BOKAKTUELL: Lene Drange forteller om egne pengetabber i en bok om penger og økonomi for ungdom og unge voksne.
BOKAKTUELL: Lene Drange forteller om egne pengetabber i en bok om penger og økonomi for ungdom og unge voksne.
Foto: NTB Scanpix/Vigemostad & Bjørke

«Makset» kredittkortet på USA-turen: Luksusfellen-programlederen gikk på en kredittkortsmell

Da Luksusfellen-programleder Lene Drange dro på jentetur til USA ble fristelsene for store. Hun tok opp maksimalt med kredittkortgjeld, og måtte leve på nudler for å bli kvitt gjelden.

Hun gjorde som flere av de hun hjelper i Luksusfellen også gjør.

– Jeg brukte penger jeg ikke hadde råd til. Det var overforbruk over hele linjen, forteller Lene Drange (28) åpenhjertlig.

Hun lever av å gi gode økonomiske råd, og driver også den populære snap-kontoen «Snaponomi». I vinter kommer hun og kollega Tore Løchstøer Hauge med en bok med samme tittel – hvor de med enkelt språk forteller elementært om penger og økonomi.

Der deler Lene Drange også egne erfaringer.

– 19 år gammel flyttet jeg fra Bergen til Oslo for å studere og bo i kollektiv med tre andre jenter. Plutselig fant vi ut at vi skulle på ferietur til California.

Prøv Dine Penger i 1 måned for 1 krone!

Hun trodde hun hadde spart opp nok penger, og tok med kredittkortet bare i tilfelle noe uforutsett skjedde.

Kredittkortet ble imidlertid raskt tømt på «bare gøy», som hun sier nå – noen år etter kredittkort-smellen.

– Jeg brukte det maksimale av det jeg kunne på kredittkortet. 22 000 kroner.

Da hun omsider kom seg hjem, helt blakk, ventet flere måneder med vann og billige nudler – for å greie å nedbetale kredittkort-gjelden.

Lene Drange og Tore Løchstøer Hauge er aktuell med boken Snaponomi.
Lene Drange og Tore Løchstøer Hauge er aktuell med boken Snaponomi.

– Det er litt sunt å lære på den måten, sier hun nå – noen klokere år senere. For hun vedgår at hun fortsatt går på noen økonomiske smeller, selv om de nå er mer planlagte – og hun har råd til å betale for dem.

– Når det plutselig dukker opp gøye ting jeg må være med på, blir det lett tåkete i økonomidelen av hjernen. Det skjedde senest forrige helg.

Men kredittkort har hun ikke fått skrekken for. Tvert imot. Til tross for at nordmenn nå har rundt 170 milliarder kroner i forbruksgjeld ifølge Gjeldsregisteret, anbefaler Lene Drange ungdom å bruke kredittkortet på ferie.

– Forsikringene i kredittkortene er bedre enn i debetkortene. Dessuten er det vanskeligere å svindle deg med kredittkort.

For å unngå å få kredittkortgjeld, anbefaler Drange å fylle opp kredittkortet med penger.

– Du fyller opp kredittkortet ved å betale inn et beløp på kortet før ferien, eller ved å betale et beløp som er høyere enn det den siste kredittkort-fakturaen er på, slik at man ligger i pluss. Da får man de samme fordelene som ved å bruke av kreditten på kortet.

Lene Drange er ikke den eneste pengerådgiveren som har fortalt offentlig om ukontrollert pengebruk. Den tidligere profilerte forbrukerøkonomen i Nordea, Elin Reitan, gikk i kredittkortfellen og fikk flere titusener i forbruksgjeld da hun for noen år siden ble singel etter et langvarig forhold.

ØKONOMIEKSPERT: Hallgeir Kvadsheim.
ØKONOMIEKSPERT: Hallgeir Kvadsheim.
Foto: Thomas Andreassen

Andre økonomirådgivere hyller åpenheten.

– Det er kjempekult at de er åpne om dette, sier Hallgeir Kvadsheim, økonomirådgiver i Dine Penger og programleder sammen med Lene i Luksusfellen.

– Slikt bidrar positivt til bevissthet om noe som er viktig, sier Elisabeth Realfsen, daglig leder i Forbrukerrådets nettsted Finansportalen.

Også Realfsen og Kvadsheim mener kredittkort kan være positivt – så lenge man har penger til å betale regningen.

– Det kan være et lurt grep å fylle opp kredittkortet for å unngå å komme i kredittkortfellen, sier Realfsen.

Kvadsheim sier ofte til unge voksne at man ikke «behøver» kredittkort.

– Men det kan være kjekt å ha. Prøv derfor en kort periode, med lav kredittgrense, råder Kvadsheim.

På snap-kontoen sin får Lene Drange haugevis av spørsmål fra ungdom og unge voksne. Mange kan altfor lite om penger og økonomi, erfarer hun.

– De spør om alt fra skattemeldingen til hva begrepene på lønnsslippen betyr. Jeg merker også at det er et stort sosialt press blant ungdom til å kjøpe klær, reise på ferier og dra på konserter – selv om man ikke har råd. Det er også flaut å ikke ha råd.

– Får du alvorlige henvendelser?

– Ja. Det er mange henvendelser om de som plutselig er 30 000 kroner i minus, eller som har blitt svindlet av kjæresten eller venner. Det er altfor lett å svindle med bank-ID. Mange unge har samme kode på mobilen som på bank-ID. Det må de ikke ha!

Prøv Dine Penger+ i 1 måned for 1 krone!

Så mye bør du ha på bufferkontoen

Det er en myte at man trenger to-tre månedslønner på bufferkontoen, mener ekspertene. Men hvor mye bør du egentlig ha – og hvor bør pengene plasseres for å oppnå best mulig avkastning? Les saken her!

Slik ville ekspertene investert 100.000 kroner nå

AksjeNorge-lederen hadde satt halvparten av pengene i noe fondsforvalter Jan Petter Sissener er prinsippmotstander av. Slik ville fem eksperter og én menigmann investert 100.000 kroner nå. Les saken her! 

16 ting du (kanskje) ikke visste om BSU

BSU er landets beste spareordning. Men visste du at du bør droppe BSU-sparingen enkelte år, og at noen banker lar deg sette inn 300 000 kroner på én gang i BSU 2.0? Les saken her!