Foto: Pål A. Solheimsnes

Flere lures av samme falske Apple-kvittering – ikke alle må betale selv

Finansklagenemnda har landet på ulikt utfall i tilsynelatende svært like phishing-saker. Forklaringer uteblir.

I år har Finansklagenemnda behandlet fem saker som omhandler den samme, falske Apple-kvitteringen. Her har forbrukeren latt seg lure av en e-post som ligner svært mye på en vanlig kvittering, der det går frem at mottageren har kjøpt lagringsplass fra Apple for 599 kroner. 

I de fem sakene har klagerne deretter trykket på en lenke som skulle gå til kundestøtte, der de skulle få avbestilt kjøpet. Her har de fylt inn kortinformasjon og benyttet BankID-identifisering. 

Slik har klagerne gjort det mulig å svindle dem for flere tusen kroner. I det ene tilfellet ble klager opplyst om at de 10 000 kronene kontoen var belastet med, hadde gått til å kjøpe en mobiltelefon til en person i Romania. 

Hverken hun eller den andre klageren som fikk sin sak behandlet i Finansklagenemnda denne måneden fikk medhold. Det betyr at de selv står ansvarlig for en egenandel på inntil 12 000 kroner.

HØSTTILBUD: Prøv Dine Penger+ i 3 måneder for 69 kroner

Mer heldig ble utfallet for tre andre tidligere i år. Da kom nemnda til at klagerne ikke hadde opptrådt grovt uaktsomt. Dermed er det bankene som må dekke tapet deres. 

Harald Sverdrup, administrerende direktør i Finansklagenemnda.
Harald Sverdrup, administrerende direktør i Finansklagenemnda.
Foto: Finansklagenemnda

– Det er riktig at det nylig er avsagt tre avgjørelser hvor forbruker fikk medhold. Disse ble avgjort ved dissens. Innklagede banker har i disse tre sakene valgt ikke å akseptere nemndas avgjørelse. Bankene er således forpliktet til å dekke begge parters saksomkostninger ved en eventuell behandling i domstolene, sier administrerende direktør Harald Sverdrup i Finansklagenemnda. 

Han forteller at i tidligere praksis i saker om «phishing», har nemnda vist til at det jevnlig advares mot falske e-poster som tilsynelatende kommer fra kjente avsendere, og som inneholder lenker til sider hvor mottageren blir bedt om å gi kortnummer eller sikkerhetsopplysninger, deriblant sikkerhetsdata for BankID. 

– I nemndas tidligere praksis har det i de fleste sakene vært ansett grovt uaktsomt å følge slike lenker og å gi opplysninger, sier han. 

Det har imidlertid ikke vært gjennomgangsmelodien i år: 

  • I mai fikk en mann, som hadde blitt lurt for 14 600 kroner, medhold i at han ikke var ansvarlig for en egenandel på 12 000 kroner. Han hadde tidligere kjøpt tjenester hos Apple og sier han derfor ikke fikk mistanker om at fakturaen kunne være falsk. Han hadde også nylig fått nytt kredittkort og reagerte derfor ikke på at han måtte legge inn kortopplysninger på nytt. 
  • En annen mann fikk også medhold i mai. Han ble lurt året før, noe som førte til at kontoen hans hadde blitt belastet med 9800 kroner. Mannen opplyste at han hadde jobbet med innstillinger på telefonen i forkant av henvendelsen, og syntes derfor det ikke var unaturlig at han fikk en e-post fra Apple.
  • I august fikk en kvinne medhold etter at kontoen hennes hadde blitt belastet med 12 000 kroner. Hun fortalte at sønnen hennes hadde lastet ned et program på telefonen samme dag. Hun hadde også en tidligere erfaring med at han hadde gjort en bestilling fra Apple som ble belastet henne, men som ble tilbakeført. 

I alle tilfellene mente nemnda at det var spesielle omstendigheter ved sakene som tilsa at klagerne ikke hadde utvist grov uaktsomhet. I tillegg til de ovennevnte beskrivelsene, mente nemnda at den omfattende bruken av BankID utenfor banksektoren talte til kundens fordel. 

Det gjorde nemnda imidlertid ikke i de to sakene i september som endte med medhold til bankene. Der lot flertallet seg heller ikke overbevise om at det forelå noen spesielle omstendigheter ved følgende forklaringer: 

  • En kvinne hadde fra før et medlemskap for ekstra lagringsplass på 10 kroner i måneden. Hun forhørte seg med moren som tidligere hadde mottatt en falsk henvendelse fra Apple, de sammenlignet e-postene, men begge ble enige om at det nå måtte være en ekte kvittering. 
  • En annen kvinne fortalte at hun tidligere hadde betalt for tjenester i iTunes og at hun derfor ikke mistenkte den nye e-posten for å være uekte.    
GROVT UAKTSOMT: En klager som hadde fiklet med innstillingene i forkant av den falske e-posten fikk medhold i Finansklagenemnda.
GROVT UAKTSOMT: En klager som hadde fiklet med innstillingene i forkant av den falske e-posten fikk medhold i Finansklagenemnda.
Foto: Illustrasjonsfoto

Begge klagerne står etter avgjørelsen som personlig ansvarlig for tapene på 9000 og 10 000 kroner. Nemndas mindretall mener imidlertid at det fremstår strengt å karakterisere handlingene som grovt uaktsomme. 

«Klager kan etter mindretallets syn i liten grad klandres for at hun ikke avdekket at avsender ikke var den han utga seg for», heter det. 

De ulike konklusjonene for tilsynelatende svært like saker, gjør det vanskelig for utenforstående å skjønne hva Finansklagenemnda anser som grov uaktsomhet. Det kan av beskrivelsen se ut som at det å fikle med innstillingene i forkant er nok til å få medhold. 

Dine Penger har bedt Harald Sverdrup å forklare skillelinjene, men han sier han ikke ønsker å begi seg ut i det. 

- Dette er ikke tydeligere i nemnda, så langt, sier han.

Prøv Dine Penger+ i 3 måneder for 69 kroner!  Trykk her for å gå til tilbud.


Den store guiden om utleie

Det finnes i dag over 530 000 utleieenheter i Norge. Utleie av en hybel, en leilighet eller to en kjærkommen inntekt. Men utleie og leieboeren kan fort bli et problem. Les saken

Enkle og smarte grep som øker verdien på boligen din

Takstmann og distriktsleder i Huseiernes Landsforbund, Ole øyvind Moen, som skal tas bilde av i en bolig han er p befaring i i Fredrikstad kommune.
Takstmann og distriktsleder i Huseiernes Landsforbund, Ole øyvind Moen, som skal tas bilde av i en bolig han er p befaring i i Fredrikstad kommune.

Du kan få en solid verdiøkning ved å la boder bli primærareal. Få er bevisste på den viktige forskjellen som kan utgjøre hundretusener. Les saken

Utnytt gråsonene ved utleie av egen bolig

Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

I utgangspunktet er utleie i egen bolig skattefritt, og utleie der du ikke bor, er skattepliktig. Men det finnes flere gråsoner. Slik kan du utnytte reglene. Les saken