Uke 51: Eksperten svarer
Avholdt 20. Desember 2018

Uke 51: Eksperten svarer

SPESIALTILBUD TIL ABONNENTER AV DINE PENGER+ ABONNENTER: Hver uke kan du få svar på spørsmål i nettmøter med Hallgeir Kvadsheim. Du kan spørre om hva du vil innen privatøkonomi: sparing, skatt, aksjer, forsikring, fond, lån og renter, arv, boligjus, samlivsjus med mer. Det er bare abonnenter på DINE PENGER+ som kan lese svarene, men alle kan stille spørsmål. (PS: Husk at spørsmålene og svarene kan leses av flere, så ikke legg inn private detaljer).

  • Skatt på aksjeutbytte

    Innsendt av: Øystein

    Hei Jeg har aksjer på en aksjesparekonto som betaler utbytte. Hvis jeg vil ta flytte utbytte jeg får på denne ASK´en til en annen ASK, vil jeg da måtte betale skatt? Har hørt noe sånn som at "du ikke betaler noe skatt før du har tatt ut mer enn du satte inn i utgangspunktet". Kan du forklare/utdype litt for meg her?

    Hei

    Det er riktig at du ikke betaler gevinstskatt/utbytteskatt før du tar ut mer enn opprinnelig innskudd (pluss skjermingsfradrag). Det spiler således ingen rolle om uttaket er like stort som utbyttet som er utbetalt. Det avgjørende er altså om totalt uttak er større enn innskuddet.

    Hallgeir

  • Endre skattekort

    Innsendt av: Ukjent

    Hei, Jeg har betalt en god del ekstra på boliglånet i år, og kommer til å prioritere dette også i 2019. Jeg forstår det slik at tallet som føres på skattekortet er forventet gjeld pr. 31.12.19. Forskjellen for beløpet som er oppført nå (tall fra 2017?), og forventet gjeld i slutt av 2019 er dermed ganske betydelig. Mindre gjeld fører til mindre gjeldsrenter, og dermed mindre fradrag. Hvordan beregner jeg nytt beløp for gjeldsrenter?

    Hei

    Du må gange forvenet snittgjeld i 2019 med forventet snittrente. Førsnevnte har du jo god kontroll på, mens sistnevnte er vanskeligere. Men du blir selvsagt ikke straffet om det viser seg at anslaget er for høyt/lavt. Uansett fører du den nye rentekostnaden inn i endring skattekort på Altinn. Det er svært enkelt å endre skattekort. Og blir rentekostnadene langt lavere i 2019 enn det som skatteetaten har anslått for deg på skattekortet i dag, risikerer du en liten skattesmell neste år.

    Hallgeir

  • KJenner du dette selskapet?

    Innsendt av: Ukjent

    Vi har fått et tilbud om strøm fra "ELX Energy Norge AS". Som tilbyr strøm med et låst pristak 52ø/kwh med 5 år bindingstid. Dette høres vel for godt ut til å være sant, og det er veldig lite artikler om et selskap som man burde kunne spare en del penger på å gå i avtale med. Historisk siden mai 2017 har prisene vært lavere enn markedet, hvorfor er det ingen snakk om dette selskapet, dersom det ikke er svindel?

    Hei

    Ifølge selskapets nettsider henvender de seg i første rekke til små og mellomstore bedrifter. De har heller ingen lang historikk. Det kan være årsaken til få artikler om selskapet. Generelt vil jeg ikke anbefale akonto/forskuddsbetaling ved strømavtaler, og de fleste bør velge spotpris, ikke fastpris, om man er opptatt av å betale minst mulig i snitt.

    Hallgeir

  • Bytte sparekonto?

    Innsendt av: Ukjent

    Når DNB kutta BSU-renta, flytta eg den til Obosbanken og fekk god rente, der. Med LO har vi "gode" forsikringar i SRBank og der har vi eit lite boliglån. Frå før har eg konto i DNB der eg har ein IPS, samt at eg har hatt litt aksjesparing i SBanken. No ser eg at Easybank gir 2,5 % rente med 5 års binding. Bør eg flytta sparekontoen vi har for 3-åringen til Easybank for å få betre renta?

    Hei

    Når man kan få opptil 2,1 % på flytende sparekonto, fremstår ikke en femårsrente på 2,5 % som spesielt gunstig. Skal man tro Norges banks renteprognose, vil jo en god flytende sparerente bikke 3 % allerede i 2021. Markedet deler riktig nok ikke Norges Banks syn og tror renteøkningen vil bli tregere, og hvis du uansett ikke ser noen ulempe med en bindingsperiode, siden det er barnets sparepenger, er tilbudet helt ok, men ikke mer.

    Hallgeir

  • Leilighet med fellesgjeld

    Innsendt av: Jonas

    Mange av nybyggleilighetene i Oslo nå deler lån og andel av fellesgjelden nesten 50/50 i total kjøpssum. Hvilken del vil det lønne seg å betale ned raskest mulig? Kvitte seg med det «private» lånet og sitte med høye felleskostnader? Så vidt jeg ser så ligger lånerenta på fellesgjelden lavere. Vil noen av delene da være fordelaktig?

    Hei Jonas

    Som du påpeker er ofte renta på fellesgjelden lavere enn boligrenta. Da lønner det seg uansett mest å betale ned eget boliglån fremfor fellesgjelda.

    Noen trekker frem at en lav fellesgjeld virker mer attraktivt for potensielle kjøpere ved salg. Men, husk at en kjøper av en andel med nedbetalt fellesgjeld, vil måtte finansiere mer av totalkostnaden ved kjøpet selv. Ok for kjøpere med god egenkapital, men har du lav egenkapital eller begrensede muligheter for å få personlig lån, vil lav fellesgjeld kunne ha motsatt effekt. Er dette en typisk førstegangskjøper-leilighet, ville jeg nok prioritert egen gjeld fremfor fellesgjeld.

    Hallgeir

  • Rammelån som bufferkonto

    Innsendt av: Espen

    Hva er dine tanker rundt bruk av rammelån som bufferkonto? Spesielt i litt utvidet forstand i forbindelse med livskriser. Kan for eksempel banken si opp rammelånsavtalen (og gjøre den om til et vanlig lån) hvis jeg mister jobben fordi de da vurderer betalingsevnen min til å være for liten?

    Hei Espen

    Nei, men man må holde seg innenfor boliglånsforskriftens regler om avdragsfrihet, som også får følger for rammelån, siden dette er et "egenstyrt" lån hvor man kan gi seg selv avdragsfrihet.

    Derfor kan man som regel bruke rammelån (og andre lån) som buffer ved at man nedbetaler ekstra på lånet i stedet for å sette de samme pengene på en separat sparekonto (bufferkonto). Da kan man låne opp på allerede nedbetalt beløp, såframt man ikke overstiger total ramme på lånet. Grunnen til at jeg ofte anbefaler en separat bufferkonto, er at dette oppleves som litt mer motiverende å spare på, samt at renteforskjellen mellom en god bufferkonto (ca 2 %) og et godt rammelån (ca 2-2,5 %) ikke er allverden.

    Lån uten avdragsplikt (rammekreditter) skal på innvilgelsestidspunktet ikke overstige 60 prosent av boligens verdi, heter det. Men: "Første ledd er ikke til hinder for at finansforetaket gir avdragsutsettelse på grunn av senere inntrådte omstendigheter som forventes å være forbigående."

    Tap av jobb kan i mange tilfeller ansees som forbigående. Uansett vil ikke banken gjøre om på et allerede avtalt lån, med mindre det er snakk om mer langvarig mislighold, eller det i låneavtalen ble avtalt periodevise revideringer (sjelden).

    Hallgeir

  • Pensjon og skatt

    Innsendt av: Marit

    Jeg er 50 år og lurer på beste pensjonsparing. Ønsker å trappe ned jobbing fra 60-65 år. Eier 1,5 snart nedbetalte leiligheter, bruker begge til egen bolig. Har lav gjeld og inntekt ca 1.200 000,-. Lav gjeld og høy inntekt gjør at jeg skatter mye, er interessert i å få ned skatten. Har vært selvstendig næringsdrivende med ENK siden 2012. Har innskuddspensjon 6 % i DNB. Bør jeg i tillegg spare i fond eller kjøpe utleieleilighet eller annet? Takk for råd!

    Hei

    Det er svært fornuftig å spare maks i pensjonsordningen for selvstendig næringsdrivende. Det gir deg et skattefradrag på nærmere 50 %. Neste år øker maksgrensen til 7 %. Pass på at banken justerer opp månedlig trekkbeløp slik at du sparer maks innenfor denne ordningen. Min erfaring er at ikke alle banker er like "på" når det gjelder at kundene faktisk sparer inntil maksbeløpet. Da må du fylle på innen mars påfølgende år.

    I tillegg ville jeg spart i IPS, såframt du kan binde pengene til pensjon, som følge av at du sannsynligvis betaler formuesskatt. IPS-innskudd er fritatt for denne skatten. Utover dette ville jeg nok spart i fond via aksjesparekonto. Brede indeksfond, men muligens tatt ned risikoen noe fra fylte 55 år. For all del, å investere i sekundærbolig kan være fornuftig, spesielt hvis man er i stand til å legge inn noe egeninnsats i oppussing etc og kan fradragsføre kostnadene, men det er ikke lenger særlig formuesrabatt på denne spareformen vs f eks fondssparing, og man er prisgitt stabil leieinntekt og lav turnover. Mer plunder, med andre ord, og man kan ikke lenger basere regnestykkene på at markedet skal stige 5-10 % årlig fremover.


    Hallgeir

  • aksjefond

    Innsendt av: D

    Hei! Jeg sparer i flere aksjefond og har "tapt" hele spareinnskuddet for 2018. Jeg blir pensjonist om 3 år. Bør jeg revurdere aksjefond som spareform? Tror du aksjefond kommer til å stige i 2019?

    Hei!

    Jeg tror 2019 kan bli et utfordrende år for de fleste som sparer i aksjer, men ser ikke for meg et voldsomt krakk. Etter mange års vekst, er det ikke unaturlig med korreksjoner. Men svarer på ditt spørsmål avhenger blant annet av din totale pensjon/sparebeholdning og hvordan den er plassert. Husk at folketrygden nærmest er å betrakte som en statsobligasjon risikomessig, og heller ikke jobbpensjonen pleier å ha en høy risiko når man nærmer seg pensjonsalder. Så det er i så fall delen som er din private sparing, som er mest utsatt for børssvingninger. Det er ikke unaturlig å ta ned risikoen når du nærmer deg uttak, men hvorvidt det gjelder for deg, avhenger jo av når du faktisk skal ta ut pengene. Skjer det allerede om tre år, eller skjer det for eksempel når jobbpensjonen opphører, som for mange er 10-15 år etter oppnådd pensjonsalder. I så fall kan du leve med høyere risiko på din private sparing enda noen år

    Hallgeir

  • Fradrag

    Innsendt av: Ukjent

    Kan man foere fradrag fra inntill 3 aar tilbake i tid?

    Hei

    Ja. Det er også blitt enklere å rette opp dette i Altinn. La oss si at du hadde krav på pendlerfradrag på 10 000 kroner som du ikke fikk tatt med i skattemeldingen for 2017. Da kan du selv gå inn i Altinn og korrigere skattemeldingen din for denne fradragsposten selv om leveringsfristen gikk ut forlengst. Denne muligheten har du i tre år etter leveringsfristen for skattemeldingen.

    Hallgeir

  • Anbefaler du å selge og spare i høyrentekonto?

    Innsendt av: Sparer

    Har omtrent 330.000 i aksjefond, først og fremst indeksfond, både Norge og globalt, samt litt i fremvoksende markeder. Ville du anbefalt å selge og heller sette pengene i høyrentekonto, slik situasjonen er nå, og så heller kjøpe fond igjen senere? Har langt perspektiv, minst 15 år. Sparer ca 6000 i måneden fordelt på barn og pensjon.

    Hei!

    Nei. Tid, ikke timing, er det viktigste for å få meravkastning i aksjemarkedet for vanlige fondssparere. Hvis du skal være en mer aktiv fondssparer, må du time både kjøp og salg riktig, dvs at du også må inn i markedet på "riktig" tidspunkt. Dette er noe selv proffene sliter med, og jeg vil ikke anbefale det som strategi for folk flest. Med mindre du uansett ønsker å selge deg ut det neste året eller halvåret. Da kan utsiktene til et ruglete halvår (selv om ingen vet om vi vil få en videre korreksjon) være nok til å fremskynde salget for å trygge en evt gevinst. Men jeg mener man skal ha et svært pessimistisk markedssyn for å følge den strategien om man, som deg, har et perspektiv på 15 år+.

    Men man kan uansett se om man er riktig allokert i porteføljen. Har f eks den store oppgangen de siste fem årene ført til at man nå er overvektet i f eks vekst-fond? Skal man ta ned risikoen ned litt slik at den samsvarer med den man hadde da man startet sparingen? Men dette er en type vurdering som man uansett bør ta, uavhengig av nervøsiteten i markedet. Har man derimot satt de fleste pengene i brede indeksfond, er det ikke like relevant.


    Hallgeir