DELER TIPS: Siw Slevigen vil dele sparemålet sitt for 2020 med mange, og deler sine beste økonomitips med dem som tar utfordringen.
DELER TIPS: Siw Slevigen vil dele sparemålet sitt for 2020 med mange, og deler sine beste økonomitips med dem som tar utfordringen.
Foto: Shutterstock/Privat

Slik når du sparemålet ditt

Siw utfordrer nordmenn til å spare 100.000 kroner i 2020

Har du et nyttårsforsett om å spare mer, kan Siw Slevigens ukentlige økonomiutfordringer både hjelpe deg med å nå sparemålet og gi deg bedre vaner. La deg også inspirere av hvordan Forbrukerfrue nådde sitt sparemål i 2019.

Det er mange som liker å starte det nye året med et nyttårsforsett av typen trene mer, spise sunnere eller spare mer penger.

SKRIV OPP: En måte å få oversikt over kjøpene sine, er å skrive dem opp – selv om det bare er snakk om en brus eller sjokolade, er rådet fra Siw Slevigen.
SKRIV OPP: En måte å få oversikt over kjøpene sine, er å skrive dem opp – selv om det bare er snakk om en brus eller sjokolade, er rådet fra Siw Slevigen.
Foto: Privat

Siw Slevigen, som blant annet står bak instagramkontoen @happy_penger og Facebook-gruppen Happy Penger, valgte seg det siste av de tre forsettene, men hun stoppet ikke der. Hennes mål for 2020 er ikke bare at hun selv skal bli bedre på sparing – i sosiale medier har hun postet utfordringen #spar100K: «1000 nordmenn skal spare 100.000 kroner på 1 år».

– Dersom man hadde satt målet til 10.000 kroner, ville det vært lettere å stadig utsette de nødvendige endringene til neste uke. Men med et større mål må man planlegge fra start av, sier Slevigen.

Se Slevigens sparetips nederst i artikkelen

Det er også bevisst at hun har satt en konkret sum som sparemål, fremfor for eksempel en prosentandel av nettoinntekten. Hun forteller at hun ofte får høre at spareevne har med inntekt å gjøre, men at hennes erfaring – etter blant annet å ha jobbet med personer med gjeldsproblemer – er at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom hvor mye man tjener, og hvor mye man klarer å spare.

– Det som er problemet er hva vi bruker penger på, og at mange av kjøpene våre er impulsive, sier Slevigen, og legger til:

– Det er heller ikke sånn at denne utfordringen ikke skal være vanskelig. Det skal kjennes ubehagelig å endre levevaner. Samtidig mener jeg at 100.000 både er en stor nok gulrot til at det er verdt å jobbe for, samtidig som det er lavt nok til at de fleste kan tenke at de kan klare det.

Hun legger til at for dem som opplever det som i overkant utfordrende å skulle klare å spare 100.000 kroner, kan man sette seg et annet og lavere mål. Det viktigste er å lære seg nye vaner.

Sparing er blitt trendy – les om flere som er truffet av sparebasillen her (krever abo.)

For å hjelpe sparerne på vei kommer Slevigen hver uke med nye tips og utfordringer. Utfordringen i uke 1 handlet om impulskjøp. Nærmere bestemt å planlegge alle kjøp minst 24 timer før. Uansett om det bare var snakk om en brusflaske eller en snusboks, skulle kjøpet være planlagt på forhånd, og skrives opp i etterkant. I uke 2 skulle man begynne å kutte småkjøpene – og heller sette av disse pengene til sparing. Da må man begynne å gjøre en reell vurdering av hvilke kjøp som gir en glede.

Alle utfordringene i januar handler om impuls- og småkjøp. Og Slevigen innrømmer glatt at hun selv har vært en sløser og impulskjøper.

– Nesten daglig kunne jeg kjøpe en kaffe eller smoothie på morgenen, og så bruke 200 kroner på lunsj, fordi jeg ikke hadde lyst på maten i kantinen. Jeg fant ut at det var mulig å spare 5000 kroner i måneden bare på frokost og lunsj!

Se tipsene til hvordan du kan prute deg til bedre boliglånsrente og forsikring (krever abo.)

Utover i året skal Slevigen gi utfordringer med utgangspunkt i nye månedstemaer, som kutt i faste kostnader og alternative inntektskilder.

For Slevigen er også følelser og relasjoner knyttet til økonomi et viktig tema, og noe hun ønsker å utfordre sparerne på. Det at man føler at man må reise på ferie fordi naboen gjør det, eller at man har problemer med å si nei til barn som har lyst på ting, kan sette en stopper for manges spareplaner.

– De aller fleste forstår fint matten i at man ikke kan bruke mer penger enn man får inn. Det er gjennomføringen av planen som er vanskelig for folk. Det er lettere å si at «Dette går ikke for meg, da trenger jeg ikke gjøre det.» Vi liker å slippe å endre oss, sier Slevigen.

Ved å endre vaner litt etter litt, håper Slevigen at det skal være mulig også for dem som aldri har klart å spare, å nå 100.000-kronersmålet. Les hvordan du kan bli med på utfordringen i faktaboksen.

Høre Pengerådet-podkastepisoden: Smart pengestyring med Forbrukerfrue

FORBRUKERFRUE: Kjersti Grønseth gir økonomitips på blogg og Instagram, og nylig startet hun også opp podkasten Forbrukerpodden.
FORBRUKERFRUE: Kjersti Grønseth gir økonomitips på blogg og Instagram, og nylig startet hun også opp podkasten Forbrukerpodden.
Foto: Siv Dolmen

I fjor tok Kjersti Grønseth – kjent fra blogg, Instagram og podkast som Forbrukerfrue – og mannen noen drastiske grep i sin egen økonomi.

De setter vanligvis av rundt tyve prosent til sparing i budsjettet sitt hver måned, fordelt på ti prosent til konkrete drømmer som reiser eller ulønnet permisjon, og ti prosent til å sikre økonomien for fremtiden. Totalt tilsvarer dette rundt 200.000 i året.

– Målet for sikre-sparingen vår er å kunne investere alt i aksjefond som langsiktig sparing, men på veien dit måtte vi kvitte oss med dyr gjeld og fylle opp en solid buffer, sier Kjersti.

Høre Pengerådet-podkastepisoden: Smart pengestyring med Forbrukerfrue

I tillegg til den jevne sparingen bestemte de seg fra høsten i fjor for å spare alt de fikk av ekstra penger inn: penger tilbake på skatten, litt av feriepengene, ekstra inntekt de tjente og halv skatt-lønnen i desember. De kuttet også forbruket med 9.000 kroner i ukene før jul, fordelt på kutt i matforbruk, klær og utstyr og lommepenger.

– Vi kaller det geriljasparing, sier Kjersti, og fortsetter:

–Det handler om å ta ekstra grep for å betale ned gjeld og bygge buffer. Spar alt du får av ekstra inntekter og sett inn en sluttspurt hvor du kutter ekstra kostnader.

Summen av den jevne sparingen og de ekstra grepene ble 213.500.

– Vi hadde også to biler, men planen var hele tiden å kvitte oss med den ene. Med salget av den bilen klarte vi å betale ned alt vi hadde av billån.

BUDSJETTMODELL: Kjersti Grønseth har laget sin egen «kake-budsjettmodell» som datteren Live hjelper til med å vise frem.
BUDSJETTMODELL: Kjersti Grønseth har laget sin egen «kake-budsjettmodell» som datteren Live hjelper til med å vise frem.
Foto: Siv Dolmen

Etter å stilt opp som case i en bildelingssak for TV2 hjelper deg, gjorde Grønseth noen utregninger på hva den andre bilen egentlig kostet dem. Med en verdi på cirka 250.000 kom hun frem til at den kostet rundt 60.000 i året med alle kostnader inkludert.

– Den andre delen av geriljasparing er å se på hvilke eiendeler du har bundet pengene dine opp i, og om du heller ønsker å frigjøre denne kapitalen fordi det har større verdi for deg, forklarer Grønseth.

Les mer om Kjersti Grønseth og «Kakemodellen» her (krever abo.)

De bestemte seg for å selge denne bilen også, og heller fylle opp bufferkontoen og investere resten av pengene i aksjefond.

– Mannen min sa på et tidspunkt i fjor: Hva om vi hadde klart å spare en halv million kroner i 2019? Når vi summerer det vi sparte og det vi fikk for å selge bilene, ble faktisk tallet på over en halv million. For oss ble det et bevis på at vi kan klare å nå utrolig høye mål – så lenge vi er villige til å gjøre alt som må til for å nå det, avslutter Grønseth.

Følg Dine Penger på Instagram!

Prøv Dine Penger+ i én måned for kun 1 krone! Trykk her for å gå til tilbud.


Ida vil få flere kvinner hektet på aksjer

LITE INFORMASJON: Da Aksjekaffe-initiativtager Ida Bergitte Andersen Hundvebakke bestemte seg for å begynne å spare i aksjer, syntes hun det var vanskelig å finne frem til informasjon om hvordan hun skulle gå frem.
LITE INFORMASJON: Da Aksjekaffe-initiativtager Ida Bergitte Andersen Hundvebakke bestemte seg for å begynne å spare i aksjer, syntes hun det var vanskelig å finne frem til informasjon om hvordan hun skulle gå frem.
Foto: Siv Dolmen

Fond og aksjer er fortsatt kraftig mannsdominert. Møt tre damer som vil endre på dette. Les saken her!

Bitt av sparebasillen

Jenny Lund har alltid vært en sparer, men sparesnakk i sosiale medier har gitt ny boost til sparingen. Gjerrigknark-Rune Nikolaisen er gammel i gamet, mens Alf Jørgen Schnell nekter å kaste seg på trenden. Les saken her!

Lise sparer 350.000 kroner i året

SPARSOMMELIG: Det er ikke mange som kan skryte av å sitte med en nedbetalt Oslo vest-leilighet som 31-åring. Det kan Pengesnakk-blogger Lise Vermelid Kristoffersen, her avbildet sammen med mannen Tom og sønnen Emrik (2).
SPARSOMMELIG: Det er ikke mange som kan skryte av å sitte med en nedbetalt Oslo vest-leilighet som 31-åring. Det kan Pengesnakk-blogger Lise Vermelid Kristoffersen, her avbildet sammen med mannen Tom og sønnen Emrik (2).
Foto: Siv Dolmen
Lise Vermelid Kristoffersen skal bli økonomisk uavhengig før hun er 40 år. For Eivind Berg ble en Playstation en dyrekjøpt erfaring, mens for Kjersti Grønseth har det gått sport i å spise billig. Møt de tre pengebloggerne her. Les saken her!