Da måtte hun betale 450 kroner for et pass hun overhodet ikke har bruk for.

Røed forteller at han har hørt at sparebankene i det siste har åpnet opp for at kundene kunne få slippe passlegitimering, dersom de kunne fremvise en legeattest. Men han syntes dette ble kommunisert lovlig sent.

– Jeg synes bankene har vist lite smidighet, og det har vært kjempedårlig behandling av lojale kunder. Moren min har vært kunde i Risør Sparebank, som siden ble Sparebanken Sør, i mer enn 60 år, sier Røed.

Prøv Dine Penger+ i 1 måned, for 1 krone!

Rolf Søraker, direktør konsernstab i Sparebanken Sør, sier han vanskelig kan kommentere på enkeltsaker, men at det her synes som de kunne kommunisert bedre med den aktuelle kunden. 

– Jeg opplever at våre rådgivere, som kjenner kundene veldig godt, er særs opptatt av å finne gode løsninger for eldre kunder i vanskelige situasjoner. Normalen er at dette ordner seg for kundene, men får vi ikke til det, blir kontoen i ytterste konsekvens stengt, sier han. 

Søraker forteller at utgangspunktet til Sparebanken Sør er at de er lojale mot myndighetspålegg som vi får. 

– Samtidig prøver vi selvfølgelig å ta vare på kundene våre og sørge for at denne prosessen skal gå så smertefritt som mulig.

Generalsekretær Harald Olimb Norman i Pensjonistforbundet.
Generalsekretær Harald Olimb Norman i Pensjonistforbundet.

Konserndirektøren anslår at de har igjen mellom 10.000 og 15.000 kunder som må legitimeres, og er trygg på at de kommer i mål med prosessen. 

Pensjonistforbundet har fått noen henvendelser som går på dette med passlegitimering i bankene, men har inntrykk av at det er et marginalt problem.

– De som har kommet til oss, er sønner og døtre av personer som er veldig godt oppi årene, og som har pass som har gått ut for lenge siden, sier generalsekretær Harald Olimb Norman.

Norman synes at Finans Norge har forklart godt hvorfor bankene har måttet stille strenge krav til legitimering, og at man ikke kan la være å følge forordningene som er satt.

– Samtidig tenker jeg at må være lov å «bruke huet». Dersom man bor i en liten by, og de bankansatte kjenner kundene sine godt, tenker jeg at det må kunne gjøres unntak, sier Norman.

Bakgrunnen for kravet om å legitimere seg er ifølge Finanstilsynet ti år gammelt. 

Siden 2009 har banker hatt krav på seg til å innhente gyldig legitimasjon for kunder der dette ikke ble innhentet på tidspunktet for kundeetablering. 

Dette har nå blitt aktualisert ved Finanstilsynets veileder om ny hvitvaskingslov. Her heter det at kravet om å bekrefte kundens identitet er ufravikelig.

Stein Vidar Loftås, kommunikasjonssjef i Sparebank 1 Nord-Norge
Stein Vidar Loftås, kommunikasjonssjef i Sparebank 1 Nord-Norge

Det er opp til den enkelte bank å gjøre det som er nødvendig for å være i tråd med lovverket. De fleste foretrekker at kunden møter opp fysisk i en filial, men godkjenner også at det sendes inn en digital kopi av godkjent legitimasjon – så lenge det gjøres korrekt. 

Og så finnes det noen få unntak. Det gjelder for mindreårige, personer under vergemål, eldre og svært syke personer uten gyldig legitimasjon samt utenlandske statsborgere. 

Kommunikasjonssjef Stein Vidar Loftås i Sparebank1 Nord-Norge bekrefter dette. 

– Det må være ganske gode grunner, men det finnes unntak for dem som ikke har pass eller førerkort. Da har vi bedt kundene ta kontakt med oss og så forsøker vi å finne en løsning. Vi stenger ikke en konto før vi har vært i kontakt med kunden flere ganger.

Prøv Dine Penger+ i én måned for kun 1 krone! Trykk her for å gå til tilbud.

Så mye bør du ha på bufferkontoen

Det er en myte at man trenger to-tre månedslønner på bufferkontoen, mener ekspertene. Men hvor mye bør du egentlig ha – og hvor bør pengene plasseres for å oppnå best mulig avkastning? Les saken her!

Slik ville ekspertene investert 100.000 kroner nå

AksjeNorge-lederen hadde satt halvparten av pengene i noe fondsforvalter Jan Petter Sissener er prinsippmotstander av. Slik ville fem eksperter og én menigmann investert 100.000 kroner nå. Les saken her! 

16 ting du (kanskje) ikke visste om BSU

BSU er landets beste spareordning. Men visste du at du bør droppe BSU-sparingen enkelte år, og at noen banker lar deg sette inn 300 000 kroner på én gang i BSU 2.0? Les saken her!