LIKER QUIZ: Tiendeklassingene Kieran Stenvik (bak f.v.), Andrea Therese Krång, Magnus Kavli og Khadishat Batalova er enige om at quiz er en motiverende måte å lære om privatøkonomi på.
LIKER QUIZ: Tiendeklassingene Kieran Stenvik (bak f.v.), Andrea Therese Krång, Magnus Kavli og Khadishat Batalova er enige om at quiz er en motiverende måte å lære om privatøkonomi på.
Foto: Hans Dalane-Hval

Nå skal det bli mer privatøkonomi på timeplanen

Med innføringen av nye læreplaner fra høsten, lover utdanningsmyndighetene at skoleelevene skal lære mer om personlig økonomi. Håpet er at mer kunnskap skal gjøre nordmenn bedre rustet til å styre unna gjeldsproblemer.

Spenningen er til å ta og føle på i klasserommet til klasse 10 B på Vøyenenga skole i Bærum.

Etter noen minutter med intens konsentrasjon om nettbrettene og spørsmålene som dukker opp på storskjermen med jevne mellomrom, utløses spenningen idet en gutt med lyse krøller vantro utbryter:

– Tredjeplass?!

Det er heller ikke noe å si på konkurranseinstinktet til jenta et par rader lenger fremme – hun har oppdaget at hennes navn står øverst på listen, og strekker armene i været.

– Brussel, here I come!

Prøv Dine Penger+ i 30 dager for kun 1 krone!

SKOLEBESØK: Fagsjef Hilde Johansen (t.v. ved tavlen) i Finans Norge er på besøk hos klasse 10 B og lærer Sara Christensen (t.h.) for å fortelle om viktigheten av å lære om privatøkonomi.
SKOLEBESØK: Fagsjef Hilde Johansen (t.v. ved tavlen) i Finans Norge er på besøk hos klasse 10 B og lærer Sara Christensen (t.h.) for å fortelle om viktigheten av å lære om privatøkonomi.
Foto: Hans Dalane-Hval

Klassen har akkurat gjennomført en øvingsrunde av «Pengequiz». Dette er en konkurranse i regi av Finans Norge, der ungdomsskoleelever lærer om personlig økonomi gjennom quizer laget i den spillbaserte læringsplattformen Kahoot.

Les mer om Pengequiz her

Det arrangeres NM 11. mars, og de to beste elevene i den klassen som går seirende ut her, får muligheten til å representere Norge i en europeisk finale i Brussel en drøy måned senere.

– Vi har brukt Kahoot en del i undervisningen tidligere, og det virker motiverende for elevene. Og så er det ganske lett å skjule at man har svart feil, for dem som ikke er så faglig sterke, forteller elevenes matematikklærer Sara Christensen.

KOMFORTABEL: Lærer Sara Christensen føler seg trygg på å undervise i privatøkonomi, og mener at det er noe man bør kunne som mattelærer.
KOMFORTABEL: Lærer Sara Christensen føler seg trygg på å undervise i privatøkonomi, og mener at det er noe man bør kunne som mattelærer.
Foto: Hans Dalane-Hval

Nesten daglig kan man lese om nordmenns enorme kreditt- og forbrukslånsgjeld, som nå er på drøye 170 milliarder kroner.

Særlig skremmende er det å lese om at mange havner i gjeldsspiralen allerede ved inngangen til voksenlivet.

I en Nordea-undersøkelse fra 2018 kom det blant annet frem at åtte prosent av dem mellom 19 og 29 år delvis «forsørger» seg selv med kortsiktig kreditt eller forbrukslån.

Mange håper at det nye gjeldsregisteret skal dempe forbrukslånsveksten, men vel så mange har pekt på at det trengs mer privatøkonomiundervisning i skolen.

Dette har tilsynelatende utdanningsmyndighetene lyttet til, for personlig økonomi har fått en tydelig plass i de nye læreplanene som skal tre i kraft fra skolestart august 2020, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner til Dine Penger:

– Det har vi klart, samtidig som vi har slanket læreplanene. Dagens læreplaner er overfylte, og det har kommet mange forslag til hva som burde inn i de nye læreplanene, forteller Sanner, som har byttet beite til Finansdepartementet siden dette intervjuet ble gjennomført.

Det har vært en klar målsetting fra regjeringen om å klare å få personlig økonomi inn i flere fag, og med jevn progresjon allerede fra fjerde trinn og opp til videregående.

Det er for øvrig ikke slik at personlig økonomi er fullstendig ikke-eksisterende i de gjeldende læreplanene heller – temaet er dekket både i matematikk og samfunnsfag på flere klassetrinn.

Men det som er nytt, er at det i de nye læreplanene er lagt enda mer vekt på at det å lære om personlig økonomi er viktig for at elevene skal mestre livene sine. Nærmere bestemt skal personlig økonomi inngå i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.

EKS-KUNNSKAPSMINISTER: Jan Tore Sanner, gikk nylig fra kunnskapsdepartementet til finansdepartementet.
EKS-KUNNSKAPSMINISTER: Jan Tore Sanner, gikk nylig fra kunnskapsdepartementet til finansdepartementet.
Foto: Marte Garmann

– Elevene skal få kompetanse som er viktig i forbindelse med styring av egen økonomi, samtidig som de kan bruke det for å bedre matematikkunnskapene sine, sier Sanner, som mener at elevene nå skal få et godt nok grunnlag til å kunne foreta gode valg på det privatøkonomiske området.

En av dem som kanskje vet mest om nordmenns økonomikunnskaper, er professor ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder Ellen Katrine Nyhus. Hun forteller at Norge faktisk har kommet ut som et av landene med høyest kunnskap om privatøkonomi i OECD-undersøkelser, men hun påpeker at man må se dette i sammenheng med hva man bør kunne.

– Og i Norge, hvor den enkelte borger har fått mer ansvar for egen pensjonssparing – og de fleste eier bolig og har lån – er også behovet for kunnskap spesielt stort, sier Nyhus, og fortsetter:

– Det som overrasket meg mest med undersøkelsen, var imidlertid at Norge kom ut som det landet med størst forskjeller mellom kjønnene når det gjaldt økonomikunnskaper.

KAN MYE: Professor Ellen K. Nyhus ved universitetet i Agder forteller at mange nordmenn kan mye om økonomi, men at behovet for kunnskap også er ekstra stort i Norge.
KAN MYE: Professor Ellen K. Nyhus ved universitetet i Agder forteller at mange nordmenn kan mye om økonomi, men at behovet for kunnskap også er ekstra stort i Norge.
Foto: Tor Erik Schrøder

Likestillingsperspektivet er derfor en grunn til at professoren mener det er viktig å få privatøkonomi inn i skolen på et tidlig tidspunkt.

– Det er viktig at begge kjønn lærer grunnleggende økonomiske begreper, slik at de kan forstå finansielle produkter og økonominyheter, sier Nyhus, og føyer til at kjønnsforskjellene er størst når det gjelder sparing og investering.

Mange finansielle beslutninger, slik som boligkjøp, tas gjerne i ganske ung alder, og Nyhus minner om at det derfor er viktig at unge voksne er godt rustet til å ta gode avgjørelser. Undersøkelser viser imidlertid at de unge kan mindre om økonomi enn de eldre.

– Når vi har spurt folk hvor de har lært om økonomi, svarer de fleste at de er selvlært. Det er altså «learning by doing», noe som sannsynligvis forklarer hvorfor de eldre kan mer, sier Nyhus.

Nyhus synes videre det er positivt om foreldre kan lære barna om økonomi, men påpeker at det er store kunnskapsforskjeller hos norske foreldre.

– Da jeg intervjuet foreldrene til 14-åringene, var det veldig forskjellig hvor mye foreldrene lærer videre – og i tillegg er det jo noen mønstre som ikke bør læres videre. Økonomisk atferd går i arv, og da trenger man å få økonomisk kunnskap fra et annet sted enn hjemmet.

Nyhus er i utgangspunktet godt fornøyd med at regjeringen nå lover mer satsing på privatøkonomi i skolen, men hun har litt betenkeligheter med at det blant annet skal dyttes inn i det store livsmestringstemaet.

– Det er jo sikkert veldig mange viktige emner som skal inn her, så bekymringen er om hvorvidt det skal bli nok plass til privatøkonomi.

Vøyenenga-elevenes lærer, Sara Christensen, sier at hun føler seg kompetent til å undervise i privatøkonomi. Men akkurat som privatøkonomi ikke er et eget fag i skolen, er det heller ikke et eget fag i lærerutdanningen.

Derfor setter nok mange matematikk- og samfunnsfaglærere pris på at nettverket og nettsiden Skolemeny ble etablert i 2015, på oppfordring fra Barne- og likestillingsdepartementet. Nettverket består av aktører som tilbyr materiell og undervisningsressurser som skolen kan benytte i undervisningen.

Det er fagsjef Hilde Johansen i Finans Norge som driver Skolemeny-siden, og hun forteller at det først og fremst er bankansatte som holder opplegg rundt om på skolen. Hun understreker imidlertid at det ikke er slik at den bankansatte overtar ansvaret for opplæringen. Læreren skal alltid være til stede, og den bankansatte skal være et supplement.

– Alt som er under Skolemeny, skal være ikke-kommersielt, forteller Johansen, og understreker at bankene ikke under noen omstendighet skal reklamere for bankens egne produkter.

Johansen sier at mange elever setter pris på å spørre om praktiske ting, for eksempel hva bankene trenger å vite når man skal ta opp lån.

– Det blir lavere terskel for å stille disse spørsmålene, dersom de bankansatte kommer ut i skolen.

Professor Ellen Nyhus sier at hun i utgangspunktet er positiv til at bankansatte kan supplere lærerne i privatøkonomiundervisningen, siden det er «bedre enn ingenting».

– Men ideelt sett synes jeg man bør etterutdanne lærerne slik at de har god nok kompetanse selv. Man kan jo for eksempel tenke seg at det er temaer det ikke vil være så interessant for bankene å lære bort, slik som for eksempel å bruke Finansportalen for å finne billigste lån eller rente.

ØKONOMIBEGREPER: Den siste måneden har matematikklærer Sara Christensen lært tiendeklassingene hva de viktigste økonomiske begrepene betyr.
ØKONOMIBEGREPER: Den siste måneden har matematikklærer Sara Christensen lært tiendeklassingene hva de viktigste økonomiske begrepene betyr.
Foto: Hans Dalane-Hval

Uavhengig av hvem som tar seg av undervisningen, er tiendeklassingene på Vøyenenga enige om at det er viktig at man lærer om privatøkonomi på skolen.

– Alle har jo penger, slår Magnus Kavli fast.

– Og dette er noe alle vet at vi kommer til å få bruk for i fremtiden – i motsetning til for eksempel algebra eller brøk, følger Khadishat Batalova opp.

Som et ledd i undervisningen har 15-åringene også satt opp budsjetter for fremtidige utgaver av seg selv, og de har blant annet søkt seg frem til gjennomsnittslønn for sine respektive drømmeyrker. De har også fått innsikt i hvor mye av lønnen som «forsvinner» rett til skatt og boliglån hver måned.

– Så nå skjønner jeg hvorfor pappa blir så glad for å få lønn hver måned, sier Andrea Therese Krång.

Tiendeklassingen er opptatt av at det ikke holder bare å lære teori om privatøkonomi, men at de må lære rent praktisk hvordan man gjør ting. Hun nevner som eksempel at hun ikke hadde visst at hun måtte søke om frikort, hvis ikke arbeidsgiveren og foreldrene hadde fortalt henne det.

– Vi lærer altfor lite om privatøkonomi på skolen, så det er viktig at man også snakker med foreldrene sine om temaet, sier Krång.

SPENT: Kine Petterson i Nav Enebakk var på forhånd spent på om det ville komme noen til privatøkonomikurset.
SPENT: Kine Petterson i Nav Enebakk var på forhånd spent på om det ville komme noen til privatøkonomikurset.
Foto: Hans Dalane-Hval

Den store, svart-hvite «skoleklokken» på veggen i herredsstyresalen i Enebakks kommunehus tikker sakte, men sikkert mot 18, og Kine Petterson sender stadig oftere forventningsfulle blikk mot døren.

– Vi er jo redde for at det ikke skal komme noen, innrømmer hun, mens kollega Terje Hammer sender et samtykkende nikk hennes vei.

Selv om mange mener det skorter på privatøkonomiopplæringen i den norske skolen, er det heldigvis aldri for sent å lære.

Denne onsdagskvelden er det innbyggerne i Enebakk som får muligheten til å friske opp kunnskapene i – eller lære noe helt nytt om – privatøkonomi på et kurs i regi av det lokale Nav-kontoret.

Petterson og Hammer jobber henholdsvis med økonomisk sosialhjelp og gjeldsrådgivning – og det er først når det har gått skikkelig nedoverbakke med økonomien, at folk ender opp hos dem og deres kolleger.

Håpet er at de, ved å holde et åpent kurs om budsjettering, sparetips og økonomiske støttetiltak, skal klare å fange opp noen før det bærer helt galt av sted med økonomien. Som Hammer uttrykker det: «Det er mange i mellomsjiktet som trenger en liten vekker.»

– Mange av dem som til slutt ender opp hos Terje, blir ikke fanget opp i Nav-systemet. De kan kanskje ha en god inntekt, men den disponible inntekten blir lav, fordi så mye går til gjeldsbetaling, sier Petterson.

Det å ta turen til Hammers kontor er for mange aller siste utvei, etter at de kanskje i årevis har fått det til å gå rundt på et vis med stadig å ta opp nye lån. Hammer tror egentlig ikke det er kunnskap og opplæring det skorter på i denne gruppen.

– De som kommer til meg, skjønner jo egentlig at det er dumt å ta opp høye lån, og at forbrukslån er dyre. Men i et forbrukssamfunn som Norge har mange et ønske om å kjøpe seg ting her og nå. Og så er det jo også sånn at samfunnet trenger at hjulene fortsetter å gå rundt, og da har man kanskje ingen interesse av at folk slutter å bruke penger, sier Hammer.

ØKONOMIRÅD: Terje Hammer har mange tips å dele etter å ha jobbet flere år som gjeldsrådgiver i Nav.
ØKONOMIRÅD: Terje Hammer har mange tips å dele etter å ha jobbet flere år som gjeldsrådgiver i Nav.
Foto: Hans Dalane-Hval

Samtidig ser gjeldsrådgiveren at dersom ungdom har foreldre som selv har hatt dårlig kontroll på økonomien, kan dårlige vaner og valg bli videreført. Hammer tror det vil være fordelaktig om norske ungdommer blir mer bevisstgjort på hva valgene deres vil ha å si, når de nærmer seg 18 år, og plutselig får muligheten til å ta opp forbrukslån selv.

– Statistikk viser forresten at nordmenn er de dårligste i Europa til å sette opp budsjett. Setter du opp budsjett? spør plutselig Hammer, og retter pekefingeren mot undertegnede.

– Jaaa ... Men så er jeg jo også Dine Penger-journalist.

– Ja, da er du én av veldig få, i hvert fall. Kanskje vi er blitt så rike at vi tenker at vi ikke trenger å gjøre det, undrer Hammer.

Mange av dem som ender opp hos gjeldsrådgiveren, er i 50-årene, og har opp gjennom mange år gravd seg dypere og dypere ned i «gjeldsgjørmen». For at Hammer skal kunne hjelpe klientene på vei med å søke om for eksempel en gjeldsordning, må han klare å få dem til å endre innstilling og levesett.

EGEN ERFARING: Arman Vestad har brukt sine egne erfaringer gjennom mange år som gjeldsrådgiver i Nav.
EGEN ERFARING: Arman Vestad har brukt sine egne erfaringer gjennom mange år som gjeldsrådgiver i Nav.
Foto: Kristoffer Sandven, iSee Communications

Arman Vestad vet bedre enn de fleste at det går an å gjøre de nødvendige endringene, og komme seg ut av en økonomisk situasjon som tilsynelatende virker håpløs. På et tidspunkt satt han med en gjeld på to millioner kroner, etter å ha levd et liv preget av rus og kriminalitet. Han kom seg gjennom gjeldsordningen, utdannet seg til sosionom og endte etter hvert opp som en vel ansett gjeldsrådgiver i Nav.

– Jeg var vant til å gjøre dårlige økonomiske valg i mange år, og trengte nok lengre tid enn mange på å omstille meg. Det at jeg klarte det, viser imidlertid at det bør være mulig for alle, sier Vestad.

De siste fem årene har Vestad jobbet med det nasjonale Nav-prosjektet iPluss, som blant annet har resultert i nettsiden iPluss.org, som skal spre kunnskap om hvordan man kan unngå økonomiske problemer ved tap av inntekt, og gjøre smartere økonomivalg. Nå har han akkurat startet i ny jobb, hvor han bistår bedrifter og banker med å utnytte potensialet som ligger i god finansiell helse hos alle.

I forbindelse med iPluss-prosjektet reiste Vestad også rundt til nærmere femti norske kommuner for å holde privatøkonomikurs for innbyggerne, i tillegg til å lære opp andre Nav-ansatte til å holde kursene selv.

– Er for liten kunnskap om økonomi en viktig årsak til at så mange nordmenn har gjeldsproblemer?

– Det er en del av utfordringen. Derfor er det veldig viktig at man får dette inn i pannebrasken på skolen – og gjerne som et eget fag, sier Vestad, som tror det er en god idé at man i første omgang får privatøkonomi inn i temaet folkehelse og livsmestring.

– Men det er også viktig at vi snakker med barna våre om penger. Det virker imidlertid som om terskelen for å gjøre det er høy, uansett om vi har mye eller lite penger, sier Vestad.
En annen utfordring, i tillegg til mangel på kunnskap, er at Norge er det Vestad kaller et «sammenligningssamfunn».

– Det er viktig å være oppmerksom på hvordan penger kan lage forskjeller på folk, og man bør snakke med barna om at det å ha på seg en ny Parajumper-jakke kan gjøre at andre kan føle seg utenfor, sier Vestad.

Et siste viktig råd fra Vestad er at vi må lære både oss selv og barna våre at det er greit å søke hjelp. Han nevner som eksempel at hvis man spør en gruppe mennesker om de ville turt å spørre naboen om å få låne penger i en vanskelig situasjon, så ville de aller fleste si at det ikke kommer på tale.

– Folk skal klare seg selv, og går heller ned med flagget til topps enn å spørre om hjelp. Og det er langt på vei enkelt å skjønne det. Det å ha økonomiske problemer er noe av det mest skambelagte vi opplever, avslutter Vestad.

KOMMER FOR SENT: Kine Petterson og Terje Hammer i Nav Enebakk ønsker at flere skal oppsøke hjelp før de økonomiske problemene har blitt for store.
KOMMER FOR SENT: Kine Petterson og Terje Hammer i Nav Enebakk ønsker at flere skal oppsøke hjelp før de økonomiske problemene har blitt for store.
Foto: Hans Dalane-Hval

Like etter klokken 18 kan Petterson i Nav Enebakk endelig koble på seg mikrofonen i herredsstyresalen. Kun tre av kommunens innbyggere har tatt turen denne kvelden, men de tre er til gjengjeld svært engasjerte, og det er ikke langt mellom spørsmålene fra første rad.

Når kunnskapen er høstet, er både kursholdere og -deltagere enige om at det er synd at privatøkonomi fortsatt er et så skam- og tabubelagt tema. Og som en av kursdeltakerne sier:

– Det at det i tillegg er så gjennomsiktig her i bygda, er nok forklaringen på at det ikke er flere her i dag.

Prøv Dine Penger+ i 30 dager for kun 1 krone!


Så mye bør du ha på bufferkontoen

Det er en myte at du trenger to-tre månedslønner på bufferkontoen, mener ekspertene. Men hvor mye bør du egentlig ha – og hvor bør pengene plasseres for å oppnå best mulig avkastning? Les saken her!

Slik sikret bonusjegerne seg «gratis» luksusreise til Australia

Mange nok kjøp av rett type dagligvarer kan gi deg gratis flyreise. Kameratene Kaspar og Henrik tok den helt ut og samlet bonuspoeng i fire måneder – før de fløy «down under» på første klasse. Les saken her!

16 ting du (kanskje) ikke visste om BSU

BSU er landets beste spareordning. Men visste du at du bør droppe BSU-sparingen enkelte år, og at noen banker lar deg sette inn 300 000 kroner på én gang i BSU 2.0? Les saken her!