STORFORNØYDE: Beate Engelschiøn og Kristin Skaug jobbet begge hardt i fjor med å informere og engasjere kvinner som ville spare i aksjer, og nå har de fått lønn for strevet.
STORFORNØYDE: Beate Engelschiøn og Kristin Skaug jobbet begge hardt i fjor med å informere og engasjere kvinner som ville spare i aksjer, og nå har de fått lønn for strevet.
Foto: Siv Dolmen/NTB scanpix

Rekordmange nye kvinnelige aksjonærer i fjor

Antall nye aksje- og egenkapitaleiere firedoblet seg fra 2018 til 2019, og på høsten strømmet spesielt mange kvinner til børsen. DNBs #huninvesterer-kampanje og egne Facebook-grupper for kvinner kan være blant forklaringene til oppgangen.

I fjor skrev Dine Penger flere artikler (se lenker i bunnen) om at det virket som om interessen for aksjesparing var sterkt oppadstigende her til lands, og spesielt blant unge kvinner.

Vi slet imidlertid med å finne noen konkrete tall på at dette var noe mer enn en trend i sosiale medier. Men denne uken kom det statistikk fra AksjeNorge som viser at det var rekordmange nye aksjonærer i 2019.

– Det var faktisk en firedobling i antall nye privatpersoner som kjøpte børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis sammenlignet med 2018, forteller en entusiastisk daglig leder i AksjeNorge, Kristin Skaug.

For å sette tallet litt i perspektiv; I Norge er det rett i underkant av 385.000  privatpersoner som har investert i børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis. Hvert år har det vanligvis vært et jevnt tilsig av nye aksjonærer, og tallet har svingt mellom 1000 og 6000. Men i 2019 var det totalt mer enn 21.821 nye investorer. På de om lag tyve årene denne statistikken har eksistert, har det aldri vært så stor endring.

Tallet på nye kvinnelige aksjonærer har vanligvis vært maks 1000, men her så man mer enn en firedobling i fjor. Nærmere bestemt kjøpte 5500 kvinner aksjer eller egenkapitalbevis i løpet av fjoråret, og den virkelig store boosten blant kvinnene kom på høsten i fjor. I fjerde kvartal var det faktisk nesten like mange nye kvinner (3874) som menn (4335) på børs.

TRADISJONSRIKE LOKALER: Kristin Skaug og AksjeNorge har kontorplasser i selveste Oslo Børs – en bygning som for øvrig fylte 200 år i 2019.
TRADISJONSRIKE LOKALER: Kristin Skaug og AksjeNorge har kontorplasser i selveste Oslo Børs – en bygning som for øvrig fylte 200 år i 2019.
Foto: Siv Dolmen

Skaug har klare oppfatning om årsakene til økningen. Hennes egen organisasjon og flere andre har drevet aktivt informasjonsarbeid, og har blant annet arrangert egne kvinnekvelder med lange ventelister. Det har også blitt startet flere Facebook-grupper om økonomi rettet mot kvinner.

– I disse «mannefri» sonene har kvinnene turt å spørre og prate om økonomi og sparing. Videre har også dere i mediene skrevet om temaet og fått frem nye rollemodeller for kvinner innen økonomi. I tillegg har kanskje finansbransjen blitt flinkere til å snakke folkelig, sier Skaug.

Skaug underslår heller ikke det faktum at nordmenn med den nye pensjonsreformen har blitt klar over at de selv må ta et større ansvar for egen pensjonssparing.

Til sist peker Skaug på at det er sannsynlig at mange av de nye kvinnene som fant veien til børsen i fjor høst, har blitt inspirert av DNBs kampanje #huninvesterer, som kom i samme periode.

– Det at DNB la så mye penger på bordet for å få i gang denne kampanjen kan nok også ha påvirket menn i positiv retning, tror Skaug, og peker på at tallene viser at også menn strømmet til aksjemarkedet i mye større grad enn tidligere.

Hos DNB Markets merket de også effekten av sparetrenden og sin egen kampanje i fjor. Totalt gjennom året hadde de en økning av handlende aksjekunder på 10 prosent.

– #huninvesterer ble satt i gang i september, og vi ser at spesielt kvinner er blitt mer interesserte i å investere i enkeltaksjer. Andelen kvinner som handler aksjer har økt vesentlig siden kampanjen startet, forteller Leder aksjehandel på internett, Bård Kittelsrud, i DNB Markets.

Han legger til at interessen hos menn også økte, men vil ikke konkludere med om det var et godt marked som økte interessen hos dem, eller informasjon gjennom blant annet nevnte kampanje.

EVENTLOKALE: Beate Engelschiøn i  workspacen DHUB i Sandefjord der hun i fjor holdt ett av flere  økonomi-eventer for kvinner.
EVENTLOKALE: Beate Engelschiøn i  workspacen DHUB i Sandefjord der hun i fjor holdt ett av flere  økonomi-eventer for kvinner.
Foto: Siv Dolmen

Beate Engelschiøn er en av administratorene bak Moneypenny Norge, en lukket Facebook-side for kvinner om sparing og personlig økonomi. Gruppen har fått over 11.500 medlemmer på under ett år, og Engelschiøn har også arrangert flere økonomiarrangementer for kvinner siden gruppen ble opprettet.

Hun synes det er veldig gledelig å se at flere kvinner har begynt å investere, og også har begynt å kjøpe enkeltaksjer.

– Nå har ballen begynt å rulle, og jeg tror dette betyr at vi er på vei til å kunne tette kapitalgapet mellom kvinner og menn, sier Engelschiøn.

Tilbakemeldingene fra Moneypennys medlemmer forteller Engelschiøn at kvinner lenge har ønsket å investere, men at de ikke har visst hvordan de skulle gripe det an.

– Dette viser at når man henvender seg direkte til kvinner både med Facebook-grupper og arrangementer, så tilegner kvinner seg kunnskapen de trenger for å investere, sier Engelschiøn, og fortsetter:

– Mange sier til meg at de føler et behov for trygghet, og at de lettere tør å stille de «dumme» spørsmålene når de er blant likemenn.

Engelschiøn tror også at kvinner har følt et behov for nøytrale steder å finne informasjon, og at de kanskje har tenkt at de i banken kan bli lurt eller presset til noe. Moneypenny-administratoren sier videre at hun tror at bankene endelig har forstått at de har vært for dårlige til å henvende seg til kvinner.

– DNB har nok truffet veldig med #huninvesterer-kampanjen. Før har det fra finansbransjen vært for mye snakk om blant annet risiko – i tillegg til at man har operert med for mange vanskelige ord og begreper – og dette appellerer ikke til kvinner.

Til sist tror Engelschiøn at sparetrenden også henger sammen med et økende klima- og miljøfokus i samfunnet.

– Det å være opptatt av sparing og mindre forbruk henger jo godt sammen med et ønske om å være bærekraftig.

Noe annet interessant med fjorårets aksjonærtall er at en stor andel, faktisk så mye som 52 prosent, av de nye investorene er under 39 år.

– Det har vært mest vanlig at gruppen med nye aksjonærer består av folk i 50-60-årene som har arvet penger. Men dette tyder altså på at folk setter sparepengene sine i aksjer, sier Skaug, og legger til:

– Avslutningsvis er det viktig for meg å si at AksjeNorge ikke har som målsetting at flest mulig nordmenn skal investere i aksjer. Men det som er viktig, er at de har kunnskap om hva annet de kan gjøre med pengene sine enn å sette dem på konto.

Prøv Dine Penger+ i én måned for kun 1 krone! Trykk her for å gå til tilbud.


Ida vil få flere kvinner hektet på aksjer

LITE INFORMASJON: Da Aksjekaffe-initiativtager Ida Bergitte Andersen Hundvebakke bestemte seg for å begynne å spare i aksjer, syntes hun det var vanskelig å finne frem til informasjon om hvordan hun skulle gå frem.
LITE INFORMASJON: Da Aksjekaffe-initiativtager Ida Bergitte Andersen Hundvebakke bestemte seg for å begynne å spare i aksjer, syntes hun det var vanskelig å finne frem til informasjon om hvordan hun skulle gå frem.
Foto: Siv Dolmen

Fond og aksjer er fortsatt kraftig mannsdominert. Møt tre damer som vil endre på dette. Les saken her!

Bitt av sparebasillen

Jenny Lund har alltid vært en sparer, men sparesnakk i sosiale medier har gitt ny boost til sparingen. Gjerrigknark-Rune Nikolaisen er gammel i gamet, mens Alf Jørgen Schnell nekter å kaste seg på trenden. Les saken her!

Lise sparer 350.000 kroner i året

SPARSOMMELIG: Det er ikke mange som kan skryte av å sitte med en nedbetalt Oslo vest-leilighet som 31-åring. Det kan Pengesnakk-blogger Lise Vermelid Kristoffersen, her avbildet sammen med mannen Tom og sønnen Emrik (2).
SPARSOMMELIG: Det er ikke mange som kan skryte av å sitte med en nedbetalt Oslo vest-leilighet som 31-åring. Det kan Pengesnakk-blogger Lise Vermelid Kristoffersen, her avbildet sammen med mannen Tom og sønnen Emrik (2).
Foto: Siv Dolmen
Lise Vermelid Kristoffersen skal bli økonomisk uavhengig før hun er 40 år. For Eivind Berg ble en Playstation en dyrekjøpt erfaring, mens for Kjersti Grønseth har det gått sport i å spise billig. Møt de tre pengebloggerne her. Les saken her!