INITIATIVTAGER: Svein Grindahl har engasjert seg så mye i samordnings-saken at han startet en arbeidsgruppe som jobber for å endre reglene.
INITIATIVTAGER: Svein Grindahl har engasjert seg så mye i samordnings-saken at han startet en arbeidsgruppe som jobber for å endre reglene.
Foto: Tiril Leia

Svein jobbet til han ble 70 – det taper han nesten 50.000 kroner i året på

Svein Grindahl fikk seg en real kalddusj da han fant ut hvor mye han tapte på å jobbe etter fylte 67 år.  Offentlig ansatte bør sjekke hva pensjonen blir før de fortsetter å jobbe, oppfordrer pensjonsøkonom.

Som syttiåring trådte Svein Grindahl i 2017 inn i pensjonistenes rekker, etter å ha vært ansatt i skatteetaten i Østfold i 50 år.

Grindahl hadde deltatt på informasjonsmøter for kommende pensjonister, og var dermed klar over at han ville tape noe på å fortsette å jobbe etter 67 år. Overraskelsen var imidlertid stor da han fant ut at det var snakk om nesten 50.000 kroner i tapt tjenestepensjon årlig så lenge han lever.

– I brosjyren jeg fikk fra Statens pensjonskasse (SPK), som for øvrig ble omtalt som «en av Norges beste pensjonsordninger» sto det ikke ett ord om at man risikerte å tape tjenestepensjonen ved å stå i jobb lenger, forteller Grindahl til Dine Penger.

Les også om sykepleieren Marie som mistet hele tjenestepensjonen etter å ha jobbet til hun ble 72 år (krever abonnement)

Nylig presenterte Pensjonistforbundet sin nye rapport «Samordningsfellen». Her konkluderes det med at samordningsreglene – som ble laget i forbindelse med pensjonsreformen i 2011 – har fått store økonomiske konsekvenser for Grindahl og tusenvis av andre offentlig ansatte som jobber etter at de har fylt 67 år. Dersom de gjør det, blir tjenestepensjonen gradvis lavere, og de kan til slutt ende opp med 0 i utbetalt tjenestepensjon.

Nærmere bestemt er det offentlig ansatte som er født i årene 1943 til 1953 som risikerer å miste deler av – eller hele – tjenestepensjonen, hvis de følger opp myndighetenes ønske om at folk skal stå lenger i jobb. Også årskullene 1954 til 1962 blir rammet av reglene, om enn noe mildere enn de førstnevnte.

I rapporten vises det blant annet til et regneeksempel (se nederst i artikkelen), som viser at en offentlig ansatt med 600.000 kroner i sluttlønn kan tape om lag 2,2 millioner kroner i samlet pensjon over livsløpet, dersom vedkommende fortsetter å jobbe etter 67 år.

Rapportforfatterne konkluderer med at «samordningsfellen» også kan få samfunnsøkonomiske konsekvenser, da en naturlig antagelse er at færre vil ønske å fortsette å jobbe etter 67 år pluss levealdersjusteringen (se faktaboks), dersom de er klar over at konsekvensen er tapt tjenestepensjon.

 PENSJONSSEMINAR: Pensjonistforbundet med leder Jan Davidsen (t.v.) og Senterpartiet inviterte til seminar på Stortinget om konsekvensene av samordningsreglene, med Senterpartiets Per Olaf Lundteigen (t.h.) som møteleder.
PENSJONSSEMINAR: Pensjonistforbundet med leder Jan Davidsen (t.v.) og Senterpartiet inviterte til seminar på Stortinget om konsekvensene av samordningsreglene, med Senterpartiets Per Olaf Lundteigen (t.h.) som møteleder.
Foto: Astrid Dalen

Da rapporten ble fremlagt, fortalte én av rapportforfatterne, økonomiprofessor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Innlandet, at han selv var én av dem som hadde gått i «fellen»:

– Dette er en rar sak, som man først merker når man selv får i fleisen at man ikke får den pensjonen man har forventet å få, uttalte Jensen, og la til:

– Hadde Stortinget vært oppmerksom på disse effektene, hadde de aldri vedtatt dette – så stor tillit har jeg til våre fremste tillitsvalgte. Jeg håper det går an å få snudd dette, når man får belyst konsekvensene fullt ut.

Under rapportpresentasjonen fikk de fremmøtte også høre historiene til Grindahl og 11 andre pensjonister som alle hadde gått i «samordningsfellen», og i verste fall endt opp med 0 kroner i tjenestepensjon.

Les også: Derfor bør du gå av med tidligpensjon (krever abonnement)

For Grindahls del er det slik at han ideelt sett skulle gått av med pensjon da han var 67 år og 4 måneder, siden det var da han nådde delingstallet 1 (se faktaboks nederst i artikkelen). Dersom han hadde jobbet helt til 72 år, ville han ikke fått én krone i tjenestepensjon.

Grindahl reagerer sterkt på at de berørte årskullene har innbetalt enorme summer til det offentlige gjennom mange år i arbeidslivet, og så risikerer de å ikke få noe i tjenestepensjon. Hadde de imidlertid gått over til å jobbe i det private etter 67 år, ville de omgått problemet. Grindahl vet om eksempler på at tidligere offentlige ansatte har opprettet eget foretak etter pensjonsalder, og så fakturert sin tidligere arbeidsgiver i det offentlige.

– Jeg hadde full opptjening allerede i 2011 – da pensjonsreformen trådte i kraft – etter 43 års arbeid i det offentlig. Og så settes det plutselig en strek over det, og jeg får et tap på nesten 50.000 kroner i året, sier Grindahl.

Pensjonisten er også svært misfornøyd med informasjonen han og andre i de berørte årskullene har fått fra arbeidsgivere og pensjonsleverandører om konsekvensene av samordningsreglene.

Ifølge Grindahl er det dessuten flere som har stilt spørsmål ved om samordningsreglene er i strid med paragraf 97 i Grunnloven, som sier at ingen lover kan gis tilbakevirkende kraft.

I ARBEIDSGRUPPEN: Den tidligere skattejuristen Unni Bjelland er med i Grindahls arbeidsgruppe. Her på talerstolen på seminar om Samordningsfellen.
I ARBEIDSGRUPPEN: Den tidligere skattejuristen Unni Bjelland er med i Grindahls arbeidsgruppe. Her på talerstolen på seminar om Samordningsfellen.
Foto: Astrid Dalen

For to år siden tok Svein Grindahl initiativ til en arbeidsgruppe som skulle jobbe med å få til en endring i samordningsreglene. Arbeidsgruppen består nå av syv personer, blant annet Unni Bjelland, som etterspurte tjenestepensjonen sin i en kronikk i Aftenposten.

Arbeidsgruppen jobber fortsatt iherdig opp mot politikere, og i samarbeid med arbeidstagerorganisasjoner og Pensjonistforbundet, for å nå sitt mål. Gruppen har blant annet vært i tett kontakt med representanter for Senterpartiet, og partiet fremmet også et lovforslag om samordningsreglene i 2018, som de ikke fikk gjennomslag for da det ble votert over i mars 2019.

– Jeg synes det er betenkelig og urettferdig at vi er blitt fratatt opparbeidede rettigheter, og det uten at disse nye reglene har blitt drøftet på en skikkelig måte, sier Grindahl.

Statens pensjonskasse (SPK) oppgir at de viser mulighetene som finnes og konsekvensene av dem, men understreker at det er medlemmene selv som må treffe valget. SPK begynte å informere på egne nettsider om konsekvensen av å jobbe etter fylte 67 år allerede i 2010, og hvert medlem har også tilgang til skreddersydd informasjon på Min side på spk.no.

– Eksempelvis kan du selv beregne fremtidig pensjon i en egen kalkulator. Velger du «fortsette å jobbe etter 67 år», ser du at tjenestepensjonen blir redusert, informerer Lise Løwe, som er direktør for kunde- og markedsområdet i SPK.

SPK holder flere ulike typer kurs og seminarer for tilknyttede virksomheter, og det varierer fra kurs til kurs hvor omfattende informasjonen er. Noen kurs kan for eksempel inkludere individuelle samtaler, hvor man kan beregne pensjon ut fra hvor lenge man ønsker å jobbe. Når det gjelder brosjyren Grindahl fikk, oppgir Løwe at denne er fra før 2015, og at SPK-brosjyrer kun har generell informasjon om rettigheter.

– Jeg har forståelse for at mange opplever pensjon som vanskelig å forstå. Derfor søker vi hele tiden å forbedre informasjonen vi gir, blant annet gjennom målinger av tilfredshet, oppgir Løwe.

Pensjonsøkonom Øyvind Røst i KLP forteller at de sender informasjonsbrev til personer som har fylt 67 år om konsekvenser av det å fortsatt stå i jobb.

– Du kan få lavere offentlig tjenestepensjon om du står i jobb etter 67 år. Alle som har offentlig tjenestepensjon bør derfor sjekke hva som skjer med pensjonen om de vil jobbe etter 67 år, er den klare oppfordringen fra Røst.

Pensjonsøkonomen forteller at medlemmer i KLP kan sjekke hvor mye de kan få i pensjon på forskjellige avgangstidspunkt ved å logge inn på Min Side på klp.no.

– Det viktigste for dem som vurderer å arbeide etter 67 år, er å finne ut hvordan eventuelt videre arbeid påvirker pensjonen, sier Røst.

SJEKK PENSJONEN DIN: Pensjonsøkonom Øyvind Røst i KLP anbefaler alle som i berørte aldersgrupper å gjøre beregninger av pensjonen før de tar valget om fortsatt jobbing eller pensjonering.
SJEKK PENSJONEN DIN: Pensjonsøkonom Øyvind Røst i KLP anbefaler alle som i berørte aldersgrupper å gjøre beregninger av pensjonen før de tar valget om fortsatt jobbing eller pensjonering.
Foto: KLP

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) skriver i en e-post til Dine Penger at det ikke er noen «grunn til å betvile de tallstørrelsene rapporten opererer med».

Det er imidlertid noe uenighet mellom departementet og motstanderne av de nåværende samordningsreglene, blant annet i spørsmålet om hvorvidt det er mulig å minske pensjonstapet ved å starte uttak fra alderspensjon fra folketrygden på et senere tidspunkt.

I sine beregninger legger departementet opp til samtidig uttak av tjenestepensjon og alderspensjon, mens rapportforfatterne peker på at svært mange begynner å ta ut alderspensjon på et tidligere tidspunkt enn 67 år. Grindahl begynte for eksempel å ta ut alderspensjon som 64-åring. I rapporten slås det fast at den samlede utbetalingen fra folketrygden er den samme uavhengig av uttakstidspunktet, og at tapet av tjenestepensjon på grunn av «samordningsfellen» av den grunn ikke kan kompenseres ved å ta ut folketrygden senere.

Les også: Spar smart til pensjonen – ikke for mye

Utgangspunktet til departementet er at offentlig tjenestepensjon er en bruttoordning som lover et samlet pensjonsnivå fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Dette bruttonivået skal være 66 prosent av sluttlønn for dem med full opptjening.

Departementet skriver at den enkelte selv må betale for tidlig uttak i form av lavere årlig pensjon, og at den enkelte får gevinsten med utsatt uttak i form av høyere årlig pensjon.

– Innenfor et gitt system bør det være enten eller når det gjelder fleksibilitet. Det blir feil å unnta en gruppe fra de negative sidene med fleksibel pensjon, men gi samme gruppe alle de positive sidene, uttaler ekspedisjonssjef Tomas Berg i e-posten.

Berg skriver videre at med et system hvor tjenestepensjonen ikke reduseres ved utsatt uttak, vil 1950-kullet få en samlet kompensasjonsgrad på over 90 prosent dersom de står i jobb til 73 år.

– Dette er 24 prosentpoeng høyere enn bruttogarantien, og vesentlig mer enn det man kunne oppnå i årlig pensjon før pensjonsreformen. Dagens regelverk gir disse årskullene en samlet pensjon som er høyere enn bruttogarantien på 66 prosent, dersom de utsetter uttak av pensjon til de har kompensert for effekten av levealdersjusteringen, sier Berg.

Regneeksempel

I rapporten «Samordningsfellen» presenteres et regneeksempel med en offentlig ansatt som ved pensjonstidspunktet (67+ se faktaboks) tjener 600.000, og som så fortsetter å jobbe etter dette.

Rapportforfatterne konkluderer med følgende konsekvenser for vedkommende:

  • Et tap i tjenestepensjon på 17.000 per år i arbeid
  • Hvis vedkommende arbeider lenger enn 5–6 år, blir tjenestepensjonen 0, og tapet blir 108.000 i årlig pensjon når en slutter
  • Over livsløpet gir det om lag 2,2 millioner kroner lavere samlet pensjon

 Rapporten «Samordningsfellen» er skrevet av samfunnsøkonomene Bjarne Jensen, Sindre Farstad og Ragnhild Dahl, de to sistnevnte ansatt i Pensjonistforbundet.
Rapporten «Samordningsfellen» er skrevet av samfunnsøkonomene Bjarne Jensen, Sindre Farstad og Ragnhild Dahl, de to sistnevnte ansatt i Pensjonistforbundet.


Prøv Dine Penger+ i 1 måned til 1 krone!


Så mye bør du ha på bufferkontoen

Det er en myte at man trenger to-tre månedslønner på bufferkontoen, mener ekspertene. Men hvor mye bør du egentlig ha – og hvor bør pengene plasseres for å oppnå best mulig avkastning? Les saken her!

Slik ville ekspertene investert 100.000 kroner nå

AksjeNorge-lederen hadde satt halvparten av pengene i noe fondsforvalter Jan Petter Sissener er prinsippmotstander av. Slik ville fem eksperter og én menigmann investert 100.000 kroner nå. Les saken her! 

16 ting du (kanskje) ikke visste om BSU

BSU er landets beste spareordning. Men visste du at du bør droppe BSU-sparingen enkelte år, og at noen banker lar deg sette inn 300 000 kroner på én gang i BSU 2.0? Les saken her!