DØENDE STRATEGI: Når aksjemarkedet og rentemarkedet beveger seg i utakt, sørger en 60/40-strategi for diversifisering. Den effekten er svakere nå enn den var for noen år siden, mener Bank of America-analytikerne. 
DØENDE STRATEGI: Når aksjemarkedet og rentemarkedet beveger seg i utakt, sørger en 60/40-strategi for diversifisering. Den effekten er svakere nå enn den var for noen år siden, mener Bank of America-analytikerne. 
Foto: Stan Honda, AFP

Storbank tror du snart må skrote klassisk investeringsregel

Bank of America peker på at over 1000 selskaper nå betaler ut mer i utbytte enn man får i direkteavkastning ved å sitte på vanlige rentepapirer.

Det er gode grunner til å revurdere posisjonen rentepapirer har i porteføljen din. Det skriver Bank of America Securities-analytikerne Derek Harris og Jared Woodard i et notat. 

– Forholdet mellom aksjer og obligasjoner er i endring. Det gjør at vi reiser spørsmålet «er 60/40-regelen død?». 

Denne har stått sterkt blant investorer i en årrekke, spesielt i USA, men er nå mindre gyldig enn noen gang tidligere, ifølge amerikanerne. 

– 60/40 kan ha blomstret på 2000- og 2010-tallet, men kommer ikke til å overleve 2020-årene, spår Woodard og Harris.

Regelen bygger på at man i størst grad (60 prosent) skal være eksponert mot aksjemarkedet, som over tid har vist seg å gi best avkastning, men at en solid andel av sparepengene bør være investert i ulike rentepapirer, som statsobligasjoner, fordi de bærer mindre risiko. 

Men forholdet mellom aksjer og obligasjoner har endret seg, skriver Harris og Woodard.

En verdensøkonomi med svak vekst og lave renter har sørget for større appetitt for trygge havner, påpeker analytikerne. Hittil i år er 208 milliarder dollar trukket ut av aksjefond, mens rentefond på sin side har vokst med 339 milliarder.

– Nå kjøper investorer aksjer for å oppnå kortsiktig avkastning og obligasjoner for å ta del i prisstigninger, skriver Harris og Woodard. 

Effekten av at flere kjøper seg inn i et rentepapir, er at direkteavkastningen (yielden) dette gir, faller. 

Denne utviklingen har ført til at 1100 globale aksjer nå betaler mer i utbytte enn man får i direkteavkastning fra statsobligasjoner, viser Bank of America-notatet.

Så skal man bare droppe rentepapirer til fordel for stødige utbytteaksjer? Kanskje ikke helt ennå, ifølge Harris og Woodard. Men en mulig boom i det amerikanske boligmarkedet, overdreven lønnsvekst og potensielle pengepolitiske grep fra president Trump kan komme til å sørge for at det blir smertefullt å sitte på obligasjoner i fremtiden, mener de. 

Bank of America Securities peker derfor på et par alternativer, deriblant å kjøpe aksjer som betaler solid utbytte og som tilhører «utbombede» sykliske sektorer. Disse vil sannsynligvis klare seg greit hvis børsene raser, siden et nedsalg fører til at investorer selger det de eier, ikke det de ikke eier, som finans-, industri, og materialaksjer, heter det i rapporten. 

Merk: Analytikerne gjør leserne oppmerksomme på at Bank of America kan ha en interessekonflikt som påvirker objektiviteten i rapporten.   

IKKE LENGER 60/40: Oljefondet, her ved avtroppende leder Yngve Slyngstad, har de siste 25 årene gått fra 0 til 70 prosent aksjeandel. Fra 2007 til 2017 var det en tilnærmet 60/40-modell som rådet. 
IKKE LENGER 60/40: Oljefondet, her ved avtroppende leder Yngve Slyngstad, har de siste 25 årene gått fra 0 til 70 prosent aksjeandel. Fra 2007 til 2017 var det en tilnærmet 60/40-modell som rådet. 
Foto: Ørn E. Borgen, NTB scanpix

I Norge har 60/40-fordelingen stått sterkt i Statens pensjonsfond. I en årrekke hadde Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som oljefondet, en lignende profil, inntil aksjeandelen ble oppjustert til 70 prosent for et par år siden. 

I statens pensjonsfond Norge investerer Folketrygdfondet med utgangspunkt i en referanseindeks som består av 60 prosent aksjer og 40 prosent obligasjoner. 

Det er også flere kombinasjonsfond med en 60/40-fordeling i det norske markedet. Ett av dem er KLP Lang Horisont. 

– Risikomessig tenker vi på dette som et aksjefond med lavere risiko enn et vanlig aksjefond, sier Ståle Øknses, direktør for forretningsutvikling i KLP. 

Han forteller at KLP ikke har noen formening om hvor lenge 60/40 vil være en fornuftig strategi og viser til fondets avkastning. Den har vært marginalt dårligere enn indeks de siste fem årene. 

I Nordnet er ikke spareøkonom Bjørn Erik Sættem i tvil om at en 60/40-fordeling er altfor konservativ i mange tilfeller. 

– Det er rekordlav forventet avkastning i rentepapirer nå. Det er jo et argument for å redusere renteandelen i spesielt pensjonsporteføljer, sier han. 

Sættem skrev i fjor et innlegg basert på egne utregninger for ulike spareprofiler med aksjer og renter. Overskriften levner liten tvil om hva konklusjonen ble: «100 prosent aksjer til du dør». 

SPAREØKONOM: Bjørn Erik Sættem i Nordnet.
SPAREØKONOM: Bjørn Erik Sættem i Nordnet.
Foto: Jonas Björkhag

– Et problem med en 60/40- eller 50/50-fordeling er at nesten all risiko kommer fra aksjedelen, men det man helst vil ha er at rente- og aksjedelen er i risikobalanse. Én løsning er jo å stokke om, så man har en kraftig overvekt av rentepapirer, men da får du altfor lav avkastning, sier Sættem.

– Det var som et svar på denne problematikken at vi i fjor lanserte Nordnet Smarte Porteføljer, Nordens første risikoparitetsfond for privatmarkedet. Her girer vi opp rentedelen og så sper vi i tillegg på med nye aktivaklasser som råvarer og børsnotert eiendom. 

Men hva med å gjøre som Bank of America-analytikerne anbefaler, og bytte ut rentepapirer med utbytteaksjer? 

Nordnets spareøkonom har i alle fall registrert at å satse på utbytteaksjer er en trend de ser nå.

– Det er lansert flere nye utbyttefond og interessen er økende. Det er naturlig, i og med at vi befinner oss i slutten av en syklus. Da er det vanlig at investorer strømmer mot defensive aksjer, og disse kjennetegnes gjerne av at de betaler høyt utbytte, sier Sættem. 


Slik ville ekspertene investert 100.000 kr nå

AksjeNorge-lederen hadde satt halvparten av pengene i noe fondsforvalter Jan Petter Sissener er prinsippmotstander av. Slik ville fem eksperter og én menigmann investert 100.000 kroner nå. Les saken her!

17 gode bilkjøp nå

Foto: Siv Dolmen/Eivind Senneset

Elbil eller fossilbil? Luksus eller fornuft? Dette er bilene fire eksperter mener du bør kjøpe nå – hvis du ikke heller vil vente på det nordmenn helst vil ha; elektriske biler i «folke-SUV»-klassen. Les saken her!

Lise (31) sparer 350.000 kroner i året

Foto: Siv Dolmen

Lise Vermelid Kristoffersen skal bli økonomisk uavhengig før hun er 40 år. For Eivind Berg ble en Playstation en dyrekjøpt erfaring, mens for Kjersti Grønseth har det gått sport i å spise billig. Møt de tre pengebloggerne her. Les saken