KUTTER IGJEN: Et aktivt forvaltet indeksfond fra DNB som tidligere hadde årlige avgifter på 1,5 prosent av sparebeløpet, vil nå bli 0,3 prosentpoeng billigere. 
KUTTER IGJEN: Et aktivt forvaltet indeksfond fra DNB som tidligere hadde årlige avgifter på 1,5 prosent av sparebeløpet, vil nå bli 0,3 prosentpoeng billigere. 
Foto: Ints Kalnins, Reuters

DNB kutter fondsprisene igjen

For andre gang på ett år gjør DNB fondssparing billigere. Men måten de gjør det på, imponerer ikke alle. Sbanken frykter for konsekvensene.

Den pensjonerte bankmannen Jørund Vandvik synes DNB har tydd til et ufint trekk.

– Dette går utover de mindre selskapene. Når man er Norges største aktør, mener jeg man bør være litt forsiktig med måten man svarer på, gitt den dominerende stillingen DNB har. Markedet bør ha ulike aktører med ulik tilnærming, sier han.

Vandvik har 18 års fartstid i Nordea, blant annet som sjef for Nordea Liv, og tidligere i det som i dag heter Sbanken.

NYTTÅRSTILBUD: Halv pris på Dine Penger+ i 1 år!

TJENER MINDRE PÅ FOND: Sammenlignet med ett år siden, er det blitt betydelig mindre lønnsomt for DNB å selge fond. Nå er volum ekstra viktig. 
TJENER MINDRE PÅ FOND: Sammenlignet med ett år siden, er det blitt betydelig mindre lønnsomt for DNB å selge fond. Nå er volum ekstra viktig. 
Foto: DNB

Bakgrunnen for reaksjonen er DNBs nye andelsklasse for aktivt forvaltede fond. Denne har lavere priser. Eksempelvis vil det populære DNB Teknologi gå fra å ha årlige kostnader på 1,5 prosent til 1,2 prosent av investeringen.

– Det vi gjør nå er først og fremst å kutte prisene, samtidig som vi gjør en endring i distribusjonsleddet, sier Håkon Hansen, konserndirektør for formuesforvaltning i DNB. 

Han svarer på kritikken fra Vandvik ved å vise til det omfattende EU-direktivet Mifid 2, som retter seg mot finansmarkedene.

– Vi mener dette er en helt nødvendig tilpasning. I tillegg er vi mer opptatt av at kundene våre får lavere priser enn at enkelte konkurrenter kan få lavere inntjening. 

LES OGSÅ: 23 gullaksjer for 2020 (+)

Når man kjøper fondsandeler, betaler man en årlig avgift som enkelt forklart kan deles i to: Det som går til de som forvalter fondet og det som går til de som tilbyr det til deg som kunde.

I dag har DNB en 50/50-modell. Det vil si at dersom du investerer i DNB Teknologi på en annen plattform, får både DNB og distributøren med plattformen hvert år 0,75 prosent av investeringen din.

Dette endres nå. DNB har bestemt at deres plattformavgift skal ligge på inntil 0,15 prosent – for alle fond og alle distributører. For aktive fond utgjør det et betydelig kutt fra dagens nivå.

GJØR MER SELV: Gjennom eksempelvis Spare-appen, er det i dag langt enklere å handle fond selv enn det var for ti år siden. Derfor er det naturlig å endre prismodellen, sier DNB.
GJØR MER SELV: Gjennom eksempelvis Spare-appen, er det i dag langt enklere å handle fond selv enn det var for ti år siden. Derfor er det naturlig å endre prismodellen, sier DNB.
Foto: DNB

– I dag gjør kunden jobben selv i langt større grad enn tidligere, for eksempel ved å investere via Spare-appen. Og når distribusjonen er blitt billigere og mer effektiv, er det både naturlig og rettferdig at kunden får dette rimeligere enn tidligere, sier Håkon Hansen.

Samtidig skrur DNB opp prisen for forvaltningen av fondet. For DNB Teknologi sin del kommer den på 1,05 prosent i året.

Det betyr at kundene samlet sett får billigere aktivt forvaltede fond. Samtidig betyr det at uavhengige fondsdistributører, det vil si aktører som selv ikke forvalter egne fond, men som selger andres fond via sin plattform, må betale mer for å kunne tilby DNBs fond.

Sbanken er en slik aktør. De lot sine intensjoner høre da de i fjor sommer annonserte at de kuttet prisene på 400 fond ved å la den såkalte returprovisjonen, det vil si det fondsleverandørene betaler til fondsdistributørene, gå rett til kunden.

LES OGSÅ: Slik tar du en helsesjekk på økonomien (+)

Sbanken har vært tydelig på at grepet gjorde kraftige innhugg i marginene for fondsdistribusjon. Derfor vil en betydelig høyere innkjøpspris på DNB-fond virkelig skape vansker, forteller kommunikasjonssjef Kristian Fredheim.

– Det gjør det tilnærmet umulig for oss å drive lønnsom fondsdistribusjon og samtidig være konkurransedyktige. Gjennomføres dette, har vi tilnærmet ingen incentiver igjen for å opprettholde vår modell, sier han. 

– I så fall må det vel anses som et smart trekk? 

BEKYMRET: Kristian Fredheim, kommunikasjonssjef i Sbanken. 
BEKYMRET: Kristian Fredheim, kommunikasjonssjef i Sbanken. 
Foto: Sbanken

– Det kan du si, men det er ikke prisverdig. På lengre sikt tror vi dette vil svekke konkurransen i markedet, noe som går ut over forbrukerne.

DNBs Håkon Hansen er imidlertid krystallklar på at motivasjonen bak deres grep ikke er har noe med å skape vansker for konkurrenter å gjøre.

– Dette handler ikke om å gi spark på skinnleggen til Sbanken eller andre, men å etterleve Mifid 2 og å skape like forutsetninger for alle som vil selge våre fond på sin plattform eller selge sine fond på vår plattform, sier han.

– Så da er det bare en tilfeldig og heldig bieffekt at dette også vil gjøre det vanskeligere for konkurrenter?

– Jeg er ikke nødvendigvis enig i utgangspunktet, for modellen som Sbanken tok i bruk har vært brukt av alle uavhengige distributører som følge av at Mifid 2 gjør det ulovlig å ta imot returprovisjon. Det vi gjør handler om å kunne stå rakrygget og være tydelige på hva vi tar i distribusjonsleddet. 

– Dere beskriver dette som «del 2» av priskuttet fra februar i fjor. Hva kan kundene vente seg fremover? 

– Jeg tror vi tar i såpass nå at det vil komme til å roe seg en del. Men vi vet at pris og transparens er viktig i dette markedet, og da må vi også være forberedt på å kjempe for posisjonen som vi har nå, sier Håkon Hansen.