TRAVLE: Familien Sörnskog, som består av mamma Stine, barna Athina (10) og Diana (7) og pappa Robin, i tillegg til den engelske bulldogen Bianca, har en travel hverdag, og det var til slutt Robin som fikk idéen om å betale noen for å vaske for dem.
TRAVLE: Familien Sörnskog, som består av mamma Stine, barna Athina (10) og Diana (7) og pappa Robin, i tillegg til den engelske bulldogen Bianca, har en travel hverdag, og det var til slutt Robin som fikk idéen om å betale noen for å vaske for dem.
Foto: Magnus Sandberg

Robin og Stine har vaskehjelp annenhver uke – staten «dekker» halve utgiften

Familien Vesterkjær nyter hotellfølelsen én onsdag i måneden, men det satt langt inne å skaffe vaskehjelp. Også familien Sörnskog følte på «vaskehjelp-skammen», men et skattefradrag gjorde at avgjørelsen ble lettere å ta.

I en middels stor leilighet i et rolig strøk på Solna utenfor Stockholm bor Robin Sörnskog sammen med kona Stine, døtrene Athina (10) og Diana (7) og den engelske bulldoggen Bianca.«»

Bortsett fra at alle Sörnskogarna – med unntak av yngstedatter og hund – driver med boksing på fritiden, er de en ganske så «medelsvensk» familie.

Det har imidlertid ikke stoppet dem fra å ta seg råd til å betale en vaskehjelp fra Homemaid for å vaske leiligheten deres annenhver uke.

– Foreldrene våre syntes nesten det var skamfullt – at vi hadde fått oss en «piga» som skulle vaske for oss, forteller Robin.

– Jeg har heller ikke hørt om noen av mine familiemedlemmer i Norge som har vaskehjelp. Så jeg lurer på om de tror jeg tjener veldig mye, ler Stine, som opprinnelig er norsk.

Juletilbud: Halv pris på Dine Penger+ i 1 år Trykk her for å gå til tilbud.

Selv om Stine var den i familien som hadde hovedansvaret for vaskingen, var det til slutt Robin som foreslo at de skulle begynne å betale for rengjøring.

– Vi er en veldig aktiv familie, og med travle hverdager måtte jeg ofte sette av hele søndagen til vask, forteller Stine.

Hun legger til at med denne prioriteringen må de kanskje droppe en «fika» eller to på byen, men at det er verdt det.

Så hjelper det også på at den svenske staten gir familier som Sörnskog fradrag på skatten – fordi de har vaskehjelp.

FORNØYDE MED FRADRAG: Selv om Robin og Stine Sörnskog er glade for at de har noen til å ta husvasken for seg, ville de nok ikke gjort betalt for jobben, hvis det ikke var for RUT-fradraget.
FORNØYDE MED FRADRAG: Selv om Robin og Stine Sörnskog er glade for at de har noen til å ta husvasken for seg, ville de nok ikke gjort betalt for jobben, hvis det ikke var for RUT-fradraget.
Foto: Magnus Sandberg

I 2007 innførte nemlig Sverige de såkalte RUT (rengöring, underhåll och tvätt)- og ROT (rehabilitering, ombygging og tilbygg)-fradragene, som gjør at hver voksenperson i husstanden årlig kan få 50 000 i skattefradrag for kjøp av tjenester i hjemmet.

I familien Sörnskogs tilfelle betyr fradraget i praksis at de får dekket 50 prosent av utgiftene til vaskehjelp, og at de får en drøy tusenlapp i fradrag hver måned.

Det var to hovedformål med fradraget fra svenske myndigheters side. Det ene var å få gjort noe med omfanget av det svarte arbeidet innenfor både bygg- og renholdsbransjen. Det andre var å «gjøre livspuslespillet for familier lettere» – som Andreas Åström uttrykker det.

Han er sjef for næringspolitikk og kommunikasjon i Almega, som er den svenske søsterorganisasjonen til NHO Service og Handel. Almega har vært en sterk pådriver for innføring og videreføring av RUT-fradraget i Sverige, og mer enn 12 år etter innføringen mener Åström at fradraget har hatt den effekten man forventet – og vel så det:

– Jeg vil si at resultatene har overgått våre forventninger, sier Åström.

BEDRE ENN VENTET: Sjef for næringspolitikk og kommunikasjon i Almega, Andreas Åström, sier at resultatene etter at RUT-fradraget ble innført, har overgått deres forventninger.
BEDRE ENN VENTET: Sjef for næringspolitikk og kommunikasjon i Almega, Andreas Åström, sier at resultatene etter at RUT-fradraget ble innført, har overgått deres forventninger.
Foto: Foto: Johan Jeppsson/Almega

Siden RUT-fradraget ble innført, har antallet ansatte i Almegas medlemsbedrifter gått fra noen få hundre til over 30 000. Ifølge Almega har fradraget også vist seg å være et vellykket grep for å få flere nyankomne til Sverige i arbeid, og 4000 innvandrerkvinner skal ha fått jobb i bransjen siden fradraget ble innført.

– Takket være fradraget har det blitt skapt mange flere jobber, der terskelen ikke er så høy for å komme inn i arbeidslivet – selv om det selvsagt skal være profesjonalitet også i renholdsbransjen, sier Åström.

Det finnes ennå ikke dokumentasjon på at fradraget har ført til mindre svart arbeid i svensk renholdsbransje. Men i tillegg til langt flere organiserte renholdsbedrifter peker Åström på at andelen svensker som mener svart arbeid er uakseptabelt, økte fra 20 prosent i 2006 til 47 prosent i 2012.

ROLIG STUND: Innimellom jobb, skole og fotballtreninger er det godt for familien Vesterkjær, bestående av pappa Rune, mamma Merete og guttene Isak (13), Daniel (10) og Markus (7), å samles rundt middagsbordet.
ROLIG STUND: Innimellom jobb, skole og fotballtreninger er det godt for familien Vesterkjær, bestående av pappa Rune, mamma Merete og guttene Isak (13), Daniel (10) og Markus (7), å samles rundt middagsbordet.
Foto: Hans Dalane-Hval

På Rykkinn i Bærum kommune bor familien Vesterkjær. At tre fotballspillende gutter i alderen syv til tretten år bor her, er ikke lett å avsløre når man kommer inn i familiens nybygde entré. Mangelen på skitne klær, sekker, leker og sportsutstyr skyldes nok delvis strukturerte familiemedlemmer og velfungerende oppbevaringssystemer, men familien Vesterkjær har også et annet ess i ermet – de har vaskehjelp.

– Det satt langt inne å betale noen for å vaske, og det var også uvant for oss i starten, innrømmer mamma Merete, før hun legger til:

– Men etter prøvevasken var vi solgt.

Én dag i måneden i snart to år har det vært ekstra deilig å gå inn døren hjemme for Merete og mannen Rune. Da har vaskehjelpen fra rengjøringsbyrået Freska brukt tre og en halv time av dagen på å shine opp huset deres. Familiens faste og dyktige vaskehjelp vasker bad, kjøkken og gulv, hun rydder hvis ikke familien har gjort godt nok «forarbeid», og det har også hendt at hun har brettet sammen tøy hun har funnet på sin ferd gjennom huset.

Rune sier at han kjenner på «hotellfølelsen» når han kommer hjem, etter at vaskehjelpen har vært der.

– Dette er noe vi fint kunne klart selv, men det er et gode vi har unnet oss, forklarer Rune.

– Jeg har jo lyst til å ha en viss standard i huset, men har følt på en del motarbeiding. Unge gutter genererer rot, og sånn skal det vel også være – det er mye gymbager og sekker som skal ut og inn. Men med vaskehjelpen har det blitt lettere å vedlikeholde, legger Merete til.

For Rune og Merete handler ikke det å ha vaskehjelp så mye om det å få mer tid – selv om dagene deres er fylt opp med jobb og oppfølging av tre gutter både på skole og fotballbane. Og vaskehjelpen fungerer heller ikke som «parterapi» for Rune og Merete, som er gift på 18. året.

– Nei, det er ikke sånn at vi har fått oss vaskehjelp for å «redde stumpene av parforholdet», ler Rune, før han legger til:

– Men det kan nok være at det tar vekk litt «hodestress» for oss.

ORDENSSANS: Også på vaskerommet til Rune og Merete er det «ordning og reda», blant annet med egne skuffer dedikert til skittentøy. Men Merete understreker at vaskehjelpen gjør at det blir lettere å vedlikeholde renholdet hjemme.
ORDENSSANS: Også på vaskerommet til Rune og Merete er det «ordning og reda», blant annet med egne skuffer dedikert til skittentøy. Men Merete understreker at vaskehjelpen gjør at det blir lettere å vedlikeholde renholdet hjemme.
Foto: Hans Dalane-Hval

Det er fortsatt ganske uvanlig i Norge å treffe det valget familien Vesterkjær har truffet – nemlig å betale for rengjøring hjemme. Ifølge en rapport som ble laget på oppdrag for skatteetaten i 2018, var det bare 8 prosent som oppga å ha kjøpt privat vaskehjelp.

I et intervju med DN TV høsten 2019 uttalte sjeføkonom i NHO Øystein Dørum at han tror flere vanlige nordmenn vil begynne å betale for hjelp i hjemmet frem mot 2030.

Det gikk ikke mange dager før professor ved Høgskolen i Kristiania Runar Døving gikk sjeføkonomens fremtidsspådommer i møte med kronikken «Herskap og tjenere» på NRK Ytring. Professoren har nemlig svært begrenset tro på at «tjenerskapet» er på vei tilbake her til lands.

I 2015 laget Døving og kollegene hans en undersøkelse der de prøvde å finne ut om det var noe hold i alle medieoppslagene om at stadig flere nordmenn betalte for tjenester i hjemmet. Én av konklusjonene var at tallene i mediene var blåst opp.

– For eksempel kunne man lese at «mange flere» hadde fått au pair, fordi antallet hadde økt fra 700 til drøyt 3000 i tidsrommet 2000 til 2013. Men fortsatt var det jo langt under én prosent av husstandene som hadde au pair, påpeker Døving.

LIKHETSTANKEGANG: Én av konklusjonene professor ved Høgskolen i Kristiania Runar Døving har trukket ut fra forskning på kjøpe av tjenester i hjemmet, er at likhetstanken står veldig sterkt i Norge.
LIKHETSTANKEGANG: Én av konklusjonene professor ved Høgskolen i Kristiania Runar Døving har trukket ut fra forskning på kjøpe av tjenester i hjemmet, er at likhetstanken står veldig sterkt i Norge.
Foto: Høgskolen i Kristiania

Noe annet Døving og kollegene bet seg merke i, var hvor liten rolle inntekt spilte når det gjaldt folks holdninger til å kjøpe tjenester i hjemmet.

– Vi syntes det var snålt at vi ikke fant et én-til-én-forhold mellom det å ha god inntekt og det å være positiv til å kjøpe tjenester i hjemmet, sier Døving, og fortsetter:

– Dette kan tyde på at det er en kulturelt betinget holdning. Det ser ut til at likhetstanken står sterkt hos nordmenn.

I tillegg til at vi nordmenn helst ikke vil ha fremmede inn i huset for å lage mat eller vaske for oss, er vi også litt for glade i å gjøre ting (vi egentlig ikke kan …) selv, mener Døving:

– Det er jo egentlig idioti at en professor som meg skal snekre badet på hytta selv, fremfor at jeg for eksempel bruker honoraret fra et foredrag til å betale en profesjonell snekker for å gjøre den jobben. I Norge gir det mer kred å være handyman enn å få en artikkel publisert i et anerkjent tidsskrift.

Døving peker også på at relativt små inntektsforskjeller i Norge gjør at det blir ganske dyrt for noen i norsk middelklasse å betale for rengjøring. Professoren tror at kombinasjonen av større inntektsforskjeller og innføring av et skattefradrag på lang sikt vil kunne endre holdninger og føre til mer kjøp av tjenester i hjemmet.

Når nordmenn faktisk går til det store skritt å betale andre for å vaske hos seg, viser det seg dessverre at mange fortsatt velger å gjøre dette svart. I allerede nevnte rapport fra skatteetaten oppga hele 29 prosent – av de åtte prosentene som sa de hadde betalt for vaskehjelp – at de hadde handlet svart.

Da familien Vesterkjær bestemte seg for ekstra «luksus» i form av vaskehjelp, var det viktig for dem at det skulle foregå i skikkelige former. For selv om Rune ikke ønsker å rette noen moraliserende pekefinger mot dem som betaler vaskehjelpen svart, så var det helt uaktuelt med noe annet enn hvit vaskehjelp for ham og kona Merete.

– Og det kan jo være at et skattefradrag kan fungere som et incentiv for flere til å ta samfunnsansvar og gjøre det på en ordentlig måte.

HJELPERE: Både store og små, sistnevnte representert ved syvåringen Markus, hjelper til når middagen skal forberedes.
HJELPERE: Både store og små, sistnevnte representert ved syvåringen Markus, hjelper til når middagen skal forberedes.
Foto: Hans Dalane-Hval

Men foreløpig har ikke dette vært et alternativ for norske myndigheter. Sommeren 2018 forsøkte regjeringen i stedet å få bukt med svart arbeid-problemet ved å gjøre det ulovlig for private å kjøpe vasketjenester av renholdsbedrifter som ikke er registrert i Arbeidstilsynets register.

Undersøkelser som er gjort, viser imidlertid at de færreste kjenner til disse nye reglene. Og videre har heller ikke Arbeidstilsynet noen mulighet til å føre tilsyn med forbrukere som kjøper vaskehjelp svart.

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne Cecilie Kaltenborn mener at politikerne nå bør vende blikket mot Sverige.

– Det er en liten revolusjon det de har fått til med skattefradraget i Sverige, og vi bør nå utrede det som er gjort i våre naboland. Vi må imidlertid gi det et forståelig navn, slik som «bistand i husstand», utforme tiltaket på vår egen måte – og ikke innrette fradraget på en slik måte at det undergraver andre målsettinger, sier Kaltenborn.

«LOOK TO SWEDEN»: Administrerende direktør i NHO Service og Handelm Anne Cecilie Kaltenborn, bør se mener norske politikere bør la seg inspirere av resultatene etter innføringen av RUT-fradrag i Sverige.
«LOOK TO SWEDEN»: Administrerende direktør i NHO Service og Handelm Anne Cecilie Kaltenborn, bør se mener norske politikere bør la seg inspirere av resultatene etter innføringen av RUT-fradrag i Sverige.
Foto: NHO

Et konkret eksempel på dette, som Kaltenborn viser til, er at de i Sverige også innførte RUT-fradrag for leksehjelp. Men i Sverige – som her hjemme – er det et prinsipp om likeverdig tilgang på skole. Man kan anta at de som befinner seg i det øvre sjiktet inntektsmessig, i større grad har råd til å betale for slike tjenester, og dette førte dermed til en svensk debatt om hva man egentlig burde bruke fradraget til.

Kaltenborn mener at dette er feller Norge bør klare å styre unna nå som våre naboland har «tatt barnesykdommene», og at man snarere bør rette fradraget inn mot hjemmerenhold, og for eksempel tjenester for eldre som bor hjemme. Hun peker på at det i Sverige allerede er mange eldre i distriktene som benytter seg av RUT-tjenestene.

– Vi tror tjenester i hjemmet bare kommer til å vokse, og med en aldrende befolkning kommer det bare til å bli et enda større behov for tjenester, sier Kaltenborn.

Blant dem vi har snakket med i forbindelse med denne saken, ser imidlertid NHO Service og Handel ut til å stå ganske ganske alene i sitt synspunkt om at det å innføre et skattefradrag er det beste man kan gjøre for å rydde opp i renholdsbransjen.

Statssekretær Sverre Vatnar (KrF) i Finansdepartementet skriver i en e-post at regjeringspartiene ikke har noe ønske om å ta etter svenskene. Han viser til tidligere utredninger som har konkludert med at skattefradrag for tjenester i hjemmet vil gi økt byråkrati, et mer komplekst skattesystem og trolig vil koste mer enn det smaker.

– Derfor ønsker vi heller å prioritere vekstfremmende skattelettelser som gir større frihet for familiene og den enkelte, uttaler Vatnar.

Departementet jobber fortsatt med å finne gode tiltak for å gjøre noe med det store omfanget av svart arbeid. Men de mener at det allerede i dag finnes tilfredsstillende ordninger for forbrukere som ønsker vaskehjelp. De viser blant annet til den årlige grensen for skatteplikt på 6000 kroner per ansatt for arbeid i hjemmet. I tillegg er norske husstander fritatt for arbeidsgiveravgift for samlede lønnsutbetalinger opptil 60 000 kroner i året, og kan benytte en forenklet rapportering for å registrere skattepliktige utbetalinger.

Arbeiderpartiet sier at det viktigste for dem er at forskjellene mellom folk ikke skal øke.

– Det å innføre belønning for dem som har råd til vaskehjelp, er ikke den veien vi ønsker å gå, skriver stortingsrepresentant for Ap i finanskomiteen Ingrid Heggø i en e-post til Dine Penger.

ØNSKER MER KUNNSKAP: Forbundsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, Anita Johansen, etterlyser en utredning om renhold i norske hjem.
ØNSKER MER KUNNSKAP: Forbundsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, Anita Johansen, etterlyser en utredning om renhold i norske hjem.
Foto: Norsk Arbeidsmandsforbund.

Heller ikke Norsk Arbeidsmandsforbund, som organiserer mange renholdsarbeidere her til lands, kjøper argumentene til NHO Service og Almega om RUT som roten til alt godt. Også de argumenterer med at den svenske RUT-modellen vil favorisere høytlønte på bekostning av lavtlønte og mennesker i en sårbar situasjon. Videre mener de at fradragsordningen har ført til nedbygging av kommunal virksomhet i Sverige, og dermed har presset folk til å benytte seg av private aktører.

Forbundet ser imidlertid at man må få bukt med utfordringene i renholdsbransjen, og ønsker blant annet en utredning om renhold i private hjem.

– Mer kunnskap er viktig for iverksetting av tiltak som kan skape en tryggere arbeidsdag for forbrukerne og de som utfører arbeidet, og sikre legitime skatteinntekter til staten, uttaler forbundsleder Anita Johansen til Dine Penger.

Er det så hold i den norske bekymringen for at et skattefradrag à la RUT vil føre til større forskjeller? Ifølge beregninger som Almega har gjort med utgangspunkt i tall fra det svenske statistiske sentralbyrået (SCB), tjente 50,8 prosent av dem som kjøpte RUT-tjenester i 2017, mindre enn 30 000 svenske kroner i måneden (en svensk gjennomsnittslønn var på knappe 35 000 kroner i 2018). Samtidig stod riktignok de høytlønte for en større andel av kjøpene målt i penger, nærmere bestemt 63 prosent.

– Det har blitt en økt spredning når det gjelder hvem som kjøper rengjøringstjenester etter at RUT-fradraget ble innført, sier Åström, og fortsetter:

– Og dessuten, hvilken annen reform som har blitt innført de siste årene, kan skilte med at den har fått 1000 flyktningkvinner ut i jobb?

FORBEREDELSER: Annenhver uke kommer vaskehjelpen fra Homemaid, og familien synes det er greit å rydde unna det verste før hun kommer.
FORBEREDELSER: Annenhver uke kommer vaskehjelpen fra Homemaid, og familien synes det er greit å rydde unna det verste før hun kommer.
Foto: Magnus Sandberg

Hos den bokseglade familien Sörnskog på Solna får vi høre at det begynner å bli mange i deres bekjentskapskrets som betaler for husvasken. De vet om eksempler på at både håndverkere og single husstander betaler for vask, og ser ikke lenger på dette som en «lyxgrej».

– Ville dere hatt vaskehjelp hvis det ikke var for at dere fikk dette fradraget?

– Nei. I hvert fall ikke på fast basis, er det kontante svaret fra Robin.

Etter halvannet år har familien Sörnskog fått et godt forhold til sin faste vaskehjelp, og de opplever at hun er stolt over jobben hun gjør.

– Det er et poeng at mange av dem som har fått vaskejobb, blant annet på grunn av RUT-fradraget, antakeligvis ville ha slitt på det svenske arbeidsmarkedet. Vår vaskehjelp er midt i 50-årene, og fra Filippinene, og det er ikke sikkert det hadde vært så lett for henne å få noe annet, sier Robin.

Juletilbud: Halv pris på Dine Penger+ i 1 år Trykk her for å gå til tilbud.

Så mye bør du ha på bufferkontoen

Det er en myte at man trenger to-tre månedslønner på bufferkontoen, mener ekspertene. Men hvor mye bør du egentlig ha – og hvor bør pengene plasseres for å oppnå best mulig avkastning? Les saken her!

Slik ville ekspertene investert 100.000 kroner nå

AksjeNorge-lederen hadde satt halvparten av pengene i noe fondsforvalter Jan Petter Sissener er prinsippmotstander av. Slik ville fem eksperter og én menigmann investert 100.000 kroner nå. Les saken her! 

16 ting du (kanskje) ikke visste om BSU

BSU er landets beste spareordning. Men visste du at du bør droppe BSU-sparingen enkelte år, og at noen banker lar deg sette inn 300 000 kroner på én gang i BSU 2.0? Les saken her!