SKATTEPAKKE: Statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen på pressekonferanse søndag.
SKATTEPAKKE: Statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen på pressekonferanse søndag.
Foto: Erlend Aas, NTB scanpix

Litt mer klattverk, dog i riktig retning

Flertallet synes enige om at regjeringens overraskende skattepakke i går er et museskritt i riktig retning. Men, som med all jobb man utfører etter klattverksprinsippet, konsekvensene av pakken kan ingen foreløpig overskue. Det er også det største problemet.

Mange av oss ble svært overrasketi går da regjeringen plutselig innkalte til pressekonferanse og varslet skatteendringer. Grunnlaget er godt nok, frykten for at fastlandsøkonomien går til grunne fordi oljesektoren driver opp lønninger og norsk kostnadsnivå. Derfor må oljesektoren belage seg på noe høyere skatter.

Men det er likevel overraskendeat regjeringen fant det nødvendig å endre skattesatsen for næringsvirksomhet nå, fra 28 % til 27 %. Særlig fordi den samme regjering har et utvalg under arbeid som har fått i oppgave blant annet nettopp å vurdere norsk selskapsskatt opp mot selskapsskatten utenfor Norges grenser. Da er det underlig at man ikke venter til sitt eget utvalg har konkludert før man gjør grep.

Selv om Stoltenberg og Johnsen argumenterte for både børshensyn og revidert budsjett som kommer på tirsdag, lukter det valgkamp av dette grepet akkurat nå. Det ville neppe gjort mye forskjell om man ventet til statsbudsjettet i oktober med de samme endringene.

Endringen fra 28 til 27 % skattesats kan i utgangspunktet anses som litt ubetydelig. Det skal etter sigende bety et skattetap for statskassen på om lag 3 milliarder kroner. Men det kan vise seg å få større konsekvenser enn man overskygger nå. Denne satsen har nemlig vært uforandret og lik nettoskatten for lønnsmottagere siden skattereformen i 1992. Denne har på mange måter vært selve bærebjelken i det norske skattesystemet. Et system sosialdemokratene har vært uhyre stolte over. Et hvert forsøk på å gjøre endringer, har blitt møtt med vantro fra den siden av det politiske landskapet.

Når de nå gjør en slik endring, åpner de selv døren inn til godtebutikken for alle med et sterkt ønske om å flikke på det norske skattesystemet. Paul Chaffey skriver godt om det her. 

Akkurat dette med klattverk, bør oppta flere. Jeg har tidligere tatt til ordet for en bred gjennomgang av det norske skattesystemet

I stedet for får vi nå nye problemstillinger som det er godt mulig man ikke har tenkt nøye gjennom. Det å ha ulik sats for penger tjent i næring og penger tjent som lønn, åpner for eksempel for interessante tilpasningsmuligheter for mange. Den samlede skatten for selskapet og utbytte blir jo lavere etter dette grepet.

Den største nyheten for vanlige lønnsmottagere, er at man øker formuesverdien av såkalte sekundærboliger. Dette er privateide boliger som eier selv ikke bor i, stort sett fordi de er en pengeplassering og leies ut. Formuesverdien skal økes fra dagens 50 % av det skattemyndighetene antar er markedsverdien, til 60 % av denne.

Det betyr at noen vil måtte betale litt mer formuesskatt for de utleieleilighetene man eier. Denne skribenten tilhører dem, stort sett økonomer, som mener dette isolert sett er et riktig tiltak. Dog for lite. Mange av oss begriper ikke hvorfor man skal skattesubsidieres i forhold til andre pengeplasseringer, bare fordi man plasserer pengene i boligmarkedet. Setter du penger i aksjemarkedet eller i banken, er skattbar formue lik markedsverdien. Men for bolig, får du selv etter dette forslaget skatterabatt. Skal vi ha formuesskatt, bør formuen fastsettes til faktisk verdi. Og så får man eventuelt øke bunnfradrag.

Det som ikke er greit, er at man gjør denne endringen uten å skule til resten av systemet og uten helt å kjenne konsekvensene. Nå kan man nok mene at dette er såpass puslete at det ikke får konsekvenser. Tenk deg at du har en million på bankkonto og du må betale formuesskatt av hele denne millionen. Hvis du nå låner 3 til og kjøper en utleieleilighet for 4, vil leiligheten i selvangivelsen din være verdt 2,4 millioner kroner etter dette tiltaket. Trekker du fra de tre millionene du har i gjeld på den, har du likevel redusert formuen din fra pluss 1 til minus 0,6 gjennom denne investeringen.

Det mange av oss ønsker oss, er at man i et helhetlig opplegg vurderer også boligskatt på en ordentlig måte. Samtidig som regjeringen flikker litt på formuesverdi av boligen, er det en rekke kommuner rundt om kring som kliner til med eiendomsskatt nettopp ved å bruke skattemyndighetenes verditaksering av bolig. Og dette skjer på siden av skattesystemet. Uten noen form for tanke om å lage et helhetlig skatteopplegg for lønnstagere som hviler på noen omforente og fornuftige prinsipper for å drive inn penger som skal dekke kostnadene for det offentliges tjenester til oss.

Jeg gjentar det jeg tidligere har skrevet, tiden er overmoden for en helthetlig og grundig gjennomgang av det norske skattesystemet. Systemet hviler i stor grad på prinsipper og satser fra reformen i 1992, men er blitt flikket på siden. Det vi fikk i går, var en ny flikk.