I RO: Finansminister Siv Jensen viderefører boliglånsforskriften, uten videre innskjerpelser.
I RO: Finansminister Siv Jensen viderefører boliglånsforskriften, uten videre innskjerpelser.
Foto: Frode Hansen

Regjeringen viderefører boliglånsforskriften

Det blir ikke strengere boliglånsregler fra nyttår. Dermed går finansminister Siv Jensen mot Finanstilsynets anbefaling.

Finansdepartementet har fredag fastsatt en ny boliglånsforskrift som trer i kraft fra 1. januar 2020. Kravene i den nåværende forskriften opprettholdes, opplyser departementet.

– Boliglånsforskriften virker etter hensikten, og boligmarkedet er i bedre balanse. Derfor viderefører vi boliglånsforskriften uten nye innstramminger, sier Jensen i en uttalelse.

Den nye boliglånsforskriften vil gjelde til og med 31. desember 2020. Dermed gjelder den nye forskriften for kun 12 måneder, mot 18 i den nåværende forskriften.

– Boliglånsforskriften videreføres midlertidig med en regional profil, uten nye innstramminger. Dette er i tråd med NEFs forslag, og er et svært viktig bidrag til stabilitet i ulike boligmarkeder landet rundt. Det virker fornuftig i nåværende situasjon at forskriften skal evalueres på nytt etter et år, skriver administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) i en e-post til E24.

E24+: Dette sier historien om norske boligprisfall: – Krakk er det mest vanlige

Åpner fortsatt for unntak

Som følge av at dagens boliglånsforskrift videreføres vil det fortsatt stilles krav til belåningsgrad, avdragsbetaling, bankkundenes betjeningsevne og gjeld i forhold til inntekt.

Banken kan som tidligere gjøre unntak i opptil 10 prosent av utlånsvolumene hvert kvartal, dette omtales som fleksibilitetskvoten. Unntaket er i Oslo, der kvoten er på 8 prosent.

– En uendret fleksibilitetskvote gjør at bankene fortsatt kan utøve godt bankhåndverk, for eksempel når de behandler lånesøknader fra førstegangskjøpere med god betjeningsevne uten tilstrekkelig egenkapital, sier Jensen.

Finanstilsynet ville ha innstramming

Finanstilsynet leverte i september en anbefaling om å stramme inn på boliglånsforskriften. Tilsynet forklarte dette med at de mente det er «behov for ytterligere tiltak for å dempe oppbyggingen av gjeld i sårbare husholdninger». De foreslo også å endre to av de sentrale bestemmelsene i forskriften:

Tilsynet foreslo å senke maksgrensen for låneopptak til 4,5 ganger brutto årsinntekt. I dag sier forskriften at du kan låne inntil fem ganger inntekten din. Hadde denne endringen blitt innført, måtte mange nordmenn belaget seg på mindre i boliglån.

Tilsynet foreslo også å kraftig begrense bankenes muligheter til å fravike hovedkravene i forskriften til fordel for skjønnsmessige vurderinger.

Det har vært stor uenighet om hvorvidt man skulle videreføre dagens forskrift eller om den burde strammes inn i henhold til anbefalingen fra tilsynet.

– Høringen har vist at det er bred enighet om at forskriften bør videreføres. Når varigheten nå settes til ett år, kan vi gjennomføre en helhetlig vurdering av boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften neste år, sier finansministeren.

Les også: Norges Bank går ut mot Finanstilsynets boligforslag

Bankene kan ta hensyn til BSU

Departementet varsler samtidig at bankene skal kunne ta hensyn til oppsparte midler unge har på BSU-konto ved beregning av gjeldsgraden.

«Dermed vil ikke forskriften være til hinder for at unge kan fortsette å dra nytt av den gunstige boligspareordningen etter at de har kjøpt sin første bolig», skriver departementet.

– Det er fint med en tillemping for unge med BSU. Dog hadde vi gjerne sett at man også lempet litt på egenkapitalkravet ved fastrentelån til de med høy betjeningsevne, skriver Geving i NEF.

Pressemeldingen fra regjeringen