Advokatene svarer på dine samboerspørsmål
Avholdt 1. Desember 2014

Advokatene svarer på dine samboerspørsmål

Over 572.000 lever som samboere – bare en av fire av disse har skrevet samboerkontrakt. Har du spørsmål om dine rettigheter som samboer, hvordan dere bør organisere det økonomiske eller hva dere bør ha med i en samboerkontrakt? Help Forsikrings advokater svarer på dine spørsmål på Dine Penger mandag 1. desember klokka 11. Send inn dine spørsmål allerede nå. Advokatene: Ane Torbergsen (t.v.), Michael Oscar Åsheim, Birgitte Schjøtt Christensen og Ane Granlund.

  • Samboer har kjøpt bolig

    Innsendt av: Rolf

    Hei Min samboer har kjøpt en bolig. Vi flytter dit sammen i januar. Hvordan er det vanlig å fordele nedbetalingen på lånet mellom oss? Vi er forsåvidt enige om en 50/50 deling, det vil si at jeg betaler halvparten av renter og avdrag på lånet. Det føles ok, men likevel føler jeg litt på at jeg "mister" de pengene, mens min samboer får avkastning på de. Burde jeg be om å få lov til å kjøpe meg inn, slik at jeg også kan være med på en eventuell avkastning på boligen? Rolf

    Dere må skape klarhet med hensyn til hva ordningen går ut på. Enten bør du være leietaker, eller så bør du kjøpe deg inn i hennes bolig, og dette bør skrives enten i en husleiekontrakt eller samlivsavtale. Om hvorledes husleien kan beregnes, har jeg svart på dette i et annet av nettmøtesvarene i dag. Ditt månedlige bidrag bør være mindre eller lik halve leieverdien. Du bør unngå å betjene den andres boliglån uten å få noe igjen for det, men du har ikke noe krav på å få kjøpe deg inn. Noen vil teste ut samlivet i et år eller to før de blir enige om innkjøp, men for varige samliv er det kanskje rimelig med et medeierskap. Så ja, jeg synes du skal be om å få kjøpe deg inn. Lykke til! Vennlig hilsen Birgitte Schjøtt Christensen, HELP Forsikring AS

  • Medeier i samboerens hus

    Innsendt av: Aggie

    Jeg lurer på om det holder å lage en god samboerkontrakt og testamente for å regnes som medeier i huset. Vi ser at det vil være dyrt å kjøpe meg inn. Hva er fordeler og ulemper? Ha har egenandel på 400.000,- og jeg har 0,- hvordan fordeler vi dette i kontrakten? Vi betaler likt på lån og alt annet. På forhånd takk for svaret.

    Hvis du likevel betjener halve boliglånet i praksis, bør du formelt kjøpe deg inn og bli sameier. Jeg oppfatter at du skal være ansvarlig for og betjene halve boliglånet. Han har en egenkapital på 400 000, og da kan dere beregne eierbrøker der han eier en forholdsmessig andel tilsvarende kr 400 000 pluss halve lånet sett opp i mot boligverdien. Du kan en andel tilsvarende det halve lånet sett opp i mot hele boligens verdi. Hvis det står i en samboerkontrakt at dere er sameiere, så er det tilstrekkelig. Det bør skrives hvilken eierbrøk hver av dere skal ha, og at dere begge er ansvarlige for boliglånet 50/50. Du bør helst få overskjøtet en tilsvarende andel til deg, eller i det minste et pantedokument med urådighetserklæring. Dette kan du lese mer om i et av de andre svarene på dette nettmøtet. Testament regulerer det vi etterlater oss når vi dør, og er helt nødvendig for å sikre dere arverett etter hverandre, i hvert fall hvis dere ikke har barn sammen. Lykke til! Vennlig hilsen adv. Birgitte Schjøtt Christensen, HELP Forsikring AS

  • Takst

    Innsendt av: Navn

    Jeg og kjæresten min krangler litt om pris på bolig. Han har akkurat solgt sin leilighet og skal kjøpe seg inn i mitt hus. Han vil kjøpe seg inn til taksten på 5,6 men jeg synes det er litt lavt siden nabohuset som er helt likt (bygd samtidig, like stort og helt samme planløsning) ble solgt for 6,3 for bare noen uker siden. Hva bør vi gjøre? Nå er vi så uenige at vi vurderer å finne noe helt nytt

    Dere står i en interessekonflikt, for han som kjøper vil jo ikke betale overpris samtidig som du som selger ikke vil gi rabatt, og differansen er betydelig med 700.000 kr. En takst eller meglervurdering blir nødvendigvis skjønnsmessig, og det hender at takstmenn og eiendomsmeglere bommer og prisen blir for høy eller lav. Du har et godt poeng i forhandlingene når et tilsvarende hus nylig er solgt til langt høyere pris. Kanskje takstmannen vil endre oppfatning om han får vite om det siste salget? Kanskje dere kan få en second opinion av en annen takstmann eller megler? Det er jo leit om dere ikke klarer å bli enige og får salgs- og flyttekostnader på toppen. Lykke til! Vennlig hilsen adv. Birgitte Schjøtt Christensen, HELP Forsikring AS

  • Noen rettigheter?

    Innsendt av: ----------

    Jeg har vært samboer med en mann i nesten 15 år som har vært som en far for min sønn. Vi har aldri hatt noen kontrakt og nå ser det ut som vi kommer til å gå fra hverandre. Jeg er livredd for å ta opp temaet med han nå, men lurer på hvilke rettigheter jeg og sønnen min har og om vi risikerer å måtte flytte fordi vi ikke har råd til huset? Jeg eier bare 30 prosent og samboeren min har en datter fra tidligere.

    Takk for ditt spørsmål.

    Utgangspunktet ved samlivsbrudd mellom samboere er at hver tar med seg det man selv eier. Der det er sameie, må sameiet oppløses. Dere står fritt til å avtal hvordan oppløsningen skal skje, og det er ikke noe i veien for at dere avtaler at du og din sønn skal overta huset, selv om du eier mindre enn ham. Imidlertid virker det som det vil være et problem for deg å betale ut din samboer. En løsning kan være å lage en privat låneavtale (kreditt), der dere avtaler hva du skal betale nå og at resten skal være et lån som du betaler ned på nærmere vilkår som dere i tilfelle må bli enige om.

    Der samboerskapet har vart lenge (mer enn to år), som i ditt tilfelle, er det mulig for en samboer å få kjøps- eller bruksrett til den andre samboerens del av fellesboligen, "når sterke grunner taler for det", jf. Husstandsfellesskapsloven § 3.

    En annen sak er at hvis din samboer overtar huset, skal han kjøpe ut deg. Kanskje kjøpesummen er nok til at du og din sønn kan skaffe dere en annen, vel så god bolig?

    Jeg forstår at du er nervøs for å ta dette opp med din samboer nå. Men på et eller annet tidspunkt må dere ta opp spørsmålet. Kanskje det likevel er bedre å ta det først som sist? Det beste er så godt som alltid om man kan sette seg ned og bli enige!

    Lykke til!

  • Felles barn

    Innsendt av: Fredrik A.

    Jeg har vært samboer i de siste 8 årene, og skal nå bli foreldre for første gang. Vi har aldri hatt en samboerkontrakt. Er fordeling av foreldreansvar noe som bør med i en samboerkontrakt?

    Avtaler om barn hører ikke hjemme i en samboerkontrakt. Når samboere får barn får de felles foreldreansvar for barnet fra fødselen av. Det formelle papirarbeidet tar sykehuset seg av. Ta med legitimasjon til fødestuen! Noen par ønsker å "forhåndsavtale" omsorgsløsningen for barnet i tilfelle senere samlivsbrudd, men det går ikke. Hvis dere senere skulle gå fra hverandre, må dere finne den omsorgsløsning for barnet som passer barnet best ut i fra barnets forutsetninger der og da. Dere bør ha samboerkontrakt og gjensidig testament. Gratulerer og til lykke med familieforøkningen! Vennlig hilsen adv. Birgitte Schjøtt Christensen, HELP Forsikring AS

  • Møbler

    Innsendt av: Hanne

    Jeg og kjæresten min skal fikse avtale. Jeg har ganske mye gamle fine møbler fra 1800-tallet som jeg har arvet. Er det unødvendig av meg å ville ha det som særeie selv om de kanskje ikke er verdt så mye? Kjøresten min mener det ikke er vits å ha med sånne detaljerte ting, men jeg er ikke sikker? Bør det skrives opp?

    Møbler som du har arvet bør fortsatt tilhøre deg alene selv om du blir samboer eller senere gifter deg. Disse møblene kan du ta udelt med deg ut av både ugift samliv og senere ekteskap (- som såkalt skjevdelingsformue jf. ekteskapsloven § 59). Dere kan gjerne identifisere innboet som ditt eneeie i en samlivsavtale av bevishensyn. Det er vel fort gjort å skrive en liste, eller så kan du fotografere og lime bildene inn i samlivskontrakten. Hvis dere gifter dere kan innboet gjøres til særeie ved opprettelse av ektepakt. Det kan også tenkes at arvelater i sitt testament har bestemt at arven skal være særeie, og da er det uten ektepakt. Vennlig hilsen adv. Birgitte Schjøtt Christensen, HELP Forsikring AS

  • Hva skal vi ta med i kontrakten, og ikke?

    Innsendt av: Andreas

    Hei! Er det en slags vesentlighetsgrense for hva som bør inn i en samboerkontrakt? Bør man fordele rubb og stubb av all løsøre, eller er det mer fornuftig å kun ta de største eiendelene?

    Hei Andreas!

    Det finnes nok ikke noen fasit på ditt spørsmål. Men noen fullstendig liste over alt samboerne til enhver tid eier vil neppe være verken mulig eller hensiktsmessig.

    En mye brukt løsning er å regulere de største og/eller mest verdifulle eiendelene for seg, så som faste eiendommer, biler, smykker, særlige antikviteter o.l., mens innbo, private eiendeler og annet løsøre reguleres felles. Det er også relativt vanlig å skille mellom det partene eier på avtaletidspunktet, og det de erverver senere.

    Det finnes etter hvert mange som tilbyr maler og eksempler på samboeravtaler som man kan bruke som utgangspunkt. Her vil dere finne gode eksempler på hvordan dette kan løses, uten å måtte fordele rubb og stub av løsøre hver for seg i avtaleteksten.

  • Kvitte meg med boliglån først?

    Innsendt av: Fredrik

    Hei, kjæresten min leier i min bolig i dag, men vi planlegger å kjøpe ny sammen. Banken sier at vi bør søke lån sammen, men jeg har jo lån fra før. Det har en blanding av flytende og fast rente. Er det som regel lurt for meg å innfri lånet først, slik at vi kan ta opp et nytt i fellesskap -- selv om dette betyr at jeg må betale overkurs? Eller er det like greit at jeg beholder mitt lån videre, og så tar hun opp sitt eget? Er det andre ting vi bør tenke på som har betydning for hvilken ordning vi skal velge?

    Hei Fredrik!

    Hvis lånet du har fra før er sikret med pant i din bolig i dag, vil jeg anta at det mest naturlige er å nedbetale lånet i sin helhet og ta opp et nytt lån med sikkerhet i den nye boligen. Det vil da normalt bli billigere og kunne gi best vilkår med et felles lån som dere begge står ansvarlige for, framfor å ha to separate lån. To lån vil dessuten kunne by på problemer for tinglysning av bankens pantesikkerhet - Hvilket av lånene skal få best prioritet? Priser og vilkår for lån vil kunne variere, og for nærmere detaljer om hva som vil lønne seg mest for dere, bør dere snakke med bankforbindelsene deres.

    Når det gjelder det rent rettslige, har det liten betydning om dere velger ett felles lån eller to separate lån. Derimot er det rettslig sett viktig at dere sørger for at hver av dere formelt og reelt får status som eier i eiendommen. Fortrinnsvis i tråd med det hver av dere bidrar med i finansiering. Det er imidlertid ikke noe i veien for å avtale noe annet, feks. 1/2 eierandel hver, til tross for at den ene står for en større del av finansieringen enn den andre.

    Vi anbefaler at hver av dere blir tinglyst som eier av eierandel i tråd med finansieringen/avtalen dere imellom. I tillegg anbefaler vi på generelt grunnlag alle samboere å inngå samboeravtale, hvor eierforholdene og evt. oppløsning av sameiet i boligen bør være et viktig og tydelig regulert punkt.

  • Gift vs. samboer?

    Innsendt av: Ukjent

    Et litt uromantisk spørsmål egentlig, men hvis vi har vært samboere i åtte år og har to barn – burde vi egentlig gifte oss eller har det ikke så mye å si? Vi har ikke samboerkontrakt og eier 40/60 prosent av rekkehuset…

    Samboere er ikke likestilt med ektefeller rettslig sett, og mange velger derfor å gifte seg. Ved dødsfall får samboere mindre i arv enn ektefeller, og det er bare ektefeller som får ektefellepensjon. Hvis dere forblir ugift, bør dere skrive samboerkontrakt og gjensidig testament. Vennlig hilsen adv. Birgitte Schjøtt Christensen, HELP Forsikring AS

  • Hund

    Innsendt av: Ukjent

    Jeg og min samboer har sammen kjøpt en hund. Nå skal vi skrive samboeravtale. Hvordan bør vi føre opp hunden i avtalen med tanke på et eventuelt brudd?

    Hei hundeelskere!

    Flott at dere tenker på dette på forhånd! Her som ellers, står dere fritt til å avtale det dere måtte ønske. Det viktigste er ofte at dere faktisk har tatt stilling til dette før det kommer til samlivsbrudd.

    Det er i hvert fall to typetilfeller som dere bør vurdere om passer for dere.

    Typetilfelle 1: Hvis dere eier hunden sammen, og ønsker å fortsette med det også etter et evt. brudd, kan det være fornuftig å sette opp nærmest en "samværsavtale" med hunden, dvs. en ordning for hvem som skal ha hunden når.

    Typetilfelle 2: Kun den ene eier hunden, og skal fortsette med det etter et evt. samlivsbrudd. Det naturlige her vil være å bestemme i samlivsavtalen at samboeren som eier hunden tar den med seg ved et evt. samlivsbrudd.

    Det kan tenkes mellomløsninger, men for å unngå tvil og tvist vil jeg anbefale å velge en av de to typetilfellene over.

    Med andre ord, bør dere avgjøre allerede nå om dere begge eller kun den ene skal eie hunden. Hvis begge skal eie hunden, bør dere være beredt på å dele på hunden også etter et evt. samlivsbrudd. Alternativt bør dere regulere klart og tydelig i samboeravtalen hvem som skal kjøpe ut den andre og til hvilken pris.

  • For seint med kontrakt?

    Innsendt av: Ukjent

    Jeg har vært samboer med kjæresten min i 11 år uten samboeravtale. Jeg har tenkt på at vi kanskje burde ha en avtale lenge, men det har aldri blitt til det. Vi eier like mye av huset, men jeg har betalt ganske mye mer på lånet enn henne de siste 3-4 åra. Hvordan bør vi gå frem når vi skal skrive avtale etter så mange år og allerede har så blandet økonomi? Er pengene jeg har betalt ned på felleslånet allerede tapt?

    Takk for ditt spørsmål!

    Dette tror jeg det er mange som kan kjenne seg igjen i! For å svare på ditt første spørsmål først:

    Det er aldri for seint med kontrakt!

    I hvert fall ikke så lenge dere fortsatt er samboere. Det er til og med en del fordeler med å inngå samboeravtalen etter noen år. Blant annet har man "bodd seg til" slik at det ofte er noe enklere å se hva partene eier alene, og hva det er naturlig å se på som felles, dvs. sameie. Videre er man ofte blitt tryggere på hverandre og har lettere for å se de store linjene, hvilket kan være en klar fordel når man skal lage en samboeravtale.

    Når det gjelder fellesboligen deres, og evt. regulering av eierforholdet i en samboeravtale, står dere her som ellers, fritt til å avtale det dere mener blir mest riktig.

    Rettslig sett er utgangspunktet at med mindre det er avtalt noe annet, eier hver av partene så mye av fellesboligen som de rent faktisk har betalt for, enten ved innskudd av egenkapital eller nedbetaling av huslån. Dette betyr at hvordan hver av partene velger å bruke sine penger - på nedbetaling av huslånet eller på løpende felles forbruk og forsørgelse - vil få betydning for hvor mye de eier av fellesboligen. Der dette er resultatet av et bevisst valg hos begge samboerne, er det kanskje ikke noe problem. Men ofte er ikke samboerne, og kanskje særlig ikke den som velger å bruke størstedelen av sine penger på løpende felles forbruk og forsørgelse, klar over denne konsekvensen. Disse tilfellene snakker vi ofte om som den såkalte "samboerfella".

    Hva som er mest riktig for deg og din samboer må dere finne ut sammen. Du sier at du har betalt en del mer på lånet enn din samboer de siste årene. Hva har hun brukt sine inntekter på? Har hun tatt en større del av felles forbruk? Har det i tilfelle vært meningen at det skulle føre til at hun får mindre eierandel i fellesboligen? Tar hun studier slik at hun skal kunne tjene mer og dermed bidra med til felleskassa i framtiden? Hvordan ser dere for dere at fordelingen vil bli framover? Vil det kunne jevne seg ut, ved at hun betaler tilsvarende mer på lånet en stund framover?

    Som du forstår, er det mange ting som kan være av betydning når dere skal ta stilling til eierforholdene i huset. Jeg vil absolutt anbefale at dere lager en samboeravtale, hvor dere avtaler hva som skal gjelde også med hensyn til fellesboligen. Jeg vil videre anbefale at dere oppsøker advokat som kan bistå med å få avtalen mest mulig riktig for dere.

  • Forsikring?

    Innsendt av: Ukjent

    Jeg og kjæresten skal kjøpe leilighet sammen.Må vi tegne livsforsikring?

    Det er ingen plikt til å tegne livsforsikring. Hvis dere vil sikre at den som lever lengst skal klare å overta leiligheten ved dødsfall, bør dere regne på hva gjenlevende behøver og tegne en tilsvarende livsforsikring. Undersøk om dere har forsikringer allerede, kanskje gjennom fagforening og arbeidsgiver. Sett inn hverandre som begunstiget til de forsikringer dere måtte ha fra før, og sett opp gjensidig testament så lengstlevende får mest mulig i arv. Lykke til! Vennlig hilsen adv. Birgitte Schjøtt Christensen, HELP Forsikring AS

  • Samboeravtale

    Innsendt av: Tore Frantzen

    Jeg og min samboer har kjøpt bolig. Boligen er nesten 100% belånt. Jeg har tre særkullsbarn. Hva, hvor og hvordan i forhold til samboeravtale??

    Takk for ditt spørsmål!

    Jeg vil tro det er mange som er i en lignende situasjon som deg. På generelt grunnlag vil jeg anbefale dere å inngå samboeravtale, hvor dere også regulerer hva som skal gjelde for fellesboligen. Videre vil jeg anbefale dere å vurdere om dere skal opprette gjensidig testament, der dere tilgodeser hverandre. I og med at dere ikke har felles barn, må dere lage testament for at gjenlevende skal arve noe som helst etter førstavdøde.

    Når det gjelder de nærmere detaljene om eierforholdet i fellesboligen, står dere fritt til å avtale det som dere måtte ønske. Siden du har tre særkullsbarn, som jeg antar du har forsørgeransvar for (forutsatt at de ikke er voksne), betyr det at en del av din inntekt går til barna. Hvis dette fører til ulikheter med hensyn til betaling på huslånet og/eller betaling av felles forbruk, bør dere gå sammen og finne ut hvordan dette skal hensyntas i samboeravtalen. Samtidig er det viktig å huske at det dere bestemmer om eierforholdene, også har betydning for hva hver enkelt av dere etterlater dere i arv.

    For testament gjelder det strenge formkrav. Brudd på formkravene fører som hovedregel til at testamentet blir ugyldig. Det gjelder ikke formkrav til samboeravtale, men mange av de samme hensynene gjør seg gjeldende. Mitt råd er derfor at dere tar dere tid og råd til å oppsøke advokat som kan bistå med å sette opp samboerkontrakt og evt. gjensidig testament tilpasset derer situasjon og ønsker.

  • Mer lån enn kjæresten?

    Innsendt av: Nina

    Kjæresten min skal kjøpe seg inn i leiligheten min, men han har ganske mye mer i egenkapital enn meg etter at han solgte sin leilighet og kan kjøpe seg inn med 50 % uten å ta opp lån. Er det noe negativt med dette for meg siden jeg blir den eneste av oss med lån? Jeg kommer jo til å ha mye dårligere råd enn han til hverdags når alt mitt et betalt…

    Når ens nye partner har god økonomi gjør det ofte at forbruket øker, men en bør disponere fornuftig likevel. Du har øyensynlig klart å bære utgiftene hittil, og kanskje bør du fortsette å leve nøkternt? Hvis han kjøper halve leiligheten kontant, bør han eie en halvpart. Hvis han skal betale lite eller intet på boliglånet, bør han spare eller investere sitt overskudd på annen måte. Hvis han også skal være ansvarlig for og/eller betale like meget på boliglånet på den andre halvparten, tilsier dette en eierandel på 75%. Da vil dere få like god råd hvis dere har lik inntekt og likt forbruk. Eller så kan dere bli enige om en mellomting der du tar ansvar for en større andel av lånet og får en mindre eierandel enn han. Hvis han skal dele dine låneutgifter uten å ha eller opparbeide seg en større eierandel eller pengekrav mot deg, bør dette avtales tydelig da det innebærer et gaveelement i form av formuesoverføring fra ham til deg som han ikke skal få tilbake. Det hersker full avtalefrihet, og det er bare de urimelige avtaler som kan settes til side som ugyldige. Lykke til! Vennlig hilsen adv. Birgitte Schjøtt Christensen, HELP Forsikring AS

  • Flytte sammen

    Innsendt av: Ukjent

    Hei, jeg skal flytte inn i kjærestens leilighet, men skal foreløpig ikke kjøpe meg inn. Hvor mye er det rettferdig at jeg betaler av felleskostnader/husleie?

    Dere bør opprette en skriftlig husleieavtale og diskutere dere frem til en fornuftig husleie. Dette finnes det ingen regler for, og dere må selv finne ut hva dere anser som rettferdig. Maksimalpris bør være halvparten av leilighetens utleieverdi. Det er naturlig at minstepris er halvparten av de løpende driftsutgifter som innboforsikring, fellesutgifter (unntatt avdrag på fellesgjeld), renovasjon, kommunale avgifter, strøm, TV-lisens, bredbånd etc. Mange deler også renteutgifter på boliglån. Lykke til! Vennlig hilsen adv. Birgitte Schjøtt Christensen i HELP Forsikring AS

  • Urådighetserklæring

    Innsendt av: Kjersti

    Hei! Min samboer har akkurat kjøpt seg inn i min bolig og for å unngå dokumentavgiften så fikk vi høre om urådighetserklæring. Trenger vi egentlig dette hvis vi spesifiserer i samboeravtalen hvor mye hver av oss eier? Må samboeravtale signeres av noen andre enn oss selv for å være gyldig? Er det noen ulemper ved ikke å tinglyse skjøtet og betale dok.avgift så lenge vi har alt skrevet i samboeravtalen? Håper på svar!

    Takk for kloke spørsmål!

    Som du er inne på, er avtalen mellom deg og din samboer det som regulerer eierforholdet til boligen. Den eierfordelingen som dere har avtalt er fullt ut bindende mellom dere som parter.

    En samboeravtale må ikke signeres av vitner for å være gyldig. Likevel anbefaler vi gjerne dette, rett og slett for at vi tror det vil kunne redusere risikoen for krangler i ettertid. Og skulle det oppstå tvist, har man objektive utenforstående som kan bevitne at det hele gikk riktig for seg.

    Selv om samlivsavtalen bindende bestemmer hvem som eier hva, er de fleste enige om at når det kommer til fast eiendom og bolig, er formell overskjøting og tinglysning det som gir best sikkerhet for den som kjøper seg inn i den andres boligeiendom (fellesboligen). Tinglysning av skjøte gir sikkerhet bla. mot den andre partens kreditorer og mot illojale disposisjoner fra den andre parten (feks urettmessig salg av hele eiendommen). Avtalen alene vil ikke beskytte mot dette. Dette er den største ulempen ved ikke å tinglyse samboerens "innkjøp" i fellesboligen.

    Ulempen med overskjøting er at tinglysning av skjøtet utløser dokumentavgift.For ektefeller er det fritak fra dokumentavgift ved overføring av fast eiendom mellom ektefellene. Mellom samboere er overdragelse etter samlivsbrudd fritatt fra dokumentavgift, men innkjøp før og under samlivet er dessverre dokumentavgiftspliktig.

    En måte å unngå dokumentavgiften, er å sikre innkjøpet med et pantedokument for et beløp som dekker samboerens eierandel. I tillegg bør det legges til en såkalt urådighetserklæring. Pantedokument kan du laste ned på www.kartverket.no. I pantedokumentets pkt. 5 "Forbud om visse rettslige disposisjoner" legges inn følgende tekst: "Hjemmelshaver kan ikke forføye rettslig over eiendommen ved overdragelse, pantsettelse e.l. uten (Samboerens navn), fnr. (11 siffer), sitt samtykke." Da får samboeren et visst vern mot hjemmelshavers senere kreditorer ved at samboeren har pant på bedre prioritet. Dessuten har samboeren et vern mot illojale disposisjoner fra hjemmelshaveren selv.

    Sammen med en god samboeravtale vil dette kunne gi en relativt god sikkerhet for samboeren som kjøper seg inn i fellesboligen, uten å måtte betale dokumentavgift.

  • Verdivurdering av eiendeler ved deling

    Innsendt av: Isabell

    Hei, Jeg skal flytte sammen med kjæresten min og vi skriver for tiden samboerkontrakt. Vi finner det utfordrende å velge en god måte å verdivurdere felleseide eiendeler ved en eventuell deling. Markedsverdi eller gjenanskaffelseskost vil trolig være mest riktig for oss, men hvordan skal vi avgjøre hva som er markedsverdien?

    Så bra at dere vil skrive samlivsavtale. Jeg forstår deg slik at dere er i starten av samlivet og lurer på hvordan dere skal forhåndsavtale den senere deling av eiendeler i sameie. Hvis eiendelen skal selges på det åpne marked er verdien lik salgssummen. Hvis en av dere vil beholde tingen, bør vedkommende løse ut den andre tilsvarende markedsverdien på delingstidspunktet. Jeg synes ikke dere skal skrive noe mer enn akkurat dette. For biler, innbo og løsøre gir søk på Finn.no en god pekepinn. Boliger kan verdsettes av takstmenn og eiendomsmeglere, og ofte vil flere verdivurderinger gi et greit utgangspunkt for en minnelig avtale. Mange bruker gjennomsnittsverdien. Jeg synes ikke dere skal forhåndsavtale dette for verdivurderingene er skjønnsmessige og kan vise seg å være feil, og da er det leit å ha bundet seg til å legge dem til grunn på forhånd. Gjenanskaffelsesverdi er ikke å anbefale, for det er ofte lik ny pris siden en sjelden klarer å finne nøyaktig samme ting brukt. Den som vil overta bør ikke betale mer enn verdien av den brukte tingen. Når en skal dele kan en heller velge gjenstand annenhver gang, og heller kjøpe det som behøves om en skal etablere seg på nytt.

    Lykke til!

    Vennlig hilsen
    advokat Birgitte Schjøtt Christensen
    i HELP Forsikring AS

  • særeie, når opprettes det ?

    Innsendt av: jon

    Har tenkt og inngå ekteskap med utenlansk borger.Opprettes særeie etter ekteskapet? Har barn i 20 årene som jeg tenker på, ang arv etc! Hva bør jeg gjøre ?

    Hei!

    Særeie etter avtale må opprettes i ektepakt, som er en spesiell type avtale som kun gjelder ektefeller. Reglene om særeie ved ektepakt finner du i ekteskapsloven § 42. Ektepakt kan opprettes både under ekteskapet og før, med sikte på et forestående ekteskap. Mal for ektepakt kan lastes ned gratis på www.brreg.no, dokumenter for tinglysning.

  • 5050

    Innsendt av: Samboer

    Hva er den såkalte 5050-fella alle snakker om?

    Vi kaller det 50/50-fella når samboere avtaler 50/50 eierskap til bolig uansett hvordan boligen er finansiert. Boligen finansieres oftest av summen av egenkapital og gjeld. Hvis partene hadde med seg ulik egenkapital inn, synes de fleste det er rimelig at hver tar med seg verdien og avkastningen av egenkapitalen ut av samlivet. Vi oppfordrer til å gå ett skritt videre og tenke på hvordan lånet skal betjenes i praksis. Hvis den ene bidrar mer til fellesskapet økonomisk, må en tenke over om dette skal deles likt. Alternativt kan samboerne avtale at boliglånet deles med ulik gjeldsbyrde, og at den med best betalingsevne betjener en større del av gjelden. Da bør vedkommende få en større eierandel i boligen tilsvarende gjeldsgraden han eller hun betjener.

    La oss ta et eksempel: Hvis boligen er verdt kr 2 mill., og A har egenkapital på kr 500 000 og B har 0 i egenkapital, har A finansiert 25% av verdien ved kjøpet. De overskytende kr 1 500 000 lånes, og tilsvarer 75% av verdien. Hvis de skal betjene lånet likt i praksis, eller har forskjellige inntekter men vil avtale en felles økonomi der begge bidrar etter evne, kan de avtale eierandeler med 62,5 % til A og 37,5% til B. Hvis B har høy inntekt og vil betale mer til fellesskapet underveis, er dette en dårlig løsning for B. Da kan B ta på seg låneansvaret for 2/3 av lånet og betjene kr 1 000 000. Da har B finansiert halve boligkjøpet og bør ha en eierandel på 50%. Hvis det er A som har høy inntekt og vil betale mer, bør de vurdere å formalisere dette og gjøre gjeldsansvaret større og eierandelen større.

    Vennlig hilsen adv. Birgitte Schjøtt Christensen i HELP Forsikring AS