KOMMER MED KRITIKK: Administrerende direktør i Revisorforeningen Per Hanstad mener de nye reglene for skatt på naturalytelser blir et mislykket forsøk på å oppnå millimeterrettferdighet.
KOMMER MED KRITIKK: Administrerende direktør i Revisorforeningen Per Hanstad mener de nye reglene for skatt på naturalytelser blir et mislykket forsøk på å oppnå millimeterrettferdighet.
Foto: Foto: Sverre Jarild

Revisorer med bredside mot regjeringen

Frustrasjon over de nye retningslinjer for skatt på ansattgoder får nå norske revisorer til å rette skarp kritikk mot regjeringen.

Lederen av Revisorforeningen, Per Hanstad, er ikke nådig når han skal beskrive Skatteetatens nye retningslinjer for skatt på ansattfordeler.

Dette er intet mindre enn en bombe for både arbeidstagerne og arbeidsgiverne. Det gir økt skatt for de ansatte og et håpløst og fordyrende byråkrati hos arbeidsgiver, sier Hanstad.

Han mener det er «totalt ubegripelig» at regjeringen lar Skattemyndighetene innføre retningslinjer som skaper et «håpløst og fordyrende byråkrati».

Ifølge Hanstad er mange av ordningene som nå skal fanges opp i skatteberegningen svært vanskelig eller umulig å verdsette.

Vilkårlighet og økte kostnader blir resultatet, uttaler administrerende direktør Per Hanstad i Revisorforeningen.

Foreningen mener reglene og tolkningen av dem er en «total avsporing» fra arbeidet med å forenkle hverdagen for norske bedrifter.

Her er eksempler foreningen trekker frem for å illustrere håpløsheten i det nye regelverket:

  • Fordelsskatt om arbeidsgiveren din har forhandlet frem lavere priser på forsikringene enn det du kunne oppnådd som privatkunde.
  • Om du som ansatt får rabatt på trening hos Sats, er fordelen skattepliktig om din arbeidsgiver har tatt initiativet til avtalen. Treningen er derimot skattefri om det er Sats som har tatt initiativet overfor arbeidsgiveren din.
  • Privat bruk av bonuspoeng opptjent gjennom jobbreiser skal innrapporteres på det tidspunkt reisen bestilles. Dersom det er langt frem til reisen skal foretas, og den i mellomtiden avbestilles, må arbeidsgiver sende endringsmelding.

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) sier at det ikke først og fremst er forenkling som er formålet med endringene.

Statssekretær i Finansdepartementet, Jørgen Næsje (Frp).
Statssekretær i Finansdepartementet, Jørgen Næsje (Frp).
Foto: Foto: Rune Kongsro

– Hensikten er å rydde opp i et regelverk som har vært utydelig og krevende å forholde seg til. Men det er også flere forenklende elementer her, som Revisorforeningen ikke nevner med ett ord: Skattereglene for fri avis har blitt enklere. Det samme gjelder reglene for overtidsmat, sier Næsje, og legger til:

– De nye reglene sikrer mer likebehandling, klarere regelverk, bedre etterlevelse og økt opptjening av trygderettigheter.

Næsje påpeker videre at forsikringer dekket av arbeidsgiver alltid har vært skattepliktig, og at det ikke kommer noen nye regler med denne veilederen.  Videre sier han at regjeringen har gjort reglene for personalrabatter og naturalytelser romsligere, og at de har økt grensene for hvor mye naturalytelser du kan motta før skatte- og rapporteringsplikten inntreffer (les mer om dette nederst i saken).

—Revisorforeningen ser dessverre problemer i stedet for løsninger. Bagatellmessige bonuspoeng blir ikke skattepliktige ifølge veilederen, og for å unngå unødig ekstraarbeid åpnes det for å bruke skjønn i unntakstilfeller der det i praksis ikke er mulig å finne ut hva fordelen utgjør for den enkelte ansatte, sier Næsje, og tilføyer;

– Det synes jeg er bra, og jeg er trygg på at skattemyndighetene vil veilede og finne gode løsninger på nye problemstillinger som dukker opp. Hensikten har altså vært å rydde opp i et regelverk som har vært utydelig og krevende å forholde seg til, og prinsippet har vært at det skal være lik behandling og like regler.

Les også: Skal du skatte ved boligsalg? (krever abonnement)

Men revisorforeningens leder sier til Dine Penger at han forstår at regjeringen føler et behov for å forsvare seg, men legger til:

– Det er åpenbart et problem når skattemyndighetene må lage 55 spørsmål og svar for å si hva de egentlig har ment å si om dette regelverket. Vi ser allerede hvilken storm av spørsmål dette kommer til å generere fra de stakkarene ute i bedriftene som prøver å finne ut av dette.

Hanstad understreker at han ikke er uenig i det prinsipielle om at når man oppnår fordeler som er knyttet til jobben man gjør, så skal det være skattepliktig.

– Men så mener man da at arbeidstagere ikke har vært flinke nok til å innrapportere disse godene, og da legger man altså ansvaret og byrden for å gjøre dette riktig over på arbeidsgiver.

Hanstad legger til at det også forventes at arbeidsgiver skal drive med «aktiv oppfølging» på dette punktet, uten at det presiseres hva som menes med dette.

– Hva menes egentlig med aktiv oppfølging? Skal arbeidsgiver gå rundt en gang i uken eller en gang i måneden og spørre de ansatte om de har kjøpt noe som skal fordelsbeskattes?

Hanstad påpeker videre at det i utgangspunktet ikke er noe problem å følge opp i de tilfellene det er arbeidsgiver som har gitt bort noe eller betalt noe, men at problemet oppstår idet en tredjepart – som et flyselskap, forsikringsselskap eller et treningsstudio – er involvert.

– Risikoen blir jo da at arbeidsgiver på grunn av økt risiko og merarbeid med dette vil bli nødt til å forby sine ansatte å benytte seg av fordeler fra en tredjepart.

Les også: Skatt på fond, aksjer og aksjesparekonto (krever abonnement)

Det var for et års tid siden det kom frem at regjeringen ønsket å endre reglene for hvordan frynsegoder skattlegges, og i de påfølgende månedene ble det skrevet mye om hva konsekvensene av dette kunne bli for arbeidstagere.

Én av de praktiske konsekvensene endringene i regelverket for skattlegging av naturalytelser var at bonuspoeng på fly i jobbsammenheng skal beskattes, og det er arbeidsgiver som skal sørge for at dette skjer. I tillegg sto blant annet en bussjåfør frem på NRK Debatten og fortalte at han måtte skatte 30.000 ekstra i året fordi han og familien hans får frikort på bussen gjennom arbeidsgiveren hans. Også frivillige som fikk gratisbilletter til festivaler de jobbet gratis på, risikerte plutselig å bli fordelsbeskattet som følge av regelendringen.

Les også: Gjelden som kutter skatten (krever abonnement)

Regjeringen fikk som følge av disse og andre eksempler mye kritikk for regelendringene for skatt på naturalytelser, og så sent som i januar i år uttalte finansminister Siv Jensen til NRK at hun var villig til å se på regelverket, nå som «det har fått utilsiktede konsekvenser».

Jensen la til at naturalytelser eller frynsegoder har vært skattepliktige hele tiden, og at regelendringene er ment å være klargjørende.

– Det vi nå gjør er å rydde opp i det og plassere ansvaret på arbeidsgiver. Grunnen til at det er viktig, er at det er et problem at mange går glipp av viktig opptjening av pensjon, sykepenger og ledighetsutbetalinger når denne formen for ytelser ikke blir innberettet som skatt, uttalte Jensen den gang til NRK.

Finansdepartementet opplyser overfor Dine Pegner at det er riktig at finansministeren har sagt at hun skulle se på utilsiktede konsekvenser av det nye regelverket for naturalytelser, og at regjeringen valgte derfor gjøre regelverket mer fleksibelt i mars i år.

Under står grepene som regjeringen valgte å gjøre:

  • Skattereglene for personalrabatter blir mer fleksible: Vilkåret om maksimal rabattsats på 50 prosent, slik at også rabatter på helt opp til 100 prosent kan gis skattefritt.
  • Verdien av personalrabatter som kan gis skattefritt, økes fra 7000 kroner til 8000 kroner.
  • For fribilletter i transportnæringen utsetter regjeringen iverksettelsen av de nye reglene til 1. juli 2019.
  • Beløpsgrensen for skattefrie gaver økes fra 1000 kroner til 2000 kroner. Denne grensen har stått uendret siden 2009.