MIN FØRSTE JOBB: Bjørn Maaseide, Grethe Meier,Bård Vegar Solhjell , Per Kristian Foss, Julie Brodtkorb, Steinar J. Olsen.
MIN FØRSTE JOBB: Bjørn Maaseide, Grethe Meier,Bård Vegar Solhjell , Per Kristian Foss, Julie Brodtkorb, Steinar J. Olsen.
Foto: Marie Von Krogh, Privatmegleren, Lise Skogstad, Jørgen Braastad, NTB Scanpix, Martine Lunder

Norske ledere:  Våre første jobber

– Det ble en konkurranse om å plukke bærene raskest, og jeg merket at det vekket konkurranseinstinktet i meg.
 Grethe Wittenberg Meiers (53) første smak på arbeidslivet startet med søte bær og intens konkurranse. I dag er hun administrerende direktør i eiendomsmeglerkjeden Privatmegleren.
Grethe Wittenberg Meiers (53) første smak på arbeidslivet startet med søte bær og intens konkurranse. I dag er hun administrerende direktør i eiendomsmeglerkjeden Privatmegleren.
Privatmegleren

Jordbærplukker Grethe Meier

Arbeidsgiver:
Fru Galland på gårdsbruket på Skjebergkilen
Ansettelsesår:
1975
Timelønn:
Én krone per kurv
Arbeidssted:
Grimsøya i Indre Oslofjord

– Jeg var ti år da jeg begynte som jordbærplukker hos Fru Galland. Hun drev en liten gård like ved familiehytta vår på Grimsøya. Det ble en konkurranse om å plukke bærene raskest, og jeg merket at det vekket konkurranseinstinktet i meg. I løpet av en sommer kunne jeg plukke 200 kurver. Ett år tjente jeg nok penger til å kjøpe en blå Adidas-shorts, med hvite striper på sidene, som jeg hadde ønsket meg lenge.

– Jeg hadde jobben som jordbærplukker i 3–4 år, før jeg gikk videre til å jobbe i oppvasken på en restaurant og siden som kantineassistent der jeg måtte smøre 100 skiver med gulost. Sammenlignet med de jobbene, var bærplukkingen helt nydelig. Jeg likte følelsen av å være del av et slags samlebånd.

– Dette var før polakkene tok bærplukkerjobbene. Her jobbet nesten alle barna i området da det var sommerferie. Grimsøya var en liten øy og fru Galland ville ha så mange barn som mulig til å jobbe der. Jeg fikk et godt vennskap med mange, men aller mest konkurrerte vi om å plukke mest. Det var en perfekt sommerjobb å ha som barn.

 JULIE BRODTKORB (43), er direktør i Maskinentreprenørenes Forbund. Hun er leder i Norges Banks representantskap og i Kringkastingsrådet i NRK. Tidligere var hun statssekretær og stabssjef ved Statsministerens kontor.
JULIE BRODTKORB (43), er direktør i Maskinentreprenørenes Forbund. Hun er leder i Norges Banks representantskap og i Kringkastingsrådet i NRK. Tidligere var hun statssekretær og stabssjef ved Statsministerens kontor.
Vidar Ruud, NTB Scanpix

Gynekologassistent Brodtkorb

Arbeidsgiver
Gynekolog Christian Brodtkorb
Ansettelsesår
1988
Timelønn 
Husker bare at den var ganske god
Arbeidssted
Trondheim sentrum
– Far er gynekolog og mor tannlege, og de hadde en etasje med både tannlege- og legekontor. Da jeg var 14–15 år var jeg assistent, mest for far på kveldstid. Jobben besto i å svare på telefoner og sette opp timeavtaler, men den krevde en del menneskelige egenskaper også.

– Mange kvinner som skulle til gynekolog var nervøse, så jeg måtte småsnakke og få dem til å slappe av. Noen kunne være redd for å være gravid, andre redd for ikke å være gravid likevel, og da prøvde jeg å gjøre dagen litt bedre for dem. Det gjaldt ikke spørre å for mye, men vise empati og medfølelse. Lønnen brukte jeg til å kjøpe Poco Loco-klær, og jeg drømte om å ta permanent. Dessuten sparte jeg penger til en språkreise til England.

– Det viktigste jeg lærte av jobben var at jeg ikke ville bli lege selv, som mange andre i familien. Jeg hadde en mer dragning mot mer samfunnsrelaterte fag, som økonomi og statsvitenskap. Det var også nyttig å forstå at penger ikke vokser på trær. Overgangen fra det å få ting, til selv måtte betale for dem, var lærerik. Det er lurt å få inn tidlig i et ungt menneskesinn.

Tidligere miljøvernminister: Bård Vegar Solhjell (47) startet sin arbeidskarriere med å selge bensin. I dag er den tidligere SV-politikeren generalsekretær i WWF, Verdens naturfond.
Tidligere miljøvernminister: Bård Vegar Solhjell (47) startet sin arbeidskarriere med å selge bensin. I dag er den tidligere SV-politikeren generalsekretær i WWF, Verdens naturfond.
Foto: Foto: Lise Skogstad, VG

Bensinselger Bård Vegar Solhjell
Arbeidsgiver
«Ragnvalden», Shell bensinstasjon
Ansettelsesår
1986
Timelønn
Husker ikke, men «fantastisk å tjene egne penger»
Arbeidssted
Naustdal i Sogn og Fjordane
– Noen av klassekameratene mine hadde begynt å få jobb, så da jeg var 15 år spurte jeg på bensinstasjonen om jeg kunne jobbe der. Det var to Shell-stasjoner i Naustdal, «Ragnvalden» og «Gjelle», og jeg spurte datteren til Ragnvald om jobb og fikk ja.

– Jobben besto i å stå bak kassen, selge bensin, burgere, tennplugger og alt mulig rart, ofte på kvelden fra fem til ni eller i helgene. Det var et stort steg å tjene egne penger, og jeg sparte til å kjøpe sykkel og min første elektriske gitar. Noen av pengene ble igjen på bensinstasjonen, ettersom jeg spiste burgerne der litt for ofte.
Ragnvald, sjefen selv, var en tilbakeholden mann oppi åra, men en solid og trygg kar. Jeg lærte viktigheten av sikkerhet på bensinstasjoner, å møte presis, å åpne og stenge, og det å håndtere krevende kunder. Noen kunder sa at de hadde en muntlig avtale om å betale senere, men jeg insisterte på at de måtte betale.

– På slutten av 1980-tallet var det boikott mot Shell fordi de solgte olje til apartheidregimet i Sør-Afrika, men dette fikk ikke jeg med meg. Først da jeg kom med i Sosialistisk Ungdom et par år senere skjønte jeg at flere SU-ere hadde havnet på glattcelle etter protester samtidig som jeg tjente penger i Shell. Det holdt jeg kjeft om i mange år.

STEINAR J. OLSEN (47), eier og daglig leder av turtøyprodusenten Stormberg.
STEINAR J. OLSEN (47), eier og daglig leder av turtøyprodusenten Stormberg.
Foto: Martine Lunder,, VG

Gartnerassistent Steinar J. Olsen

Arbeidsgiver
Gimle videregående skole
Ansettelsesår
1982
Timelønn
50 kroner
Arbeidssted
Kristiansand
– Jeg var egentlig for ung til jobben, men min far var vaktmester på skolen og det ble gjort et unntak for meg. Jobben besto i å klippe plener, luke blomsterbed og gjøre forefallende gartnerarbeid på skolens grøntområder. Jeg begynte da jeg var 12 år, og jobbet hver sommer til jeg fylte 16. Det var sesongarbeid og før hver sommer klarte jeg å oppjustere lønnen med noen få kroner, det var jeg godt fornøyd med.
– Jeg måtte grytidlig opp om morgenen, men jeg likte å jobbe og likte å lære at penger ikke kommer av seg selv. Lønnen var et resultat av arbeidsinnsats, og det å tjene egne penger ga meg en forståelse av pengenes verdi. Noe av det jeg tjente ble brukt som lommepenger, men jeg sparte det meste. Og da jeg ble 16 hadde jeg nok penger til å kjøpe moped.
– Min far var sjefen, han var tidligere gartner og ga meg god opplæring og masse frihet. En omsorgsfull leder. Gartnerassistentjobben er første og eneste gang jeg har vært ansatt, for allerede som 16-åring startet jeg egen virksomhet. 31 år senere er jeg fortsatt gründer og elsker det.

BJØRN MAASEIDE (49), forretningsmann og tidligere volleyballproff
BJØRN MAASEIDE (49), forretningsmann og tidligere volleyballproff
Foto: Marie Von Krogh

Bilklargjører Maaseide

Arbeidsgiver:
Fiat
Ansettelsesår:
1982
Timelønn:
Akkordlønn på 140 kroner per klargjort bil
Arbeidssted:
Sandnes

– 14 år gammel fikk jeg jobben som bilklargjører hos Fiat på Sandnes. Det var en fantastisk jobb ved siden av skole, fotball og volleyball, og jeg kunne gjøre jobben akkurat når jeg ville. Jobben besto av å klargjøre solgte bruktbiler, med full overhaling inn- og utvendig, og betalingen var på akkord, 140 kroner per bil. Ofte mente jeg at bilen trengte maskinpolert lakkrens også, for det ga 100 kroner ekstra.

– Bilene sto parkert på et tak, og jeg måtte kjøre dem ned i hallen, selv om jeg ikke hadde lov å kjøre. Det var stor stas for en 14-åring! Jeg startet med å høytrykksspyle bilen, deretter var det vask av vinduer inni og utenpå, støvsuging, rens av felger og støtfangere. Etterpå kom sjefen, Hangeland, for å inspisere. Han var en grei kar og det gikk stort sett bra.

– Jeg hadde jobben i ulike perioder fram til jeg var 21. Da jeg var 18 ble jeg bilklargjører for Avis i Stavanger, og da jeg senere dro til USA fikk jeg samme jobb for Beverly Hills Car Wash. Men etter 3–4 måneder måtte jeg slutte fordi arbeidsgiveren var usikker på om jeg hadde arbeidstillatelse.

– Jeg lærte at hvis jeg jobbet raskt, tjente jeg bedre – som ga stor motivasjon i jobben. Og jeg lærte å ta vare på mine egne biler og båter senere i livet. I dag har min sønn overtatt rollen som familiens bilklargjører.

PER-KRISTIAN FOSS (67), riksrevisor og tidligere politiker for Høyre
PER-KRISTIAN FOSS (67), riksrevisor og tidligere politiker for Høyre
Foto: Jørgen Braastad

Blomsterbud Foss

Arbeidsgiver:
Gartneri på Nordberg
Ansettelsesår:
1965
Timelønn:
Husker ikke, men «mye for en ung gutt»
Arbeidssted:
Oslo

– Da jeg var 15 år gikk jeg til det lokale gartneriet hjemme på Nordberg og spurte om å få jobb – og det fikk jeg. Jeg jobbet hver juleferie i tre år og jobben besto i å pakke ut blomster og levere de på døren hjemme hos folk. Jeg lærte masse om blomster og det å pakke de fint inn, og jeg kom i kontakt med mange mennesker. Alle var glade da jeg kom på døren med blomster – og alle var overrasket over at en unggutt som meg leverte de.

– Sjefen var en hyggelig fyr, og lønnen var bra nok til at den dekket innkjøp av alle julegavene jeg skulle handle. Jeg måtte stå tidlig opp og være presis på jobb, for det ventet mange blomster som skulle pakkes ut og leveres. Og arbeidsmiljøet var topp, de ansatte spøkte og koste seg på jobb. Dette var folk som hadde jobbet på gartneriet lenge.

– Jeg lærte mye de årene som blomsterbud. Hvis jeg i dag får overrakt blomster selv, kan jeg nesten alltid si hva slags blomster det er. Og da tenker jeg også tilbake på den tiden på gartneriet på Nordberg. Det er dessverre borte nå.